Historielærerens pilegrimsferd - Episode 5: Et sjeldent fly, et hvitt hus og 320 000 graver.

På'n igjen! Nye severdigheter kaller!
En pilegrims dag er lang og pliktene legio!

Rusler en ned langs det mektige Capitol....

... til forsiden ...

... sitter general, og senere president, Ulysses S. Grant høyt til hest og skuer nedover The National Mall. Den strenge symmetrien gjør at han ser i strak linje rett mot sin tidligere sjef Lincolns minnesmerke i det fjerne.

Der fant jeg forresten også denne karen i sadelen på sin noe mer moderne hest. Han så ut som om han kjedet seg mer enn Grant.

I vrimmelen av store og imponerende museer langs The National Mall falt valget denne dagen på National Air and Space Museum. Dette er egentlig et todelt museum: en avdeling her, downtown DC, og en avdeling ute ved Dulles-flyplassen utenfor byen. Sistnevnte skal etter sigende være selve rosinen i pølsa, men det får bli til neste besøk....

Her henger selveste "Sprit of St. Louis"!

Denne historielæreren var imidlertid mest interessert i flysamlingen fra andre verdenskrig. Her fant han (selvsagt) de "obligatoriske", som Supermarines "Spitfire", North Americans "Mustang" og Messerschmitts "Bf 109".

Greit nok, men denne samlingen var nok litt skuffende. RAF-museet i London, som er tidligere omtalt her i denne bloggen, går langt utenpå denne nokså beskjedne samlingen. Når det er sagt skal det dog tilføyes at det er en mye større samling av fly fra andre verdenskrig ute på avdelingen ved Dulles.

En virkelig godbit hang imidlertid her i DC, en godbit som Historielæreren ikke tidligere har fått sett: det italienske jagerflyet produsert av Macchi Aeronautica: C.202 "Folgore". Det italienske flyvåpenet, Regia Aeronautica Italiana, er nok mest kjent for sin rolle under den spanske borgerkrigen og i Etiopia, men italienske flyskvadronerdeltok faktisk både i slaget om Storbritannia og på Østfronten!

Heisann! En c.202 "Folgore". "One of the best and most undervalued of fighters" i følge jagerflyveresset Clive Caldwell. Flyets store svakhet var imidlertid bestykningen.

Det japanske jagerflyet Mitsubishi "Zero" - brukt både i angrepet på Pearl Harbor og, mot slutten av krigen, i kamikaze-oppdrag.

Fra museene på The National Mall er det heller ikke så lange biten å gå bort til dette huset:

Jeg ble nesten litt overrasket over hvor nært opp til huset turister kunne komme...

... men de blir vel godt passet på, vil jeg tro.

Neste post på programmet bringer oss med Metroen under Potomac-elven, forbi "vår stasjon" Rosslyn, og til neste stasjon, som er Arlington Cemetery. Æreskirkegården ligger faktisk bare et kvarters spasertur fra hotellet vårt.

Ved stasjonen "Arlington Cemetery" dukker Metroen opp i dagen for en kort stund, før den igjen forsvinner ned under Pentagon.

Det er dimensjoner og prakt over Memorial Drive, veien opp til inngangspartiet til Arlington æreskirkegård. Den grå og buete bygningen rett frem er Women's Memorial.

Besøkssenteret, med billettsalg osv. Herfra starter de guidete rundturene.

Vi kjøpte en rundtur med disse. Du kan hoppe av og på når det passer. Praktisk, men er man normalt sprek i beina kan man også godt klare seg for egen maskin. Fordelen med disse turmobilene er at de har dyktige guider som forteller og forklarer under kjøringen.

På høyden ligger vakre Arlington House, en gang hjemmet til sørstatsgeneralen Robert E. Lee. Det vakre huset ble opprinnelig bygget av George Washingtons adoptivsønn, George Washington Parke Custis. Hans datter giftet seg med den unge løytnant Lee to år etter at han var uteksaminert fra West Point.

