Hvor høy er en historielærer? Og: hvordan holde unga unna grua?

Historielæreren har fattet fornyet interesse for landbrukshistorie.

Da finnes det en perle for både barn og voksne, bare en ca 40 minutters kjøretur fra hovedstaden.

Kjør E6 til Kløfta og ta av på E16 mot Kongsvinger. Deretter Hvamsmovegen til høyre ved Neskollen. På Rv. 173 kommer du da til Hvam videregående skole og, på motsatt side av veien ligger Gamle Hvam Museum. Det er godt skiltet til museet hele veien fra E16.

Hvam videregående skole er et flott skue. (Bilde fra skolens hjemmesider.)
Opprinnelig het den Akershus landbruksskole og åpnet i 1911.

Og, på motsatt side av riksveien, troner altså Gamle Hvam Museum.

Som det fremgår av dette bildet (lånt fra museets hjemmeside) - dette er ikke noe småbruk!

Dette er den tidligere storgården Store Hvam, en gård med mer enn 1500 års historie! Hvam er nevnt i kilder allerede i 1335, men her har det nok vært gårdsdrift helt fra eldre jernalder. For oversikt over gårdens eiere opp gjennom tidene, se her. I dag er det Museene i Akershus som har ansvaret for driften av museet.

På gården er det til sammen 21 antikvariske bygninger, hvorav 6 er fredet.

Klikk på bildene for forstørrelser.

Tidskapsel: Slik vi ser gården i dag vil den ha sett ut helt på begynnelsen av 1800-tallet.

Stabburet, eller Bua, ruver godt på tunet - og viser hvilken storgård dette har vært.

Dette er den bygningsmessige pièce de résistance for Historielæreren.
Svalgangsbygningen fra første del av 1700-tallet er et imponerende skue. Her skal Werenskiold og Sørensen ha hentet inspirasjon til sine legendariske eventyrillustrasjoner. (Bildet er hentet fra Romerikes Blad.)

En av Dagfin Werenskiolds eventyrillustrasjoner. Den store eika og svalgangen er umiskjennelig fra Store Hvam Gård. (Kilde.) Sammenlign med bildet fra Romerikes Blad ovenfor!

Slik så den i dag så mektige svalgangsbygningen ut før den ble restaurert til åpningen av museet i 1915. (Kilde.) Både den praktfulle tårnbygningen på den tidligere landbruksskolen og etableringen av museet på Gamle Hvam er tydelige uttrykk for den sterke nasjonsbyggingsidealismen i årene etter unionsoppløsningen i 1905. Selveste Hulda Garborg var tilstede ved innvielsen av museet.

Svalgangsbygningen nyrestaurert til St Hansaften 1915. (Torvtaket er ikke på plass ennå.) (Kilde.)

Det gule "hovedhuset" er den yngste av bygningene, satt opp ca 1820.

Gulbygningen huser i dag kafé (vaflene anbefales på det varmeste) og en fascinerende gammel komplett "landhandel".

Tankene går fort til Bør Børson og hans rikholdige vareutvalg!

Kjøp sukkerkandis
og rigabalsam
og springstepsko til deinn som stepp.
Og Hårfagre sin skokrem, båd' i svart og brunt,
som dokk kainn ha på lok'alet, når dokk svinge' roinnt.
Og sukkelade
te småførkjan.
Den koste' nesten itj nå' pæng'.
Og æ ha' parafin og sirupsfat,
blomstra ty og servelat,
ja alt i væla, det har æ...

For barna er det også mye å se. Her er hester, griser, sauer, høner og kaniner.....

...og en egen "klatretraktor" for barna.

Under Historielærerens besøk nærmet det seg +30 C, så grisene foretrakk halvt neddykket tilstand.

Historielæreren lot seg imponere av de praktfulle samlingene av landbruksmaskiner.

Her kan en gå lenge og bare nyte synet av ingeniør- maskin- og landbrukshistorie!

Såmaskiner, slåmaskiner, treskeverk, selvbindere - you name it - her finner du det.

Mangt et firmamerke vitner om den industrielle revolusjons betydning i agrarhistorien - og omvendt!

 

Her er også mange unike og originale tidstablåer som gir et innblikk i hverdagen hos urmakeren, veterinæren, vulkaniseringsverkstedet, skomakeren, meieriet, mølla osv osv.

Besøkende anbefales å henge seg med på en av de guidete omvisningene i den ovenfor nevnte svalgangsbygningen. Bygningen i sin nåværende form kan altså dateres tilbake til tidlig 1700-tallet, men kjeller og fundament kan vitne om en enda eldre bygning her.

Grua er husets hjerte. Legg merke til tyripinnen på sitt eget vippbare "stativ" i forkant. Tyripinnen var lyspæra og vinkelen den sto i ga mer eller mindre arbeidslys.

Denne "barnestanga" var barnevakta, slik at kvinnene fikk arbeidet, uten å måtte frykte for barnets sikkerhet. Stanga roterer fritt og barnet plasseres oppi den lille bøylen. Så kan barnet bruke beina til å skyve seg fremover - og dermed rotere rundt og rundt, men uten å komme seg av flekken!

Museets eldste gjenstand: en hjerteformet lysestake fra 1607.

Synes du sengene virker litt korte?

Husk: 

 

Historielæreren konstaterer at han ville briljert i basketball på 16- og 1700-tallet!

Historielæreren vil også legge inn et godt ord om spesialutstillingen i den gamle gjødselkjelleren under fjøset. Utstillingen heter "Den ædleste af alle Sysler" og eksemplifiserer godt det vi i skolepensumet gjerne omtaler som "Det store hamskiftet".

Her er det mange gode og informative plansjer og originalfotografier som illustrerer nyryddingsidealismen, planering og jordskifte, grøfting og drenering, mekanisering og omlegging til annen drift og andre planteslag, etablering av samvirker og jordbruksskoler. Midt i pensum, med andre ord!

Her står selveste ikonet - "Gråtassen"!

En egen miniutstilling gir også et innblikk i jordbrukets utfordringer under okkupasjonsårene. Knottgeneratordrevne traktorer med stålhjul pga gummimangel er bare ett av eksemplene.

I tillegg kommer dyrking av typiske "erstatningsvarer" og eksempler på illegal dyrking og produksjon av etterspurte, men rasjonerte, varer.

For ovnsinteresserte er det også et rikholdig skattkammer å skue.

Historielærerens føler ingen sterk trang til å bekjenne noen flyskam, men konkluderer allikevel med at Gamle Hvam Museum føyer seg inn rekken av mange severdige utfluktsalternativer i ganske umiddelbar nærhet av hovedstaden - se også her, her, her, her, her og her.

Men - sjekk hjemmesiden - det er oppussing på gang!

Lese mer?

https://mia.no/gamlehvam
https://mia.no/gamlehvam/museets-historie
https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Hvam_Museum
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gamle_Hvam_museum
http://kulturarv.no/kulturminne/gamle-hvam-museum
https://www.nora.heime.net/hvam-historie.html