torsdag 20. mars 2008

Uten klær? - Eller uten logikk?

SVs skolepolitiske talsperson, Lena Jensen, skriver om private contra offentlige skoler i en kronikk i Dagbladet mandag 17.3.

Overskrift: "Høyreskolen uten klær".

Bakgrunnen er at Fylkesmannens utdanningsavdeling har gjennomgått flere sider ved driften av det private Jon Bauergymnaset i Oslo. På bakgrunn av tilsynet har utdanningsavdelingen utarbeidet en tilsynsrapport. (For ordens skyld: det er Fylkesmannen, gjennom sin utdanningsavdeling, som er den formelle tilsynsmyndigheten for skoler som sorterer under Privatskoleloven.)

Jeg har lest tilsynsrapporten. Det er nedslående lesning. I hele vinter har media hatt regelmessige innslag om kritikkverdige forhold ved denne skolen. Men, at det var så ille tror jeg selv ikke de mest kritiske observatørene var klar over. Utdanningsdirektøren i Oslo Bjørg Ølstads konklusjon er krystallklar:


Tilsynet ved John Bauer Oslo AS har avdekket flere brudd på
privatskoleloven med forskrifter. Fylkesmannen vurderer det slik at mange av
disse bruddene i alvorlig grad berører elevenes rettssikkerhet. I tillegg er det
Fylkesmannens vurdering at John Bauer Oslo AS har pådratt seg kostnader som
innebærer at offentlige tilskudd og skolepenger ikke har kommet elevene til
gode.
Avvikene samlet sett har ført til at Fylkesmannen har bedt Utdanningsdirektoratet vurdere skolens godkjenning.

Fylkesmannen har altså gått til det oppsiktsvekkende skritt å oversende rapporten direkte til Utdanningsdirektoratet, med anmodning om at de vurderer om skolen fortsatt skal være godkjent. Det betyr i praksis en vurdering av om skolen fortsatt skal ha livets rett. Om Utdanningsdirektoratet skulle ta fra skolen godkjenning (= statsstøtte) vil vel sannsynligvis Jon Bauers skole i Bergen gå samme veien.

Det er altså på denne bakgrunn SVs utdanningspolitiske talsperson ruller frem sitt tyngste skyts og brenner av en hel kronikk full av bredsider mot - nei, ikke Jon Bauergymnaset - men mot partiet Høyre.

Dette er selvsagt ingen overraskelse. Dette er politisk polemikk. Og politisk polemikk har denne bloggen vært innom tidligere. Det er ikke alltid et vakkert syn.

La en ting være klart. Såvidt denne leseren kan bedømme har Utdanningsdirektør Ølstad og hennes folk gjort et grundig og profesjonelt arbeid med dette tilsynet. Og det er godt!

Dette er jo nettopp hva de er satt til å gjøre. Heldigvis. De skal kontrollere at våre skattepenger, i form av statsstøtte til private skoler, kommer elevene til gode og ikke melkes ut av systemet som profitt til eiere.

Det er her jeg mener Lena Jensen får litt problemer.

Hennes agenda er grei nok - hun vil rette et knusende slag mot Høyre. Ingen bombe. Forsvaret mot dette slaget får Høyre ta seg av.

Ikke mitt bord.

Men, hvordan argumenterer Jensen?

Jo, for henne, er Jon Bauer, Fylkesmannen, Bjørg Ølstad og tilsynsrapporten bare et springbrett, nærmest et påskudd, for et korstog som dreier seg om noe helt annet, nemlig kampen mot private skoler.

Jeg er redd Lena Jensen ville fått litt problemer til ex phil med sin logikk? Har hun forstått begrepene, og forskjellen på, induktive- og deduktive slutninger? Jeg undres.

Som den korsfarerridderen fra SV hun er mister hun saken helt av syne. Hennes store mål, hennes gjenerobring av Jerusalem, den totale krig mot alle private skoler, gjør at hun resonnerer på en, etter min mening, tvilsom måte:

Én privat skole har blitt avslørt og fått en flengende dom. Da må alle dømmes og tilintetgjøres!

Hun skriver: "Arven etter Kristin Clemet og Høyre er et feilslått forsøk på å privatisere skolevesenet og skandalene som omgir John Bauer-skolene viser hvorfor fremtidas kunnskapssamfunn må formes med utgangspunkt i en offentlig fellesskole."

Hun har sett én tyv gå inn gjennom døra. Da må alle som går inn gjennom døra være tyver! Det kan bli litt slitsomt for melkemannen og avisbudet......

