Bare en snau 30-minutters kjøretur fra Oslo sentrum ligger en norgeshistorisk godbit. Historielæreren setter seg bak rattet og begir seg nesten strakt østover, til det gamle fergestedet i nordenden av Øyern.
I over 100 år, fra 1861 til 1985, var Fetsund lenser et sentralt tømmersorteringsanlegg, ideelt beliggende nedenfor der hvor elvene Vorma og Glomma forenes ved Vormsund. I følge norske Wikipedia skal Fetsund lenser være det eneste bevarte tømmerfløtningsanlegg i sin størrelsesorden i verden.
Glommas totale nedslagsfelt utgjør ca 1/8 del av Norges totale landareal.
(Kartet er hentet fra https://mia.no/fetsundlenser/glomma )
Kartet hentet fra https://mia.no/fetsundlenser/glomma .
(Mer om Bingen lenser til slutt i dette innlegget.)
En sommerlig vandring i dette store anlegget gir den historieinteresserte faglige assosiasjoner i hopetall, fra oppgangssagenes gjennombrudd på 1500-tallet til opphevelsen av de merkantilistiske "Navigation Acts" midt på 1800-tallet og norsk industrihistorie langs Glomma-vassdraget. I tillegg får en besøkende også et godt innblikk i et stykke fascinerende kulturhistorie: tømmerfløtingens tid.
I dag er det MiA (Museene i Akershus) som har ansvaret for det fredete anlegget, med over 25 bygninger. Lensemuseet har fine hjemmesider.
Nyt noen stemningsbilder fra et sted der også historielærere kan gå på vannet:
I elvevassdragene ble tømmeret fløtet "løst" og helst i vårflommen, da også sideelvene hadde god vannføring. Men - der hvor elvene randt ut i innsjøer, måtte tømmeret samles sammen og sorteres i store bunter eller "sopper". Disse ble så trukket i lange slep over innsjøene og deretter sluppet nedover neste vassdrag. Til disse slepene trengtes slepebåter.
På et 2,5 kilometer langt nettverk av "flåteganger" kan besøkende bevege seg som fløtere på vannet.
På det meste jobbet det over 800 mann i tilknytning til tømmerfløting og -sortering i dette området rundt Øyern. Omlag 300 hadde sitt arbeid på selve lenseanlegget her i Fetsund. Fløterne hadde anstrengende dager og flytende "anleggsbrakker" ga en kjærkommen hvilemulighet.
Historielærern forestiller seg hvordan sorteringsarbeidet foregikk.
Slik så det ut i 1967, i en Dagblad-reportasje fra Fetsund.
Fløtningsanlegget fotografert i 1985.
Her er også interessante utstillinger, med verksteder, smie, maskiner, båter og om tømmerfløtingens historie.
En vaskeekte sag hører selvsagt med.
Her kunne sagtømmeret trekkes rett opp fra vannet.
Flomstøtten viser med uhyggelig klarhet hvor utsatt dette området er for naturens krefter. Historielæreren så med egne øyne flommen i 1995, men står man her og ser seg omkring, er det nesten ubegripelig å forestille seg årene 1789 og 1860.
Etter en velfortjent lunch i museets kafé foreslår Historielæreren for sin bedre halvdel og reisefølge å gjøre en tematisk avstikker til et mindre besøkt (og mindre kjent?) men nokså beslektet anlegg litt lenger opp i Glomma.
Ikke lange kjøreturen nordover på østsiden av elven kommer vi til Sørumsand. Her krysser vi igjen over til vestsiden og, etter en litt kronglete, men godt skiltet gårdsvei, kommer vi til Bingen lenser.
Dette anlegget av massive lensekar, tømmerkasser fylt opp med stein, er et imponerende syn! Her ble fløtningstømmeret "holdt igjen" og sluppet igjennom i passende "porsjoner" nedover til sorteringen på Fetsund.
De kolossale bunnfaste steinkarene ved Bingen skulle klare å "holde igjen" store krefter, når mengdene med tømmer kom sigende ned Glomma!
(Bildet er hentet fra: https://mia.no/fetsundlenser/glomma )
Billedtekst: "Opphopning av tømmer ved
Bingen lenser. Bildet er tatt litt nedenfor det gamle fergeleiet fra
Elvestad til Kuskerud. Vi ser over mot Kuskerud, Rebakken og
Vestby-Toppen på Sørumsand." (Kilde: http://www.opplevsorum.no/documents/nyheter.php?entry_id=1426682964 )
Et av Anders Wilses postkort: "Sørum, 1930"
Steinkarene sett fra luften. Det er kanskje ikke så rart dette på folkemunne ble kalt "den spanske armada"?
(Bildet er hentet fra: http://www.opplevsorum.no/documents/nyheter.php?entry_id=1426682964 )
Her ved Sørumsand knyttes fløtningshistorien og Glomma sammen med en annen side ved norsk industrihistorie - jernbaneutbyggingen og sluseprosjektene.
Den nesten 6 mil lange såkalte Urskog - Hølandsbanen, i dag kjent som "Tertitten", ble bygget for å kunne frakte tømmer mellom Glomma-vassdraget og Halden-vassdraget.
De to viktige vassdragene med sine nedslagsfelt.
Urskog - Hølandsbanen og, ikke minst, ingeniørbragden Sootkanalen, bygget mellom 1847 og 1849, muliggjorde en utstrakt transport av tømmer i en tid lenge før de store tømmerbilene overtok denne jobben.
(Kartet hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Urskog%E2%80%93H%C3%B8landsbanen )
... men dette kommer Historielæreren tilbake til i en senere episode...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar