onsdag 21. september 2016

Historielærerens sommerekskursjon - Del 2: En nedtur og en opptur. Og en kule i tinningen.


Historielæreren er altså i Fredrikstad.

I diverse turistbrosjyrer for Østfold og Fredrikstad anbefales et besøk på staslige Elingaard Herregård. En ordentlig herregård frister alltid Historielæreren, som har sett flere eksempler på hvor flott gamle gårder kan tilrettelegges for historie- og kulturinteresserte.

Elingaard ligger i Onsøy, ikke lange kjøreturen fra Fredrikstad sentrum. Her har det vært gårdsdrift fra bronsealderen og storheter i norsk historie som Jens Bjelke har residert her. De godt voksne av oss vil også huske at Elingaard nærmest var en slags merkevare for organisasjonen Libertas på 1970-tallet.
"Elingaard herregård er en gammel adelig setegård med historie tilbake til middelalderen. Gjennom den nyplantede lindealleen langs Elingårdsveien kommer du fram til Hovedhuset fra 1749, som troner på borgplatået omgitt av vollgraver. Flere av rommene har bevarte interiører. Utenfor ligger en idyllisk have og et kulturlandskap som byr på mange opplevelser."

En fornem herregård, med lange tradisjoner, vollgrav og engelsk hage! Midt i blinken, tenker Historielæreren og setter seg i bilen.

Ved ankomst virker turen å innfri forventningene. Men, ganske raskt melder tvilen seg. Her er jo ikke folk! Eneste tegn til liv er noen kuer og tre unge menn som gjør gartnerarbeid i alleen.


Vi er altså midt i juli måned, på høyden av den norske sommerferien. 
Ikke en besøkende å se.




Det er Østfoldmuseene som i dag har ansvaret for den gamle herregården. En nærmere sjekk av hjemmesidene avslørte for Historielærern at den bare var åpen for besøk noen timer én dag i uka. Historielærern var der på feil dag.


  Historielæreren må nøye seg med å se den vakre herregården fra utsiden.


Så var det kanskje dumt å ikke gjøre grundigere forundersøkelser, sier du?

Joda - det er nok så. Men, når turistbrosjyrene for Fredrikstad reklamerer med denne perlen, så er det vel ikke så lett å tenke seg at severdigheten bare er åpen noen timer på onsdagene?

Hva synes dere forresten om denne nettsiden?
Langt fra den mest inspirerende og forlokkende denne turisten har sett. Dette er trøtte saker.


Ferdig med nedturen.

Så var det oppturen.

Historielæreren gir ikke opp håpet om et herregårdsbesøk. Kursen settes mot Halden. Der lokker en annen av Østfoldmuseenes skatter; Rød Herregård.


I praktfulle omgivelser, med et hageanlegg som strekker seg ned mot Iddefjorden, ligger nydelige Rød herregård.

 
Slik har den en gang fortont seg (sommeren 1800), med Fredriksten festning i bakgrunnen.
Maleri av John William Edy.

Såkalte "engelske hager" var sterkt på moten dengang.

I dag er ikke lenger hageanlegget i barokkstil, men det er vel verdt en rusletur.


Barokkhagen slik den opprinnelg var.


Hagen kan by på lysthus, saluttkanon, lindetunell, familiegravsted, bjørnegrotte og en egen eremitthule!


Men det er først og fremst interiøret i Rød Herregård som fascinerer. 
 
Herregårdens historie er uløselig knyttet til familiene Tank og Anker. Ankerfamilien bodde her helt frem til 1956. I dag er det Østfoldmuseene som forvalter dette praktfulle anlegget på vegne av en stiftelse. Stiftelsen har heldigvis strenge betingelser m.h.t. bruk og til å holde samlingene intakt. En kort og presis sammenfatning av stedets historie kan leses her. NRK og Toppen Bech har også, i serien, "Herskapelig", avlagt Rød et severdig besøk.