Dette åpner jo for interessante analogier som jeg imøteser en strøm av kommende kronikker fra Jensen om. Vi nevner i fleng:


  • Offentlige skoler "stjeler" fruktpengene og bruker dem til noe annet enn det som var forutsetningene for disse statlige overføringene. Dessuten hives frukten i søpla!Konklusjonen bør være klar, i henhold til Jensens logikk: offentlige skoler bør forbys! Sånn vil vi ikke ha det!
  • Norsk utviklingshjelp har opp gjennom årene nokså regelmessig kommet i søkelyset for sin bruk av bistandsmidler. Det er kanskje tryggest å forby hele bistandsarbeidet?
  • Eller hva med taxissvindelen i Oslo? Mange av disse svindlet også til seg uføretrygd fra NAV. Tror vi like godt forbyr taxiene - og legger ned hele NAV. Tryggest slik.
  • (En riktig flåsete blogger ville her falle for fristelsen til å dra en helt useriøs analogi i tillegg: Sosialismen sliter litt med å kunne kalle seg en ubetinget suksess i f.eks. Nord-Korea. Burde vi ikke forby denne skumle ideologien, Jensen? Men, nei, det ville bli for useriøst, så den dropper vi. Vi er da seriøse blogger - vi driver ikke politisk polemikk, må vite.)

Deduktive og induktive slutninger, Jensen? Skumle saker.

Jeg vet ikke hva som er verst: uten klær - eller litt tynnkledd logikk?

Kanskje man kunne snu på resonnementet? Kanskje man kunne skrive: Fylkesmannens utdanningsavdeling har, gjennom grundig arbeid, gjort akkurat det de skal gjøre, nemlig avslørt misbruk og tatt de nødvendige skritt for å sette en stopper for det.

Systemet fungerer.

Tilsynet med de mange andre skolene avslører ikke tilsvarende misbruk.

Systemet fungerer.

Men, - hvordan skal vi da gjenerobre Jerusalem.........

søndag 16. mars 2008

Reality beats fiction!

This one's for you, Julie!

Only a couple of weeks ago, you accused me of systematically supplying you with novels in which the protagonist inevitably dies. (I have to admit you have a point there. On the other hand, show some gratitude will you! After all, I introduced you to Remarque, didn't I? You should probably read "Arch of Triumph" once more, now that you're in Paris!)

Well, here's a story from real life. And, he's still alive!



Fred Hargesheimer, an American war pilot, was shot down by a Japanese fighter in the southwest Pacific on June 5, 1943, while flying his P38 on a reconnaissance mission. Here starts an incredible story, packed with war time action of course, but also a touching story of gratitude, passion and humanity.

Here's a news review from August 2006, reporting on Fred's return to the village that saved his life so many years ago. You can also see lots of pictures here.

This reminds me of another moving autobiographical war time story from Asia, the memoirs by Ernest Gordon, the former Presbyterian dean of the chapel at Princeton University. His book "Through the Valley of the Kwai" is his account of the 3 years he endured as a Japanese POW. (The second edition was renamed "Miracle on the River Kwai".) The film To End All Wars (2002) is based on Gordon's book.






Strange, how real life beats fiction - by miles!

lørdag 15. mars 2008

Ny selvransakelse: JA, jeg er harry!!

Jeg har nå bestemt meg for å komme ut av skapet og åpent bekjenne at jeg er harry.


Jepp, harry - that's me!


Dette er selvsagt resultat av en lang og sjelegranskende prosess. Men, som med det meste her i livet, det må en dråpe til før det renner over. Det var en tøff avgjørelse, men det føles som en lettelse nå!

A man's gotta do what a man's gotta do!


Denne dråpen, dette siste dyttet, kom i dag, i form av enda en av disse brilliante kvinnelige forskerne som beriker Norge som kulturnasjon og befester vårt internasjonale forskningsry med sine banebrytende akademiske nyvinninger.


I dagens Aftenposten (dessverre ikke på nett - derfor ingen link. Men, prøv denne istedet) blir vi ignorante plebs velsignet med den bevingede kunnskap og innsikt som bare en kvinnelig trendanalytiker kan besitte. Sosialantropologen og boligtrendanalytikeren (sic!) Gunn-Helen Øye gir til kjenne sine forskningskonklusjoner, herunder det oppsiktsvekkende faktum at bokhyller i stua er harry. Vil du lese mer om henne og hennes hovedoppgave om norsk bokultur (med tittelen "Det Norske Hus") kan du se her.

Eksempel på skikkelig harry stue! FY!



Øye er sågar ansvarlig for samfunns- og trendforskning ved Prognosesenteret AS. På hjemmesiden fortelles det ubeskjedent at de er "Nordens ledende markedsanalyseinstitutt innen bygg og eiendom". Så kom ikke her og mess med dem!

"Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker."


Milde skaper! Er det mulig, tenker jeg! Går det an å uttale noe sånt?


Heldigvis er jeg ikke helt alene om å reagere på at sludder og vås presenteres som noe helt annet enn, nettopp, sludder og vås. Forfatteren Tom Egeland tar opp det samme i sin blogg. Han er forresten harry han også. Innrømmer det selv. Just in case you didn't know.


Det er i slike øyeblikk at jeg søker tilflukt hos Jon Elster.