Robert E. Lee er en interessant og myteomspunnet skikkelse. Lee hadde utmerket seg allerede ved West Point og hadde, ved borgerkrigens start i 1861, 30 års erfaring i den amerikanske hæren.

Det var kanskje ingen overraskelse at president Lincoln vendte seg til Lee med tilbudet om å bli øverstkommanderende for unionshæren i borgerkrigen. Lee nølte imidlertid - han ville vente og se på hvilken side av gjerdet Virginia datt ned. Da det ble klart at Virginia også ville bryte ut av unionen (noe som forøvrig er forklaringen på at det i dag er 2 stk Virginia-stater), valgte Lee å være lojal mot sin stat i stedet for unionen. Ved krigens slutt var Lee blitt øverstkommanderende for sørstatshæren.

Etter nederlaget i borgerkrigen ble ikke Lee straffet, men han mistet sine borgerretter og sin eiendom, Arlington House. Det hører med til historien at det var president Gerald Ford som, først i 1975 (!), ga Robert E. Lee sitt amerikanske statsborgerskap tilbake! USAs kanskje mest kjente militære ikon var altså faktisk statsløs i 110 år.

I 1874, fire år etter Lees død, fikk han denne annerkjennelsen:

... a foe without hate;
a friend without treachery;
a soldier without cruelty;
a victor without oppression,
and a victim without murmuring.

He was a public officer without vices;
a private citizen without wrong;
a neighbour without reproach;
a Christian without hypocrisy,
and a man without guile.

He was a Caesar, without his ambition;
Frederick, without his tyranny;
Napoleon, without his selfishness,
and Washington, without his reward.

Well said, om ikke annet - og litt av en attest!

Utsikt fra vollen foran Arlington House. I forgrunnen ser vi Kennedy-gravstedet og hever vi blikket ser vi Lincoln Memorial og The National Mall, på andre siden av Potomac.

(Her anbefales på nytt å klikke på bildet og deretter på zoom-funksjonen.)

Arlington kirkegård er opp mot tre kvadratkilometer stor og avgrenses av Fort Myer, Pentagon, Potomac-elven og bebyggelsen i Arlington.

Her er over 320 000 graver.

Dreier en blikket noe mer mot høyre domineres synsfeltet av det massive Pentagon-komplekset.

Kennedy-gravstedet.

Opprinnelig var det tenkt at John F. Kennedy skulle gravlegges i hjemstaten Massachusetts, sammen med sin sønn Patrick, som døde to dager gammel i august 1963. Det fortelles imidlertid at presidenten, under et besøk på Arlington House våren 1963, skal ha gitt uttrykk for hvor vakkert han syntes dette stedet var.

Kennedy ble skutt i slutten av november 1963 og etter sigende var det forsvarsminister Robert McNamara som fremsatte forslaget om å gravlegge den døde presidenten her på Arlington. Enken, Jacqueline Kennedy, ga sin støtte til forslaget og Kennedy ble gravlagt her den 25. november 1963.

Det sier seg selv at det første gravstedet var improvisert på noen dager. Etter en tid ble det omarbeidet til den permanente konstruksjonen vi ser i dag. Senere er to av barna flyttet hit og da Jacqueline Kennedy døde i 1994 ble hun også gravlagt her.

Kennedy-gravene, med flammen.
Her ligger altså John F. Kennedy sammen med sin kone, Jacqueline og to av barna, sønnen Patrick og datteren Arabella.

President Kennedys legendariske taleskriver, Theodore Sorensen, hjalp enken Jacqueline Kennedy med utvalget av kjente Kennedy-sitater som omkranser gravstedet.

Den ukjente soldats grav har et stort amfiteater.

Den ukjente soldats grav.

Det er daglige begravelser under full militær honnør året rundt på Arlington, mellom 20 og 30 hver dag!

På Arlington ligger to amerikanske presidenter, William H. Taft og John F. Kennedy.