Herregården er bare åpen for publikum i form av guidete omvisninger. Dette kan imidlertid sterkt anbefales, da det er dyktige og engasjerende omvisere som står for disse turene (ca én times varighet). Det er ikke anledning til å fotografere, så de følgende bildene er hentet fra ulike nettsteder og google-søk, bl.a. herfra. Ta også gjerne en "omvisning" her.


Ankerfamilien var pasjonerte jegere og våpensamlingen på Rød er blant Norges mest imponerende.





Listen over fremstående gjester på Rød opp gjennom årene er imponerende. Her har prins Christian August, kong Carl Johan, dronning Maud og kong Haakon VII tatt in og blitt traktert etter alle kunstens regler. Fritjof Nansen bodde her ved flere anledninger. Av kulturpersonligheter bør også nevnes Katti Anker Møller og Ninni Roll Anker, sistnevnte var endog husfrue her frem til hun ble skilt fra sin mann. Omviserne strør om seg med anekdoter om berømte gjester og eksotiske gjenstander.

Spøker gjør det der også!


Mens du venter på at neste omvisning skal starte kan du nyte en forfriskning i kafeen.
... og ser du opp mot andre siden av Halden, så ser du festningen troner over byen!


Neste stopp må selvfølgelig bli sagnomsuste Fredriksten festning.

Dette, for Norge så sentrale, festningsverket har en historie tilbake til annen halvdel av 1600-tallet og er oppkalt etter kong Fredrik III. I forrige episode av Historielærerens sommerekskursjon hilste vi på Fredrik II, hans farfar og grunnlegger av Fredrikstad. Fredrik IIIs far er ingen ringere enn Christian IV ("Kristian Kvart").

Om Christian IV, sett med norske øyne, kanskje er den mest sentrale av de dansk-norske kongene, så er Fredrik III ikke mindre viktig, om vi tar av oss de "norske brillene" et øyeblikk. Da faren, Christian IV, døde i 1648, ble den da omkring 40 år gamle tronarvingen tvunget av adelen, gjennom det mektige Riksrådet, til å undertegne den strengeste håndfestingen i dansk historie.

På tross av dette, sto han, bare 12 år senere, frem som en allmektig enevoldskonge! Riksrådets makt var dramatisk pulverisert og en ny kongelov slo fast at kongen nå var:
"... det ypperste og Højeste Hoved her på Jorden over alle menneskelige Love."
På bare drøyt ett tiår er altså rollene totalt byttet om! Vi snakker her selvsagt om det viktige statskuppet i København i 1660, der eneveldet innføres i Danmark-Norge. Historielæreren blir varm om hjertet og drømmer seg tilbake til forelesninger på Historie grunnfag på 1970-tallet. Pensumbok var selvsagt Knut Mykland: Skiftet i forvaltningsordningen i Danmark og Norge i tiden fra omkring 1630 og inntil Fredrik den tredjes død, (Universitetsforlaget 1973). Mykland slår fast at dette som skjedde i København i 1660 kan "kort betegnes som overgangen fra riksrådskonstitusjonalisme til enevelde, fra lensstyre til embetsstyre".
"Frederik 3.s håndfæstning 1648 betød dog en betydelig styrkelse af rigsrådets greb om magten efter erfaringerne med forgængeren Christian 4.s meget selvstændige optræden. Disse begrænsninger frigjorde Frederik 3. sig imidlertid fra ved den såkaldte statsomvæltning i 1660. Denne havde netop som formål at afskaffe håndfæstningerne og dermed især rigsrådets indflydelse til fordel for enevældens ubundne kongemagt."

Vel - tilbake til festningen.

Festningen i Fredrikshald (Halden) er blitt beleiret hele seks ganger, men (i likhet med Akershus festning) aldri blitt inntatt av fienden. Etter den så forsmedelige freden i Roskilde i 1658, ble jo faktisk Halden Norges grenseby mot Sverige.