"Hvordan kan tull føre til prestisje?"


Dette spørsmålet stilte Elster, Norges kanskje mest kjente nålevende samfunnsforsker internasjonalt i en kronikk høsten 2006.


Elster skriver:

I én forstand tror jeg kvaliteten i norsk forskning er truet av for mye
frihet, eller kanskje man kunne kalle det for mye høflighet. Ingen vil henge
bjella på katten, eller si at keiseren er naken.



Nå må det selvsagt smettes inn at Elster i sin kronikk tar et oppgjør med en helt annen del av norsk forskning enn det Øye og hennes prognosesenter driver med. Men, det er allikevel et likhetspunkt her:


Pressen i Norge elsker å meske seg med overflatisk dill som de kan presentere som "vitenskap" eller "forskning". Men, det må være kjapt, smoooothe og grooovy stoff, som fenger raskt. Det må ikke kreve tankevirksomhet utover gullfisknivå. Det må kunne stemmes over på sms, - og det lyt skje fort, slik at resultatene kan legges ut på skjermen umiddelbart. Vi lever jo i "immediate satisfaction-epoken", må vite.


Tankevirksomhet, kompliserte spørsmålsstillinger fører bare til frenetisk leting etter fjernkontrollen. Tapte seere / lesere.


"Ekspertene" (les: forskerne) må være unge, hippe og aller helst vakre (les: kvinner). De fleste som har de siste par årenes lørdagsprogrammer med Fredrik Skavlan i erindring skjønner hva jeg mener.
Dette åpner jo nye nisjer og uanede muligheter for de moderne og coole forskningsdisiplinene, som medievitere, sosiologer, sexologer, trendforskere, sosiolingvister, kulturforskere osv. Disse kan "forske" på kroppsspråk, sextrender og annet sprøyt som bare er sååå dødscoooolt og gefundenes Fressen for den hippe journalist eller TV-producer.


En hovedoppgave i sosiologi om unge jenters bruk av iPod, sett i lys av menstruasjonssyklusen - midt i blinken!! Vi lager et kjapt og trendy innslag, - max 3 minutter, før vi må ha et musikkinnslag igjen.


På BBC har de et program som heter "Hard Talk". You're not going to believe this: de snakker! De diskuterer! Lenge! De fullfører ikke bare setninger, men til og med resonnementer!


Og, ingen blir stemt ut!


But, i guess I'm Harry - how about you?

mandag 10. mars 2008

"Bonus Babies". Eller: Hvor mye er en historieprøve verdt?

Hvis 9-åringer kan tjene 300 kr på en god skoleprøve, hva er da en solid prøve i Nyere historie for en 18-åring verdt?

I følge Dagbladet er dette siste nytt på skolefronten i USA. (Skjønt, jeg har en mistanke om at Dagbla-journalisten har vært her og titta litt?) Elevene får belønning i form av cash for sine skoleprestasjoner. Vi snakker vel å merke her ikke om den velkjente og, i engere kretser utbredte, "foreldrebetalingen". Nei, dette er penger fra myndighetene.

Det er ingen ringere enn den profilerte ordføreren i New York, Michael Bloomberg, som går i bresjen for dette tiltaket for å heve skoleprestasjonene til skolebarna i New York. Andre byer i USA har vært inne på tanken, men begrenset seg til å belønne skolebarna med ringetid på mobilen eller McDonald's-måltider, altså litt mer "American way".

En Harwardprofessor i økonomi, Roland G. Fryer, sier dette vil frigjøre elever, særlig i hardt belastede strøk, fra den sosiale stigmatisering det er å gjøre det godt på skolen. Gode skoleresultater er skummelt, men økonomisk fremgang er "kult", m.a.o.

Andre er bekymret for en tiltagende belønningskultur: psykologiprofessor Barry Schwartz skriver tankevekkende og eksemplifiserende i New York Times om "Money for Nothing".

Han konkluderer slik:

Obviously, the intrinsic rewards of learning aren’t working in New York’s schools, at least not for a lot of children. It may be that the current state of achievement is low enough that desperate measures are called for, and it’s worth trying anything. And we don’t know whether in this case, motives will complement or compete.

But it is plausible that when students get paid to go to class and show up
for tests, they will be even less interested in the work than they would be if no incentives were present. If that happens, the incentive system will make the learning problem worse in the long run, even if it improves achievement in the short run — unless we’re prepared to follow these children through life, giving them a pat on the head, or an M&M or a check every time they learn something new.

Perhaps worse, the plan will distract us from investigating a more pertinent set of questions: why don’t children get intrinsic satisfaction from learning in school, and how can this failing of education be fixed? Virtually all kindergartners are eager to learn. But by fourth grade, many students need to be bribed. What makes our schools so dystopian that they produce this powerful transformation, almost overnight?

Jeg venter spent på vår kunnskapsminister. Bonus Babies i Norge? Neppe......