Videre finner vi en nærmest endeløs liste over kjente personer, både militære og sivile. Her er, foruten de to presidentene, også astronauter, høyesterettsdommere, oppdagere, forskere m.m. Her ligger Johnny Clem som var 10 år gammel trommeslager under borgerkrigen og ble sersjant som 12-åring! Dette er en vandring gjennom USAs og verdenshistorien!

Slippes en historieinteressert stakkar løs her kan det fort bli et langvarig besøk!

Av de militære kan nevnes:

• Omar Bradley, den siste femstjerners generalen og en sentral skikkelse under andre verdenskrig i Europa.
• Glenn Miller, major og orkesterleder (ikke gravlagt, da han aldri ble funnet etter at flyet forsvant i 1944).
• John J. Pershing, "General of the Armies" og øverstkommanderende for de amerikanske styrkene under første verdenskrig.
• Francis Gary Powers, pilot og for alltid knyttet til U2-saken i 1960. Stikkord: Bodø!
  
• Matthew Ridgway, general med et navn knyttet til både andre verdenskrig og Koreakrigen. Kallenavn: "Old Iron Tits"! Ridgway var mannen som Truman satte til å avløse MacArthur etter kontroversen om Koreakrigen. Ingen enkel stafettpinne han fikk!
• William Halsey, femstjerners admiral og øverskommanderende i Stillehavet i krigen mot Japan.
• James Doolittle, general i flyvåpenet og berømt for "The Doolittle Raid"
  

Av militært personell som imidlertid er mer kjent for andre sider av sin karriere finner vi også:

• Clark Clifford, forsvarsminister og rådgiver for fire presidenter.
• John Foster Dulles, utenriksminister under størsteparten av det kalde 50-tallet.
• Dashiell Hammett, legendarisk krimforfatter.
• Edward og Robert Kennedy, sistnevnte justisminister under John F. Kennedy og sentral både i Civil Rights-spørsmålet og under Cubakrisen.
• Joe Louis, verdensmester i tungvekt i 12 år.
• George C. Marshall, general, sjef for generalstaben, forsvarsminister, utenriksminister og selvsagt kjent for Marshallplanen som ga ham Nobels fredspris.
• Lee Marvin, skuespiller og selv US Marine (såret i kampene om Saipan og tildelt Purple Heart).

Her følger noen stemningsbilder:






Rett utenfor Arlington Cemetery, på vei langs elven mot Key Bridge, finner vi enda et ruvende monument. Motivet vil være kjent for de fleste:

Joda - det er det berømte Iwo Jima-motivet vi ser her!

Vi drar kjensel på Joseph Rosenthals berømte fotografi fra februar 1945. Dette er altså Marinekorpsets eget krigsmonument.

United States Marine Corps er en del av USAs militære styrker som vi nordmenn kan ha litt problemer med å forstå. "The Marines" er en av syv selvstendige uniformerte "branches" (våpengrener?) innenfor det amerikanske forsvaret og en av fire som sorterer under forsvarsdepartementet (hæren, marinekorpset, flyvåpenet og marinen). De tre andre, deriblant kystvakten, hører inn under andre departementer. Marinekorpsets historie går tilbake til 1775.


På kirkegården vi akkurat har forlatt ligger faktisk tre av de seks soldatene vi ser i dette motivet begravet! Det er Rene Gagnon, Ira Hayes and Michael Strank (Strank falt i kampene bare noen dager etter at bildet ble tatt). Det var bare John Bradley, Rene Gagnon, and Ira Hayes av de seks på bildet som overlevde kampene om Iwo Jima.

Da Historielæreren besøkte monumentet var det veteransamling med "Marines" fra Koreakrigen.

Rundt hele sokkelen til monumentet er inngravert alle militære operasjoner som marinekorpset har deltatt i, fra slutten av 1700-tallet til dags dato.

Utsikt fra monumentet, over Potomac og mot Lincoln Memorial og George Washington Monument.
De flotte tulipanbedene er en del av en gave fra Nederland som takk for frigjøringen under andre verdenskrig.

Historielærerens pilegrimsferd fortsetter i neste episode.

- eller kanskje det er tid for en ny digresjon?

Tiden vil vise