Båhuslen blir svensk etter freden i Roskilde i 1658. Dermed blir Fredrikshald grenseby mot Sverige. (Bilde: Wikipedia)

Helt på begynnelsen av 1700-tallet braket det så løs på nytt, med Den store nordiske krig. Nå skulle Fredriksten for alvor skrive seg inn i norgeshistorien! I 1716 legger svenskekongen Karl XII ut på et felttog i Norge. Han herjer over store deler av Østlandet og beleirer også Akershus festning i Oslo. Den norske sjøhelten Peter Wessel, senere adlet under navnet Tordenskiold, skaper imidlertid problemer for svenskekongen da han, i Slaget ved Dynekilen, smadrer store deler av den svenske flåten og dermed setter en stopper for forsyningslinjene til den svenske hæren. Viktigst var det at skipene med det tunge beleiringsskytset ble senket! Kong Karl må trekke seg tilbake.

Fire dager før slaget i Dynekilen, da svenskehæren truet Halden (Fredrikshald) var det byens befolkning som selv satte byen i brann. Det er dette Bjørnson refererer til i den fjerde strofen av vår nasjonalsang:
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

I 1718 gjør Karl XII et nytt fremstøt mot Norge. Fredriksten festning blir enda en gang beleiret av en svær svensk styrke (ca 30 000 mann?) og utsettes for hard beskytning. De ytre forsvarsverkene faller i svenskenes hender og spørsmålet er hvor lenge festningen, med sine drøyt 1 500 forsvarere, kan holde stand mot overmakten. Om natten graver svenskene nye skyttergraver og spiser seg sakte men sikkert innpå forsvarerne. Det skytes kontinuerlig og en regner med at mellom 10 og 20 soldater faller hver natt.

Om kvelden den 11. desember 1718 skjer det som skal komme til å snu situasjonen totalt. (I Sverige hadde de ennå ikke gått over til den gregorianske kalender, så vårt naboland opererer fremdeles med datoen 30. november.) Mens den 36 år gamle kongen er ute og inspiserer skyttergravene blir han truffet av en kule i tinningen og dør momentant. Dermed rakner det svenske felttoget i Norge og beleiringen av festningen i Halden heves.

Historielæreren på stedet der kongen stupte, truffet i tinningen. Men - ble han truffet i venstre eller høyre tinning?

Bildet over og under viser det samme monumentet sett bakfra, med blikket vendt mot festningsmurene i bakgrunnen.
De små "stabbesteinene" vi ser på bildet er satt der for å indikere hvor de svenske skyttergravene løp under beleiringen. Det var under en inspeksjon av disse skyttergravene at det skjebnesvangre skuddet falt.

Var det virkelig en norsk kule som traff kongen, helt fra festningsvollen langt der oppe? Datidens våpen tatt i betraktning synes det ganske utrolig.

Her er monumentet (i treklyngen, over hustaket til venstre) "sett fra norsk synsvinkel", altså sett fra festningsvollen.
Kom skuddet herfra? Avstanden er ca 220 meter. I så fall var det i sannhet et "lucky shot"!
I bakgrunnen skimtes Gyldenløve fort, ett av ytterfortene som var blitt erobret av svenskene.

Kong Karl XIIs hodeskalle, med kulehullet i tinningen.
Hodeskallen har vært gjenstand for mer eller mindre kyndige "rettsmedisinske undersøkelser" flere ganger. Den siste slår fast at dette er utgangshullet, dvs at kongen ble truffet i venstre tinning. (Opprinnelig trodde man dette var inngangssåret.)

"Karl XIIs likferd", malt av Gustaf Cederström (1884)
Liket av kongen bæres hjem til Sverige. 

Et dansk forskerteam konkluderte ved millenniumsskiftet med at kongen mest sannsynlig var truffet av et streifskudd fra egne rekker. (Dette var helt opp mot fientlig territorium, ved 21-tiden om kvelden i begynnelsen av desember, så det må ha vært mørkt da skuddet falt.) En annen teori vil ha det til at kongen ble drept i et regelrett attentat fra svensk side. Den angivelige drapsmannen er sågar utpekt; den franskfødte offiseren André Sicre. (Wikipedias artikkel om kong Karl XII bruker uttrykket "mest sannsynlige" om denne teorien.) Videre har vi jo selvsagt den opplagte løsningen på gåten: kongen ble truffet av et lykketreff fra fienden, dvs fra norsk side.

Karl XIIs sarkofag i Riddarholmskyrkan i Stockholm.

Kisten med kongens balsamerte kropp har blitt åpnet en rekke ganger i, mer eller mindre amatørmessige, forsøk på å løse skuddgåten. Første gang dette skjedde var allerede i 1746, deretter i 1768, 1859 og sist i 1917.

Da kisten ble åpnet i 1917, viste en undersøkelse av kraniet at inngangshullet var større enn utgangshullet. Dette stemmer dårlig med teorien om skudd fra egne rekker. At inngangshullet er større tilsier at prosjektilet må ha miste mye av sin hastighet, altså tilbakelagt en mye lengre avtsand enn om det kom fra nært hold i egne rekker. Et skudd fra nært hold vil normalt splintres opp og medføre et større utgangshull. Nå arbeides det med et nytt forskningsprosjekt for å finne sannheten om kongens død.


Rundt 100 år etter at Karl XIIs mystiske død førte til at svenskene oppga beleiringen, skulle Fredriksten atter komme i ilden, bokstavelig talt.

Etter freden i Kiel i 1814 var Danmark-Norge i trøbbel igjen. Som tapende part i Napoleonskrigene måtte danskene bare bla opp og betale prisen.

Og prisen var Norge.

Når så nordmennene surrer det til for stormaktene, ved å møtes på Eidsvoll og innbille oss at vi er blitt selvstendige - ja da blir det bråk. Bråk betyr som regel Sverige.

Sommeren 1814 invaderer svenskene igjen.
Fredriksten beleires av svenske tropper.
What's new?

I drøyt to uker blir Fredriksten bombardert, uten å gi etter. Så, den 14. august, kommer nyheten om en fredsavtale undertegnet i Moss; Mossekonvensjonen. Fredriksten festning har sluppet unna på nytt!


Historielæreren vandrer oppe på det imponerende festningskomplekset. Plutselig står han ved en fryktinngydende sak. Og - også denne har med svenskene å gjøre!

Hva er det vi skimter midt i bildet her?

Mot slutten av 1800-tallet ble spenningene i unionen med Sverige stadig sterkere. Innføringen av parlamentarismen i Norge (med riksrettssaken mot regjeringen Selmer), flaggsaken (om "sildesalaten"), kravene om utenriksvesen (subsidiært konsulatvesen), opphevelsen av mellomriksloven osv osv - alt pekte i retning av et endelig "showdown" mellom naboene.

Og det kunne bli stygt!
Svenskene truet - Norge rustet opp.

Da bruddet til slutt kom i 1905, var Fredriksten den sterkest befestede av alle norske grenseferstninger. Nye kanoner var innkjøpt og installert. Svenskene skulle ikke få noe gratis!


Historielæreren inspiserer en Schneider Canet-kanon, et minnesmerke over hvor galt det kunne gått, om det hadde blitt krig i 1905.

Da Norges storting bevilget ekstraordinære midler til opprusting av forsvaret i årene før unionsoppløsningen var innkjøp av felt- og festningsartilleri sentralt. Fredriksten ble utstyrt med franskproduserte Schneider Canet hurtigskytende kanoner, kaliber 12 cm.

I henhold til Karlstadtraktatens bestemmelser måtte kanonene på Fredriksten demonteres, men de ble satt opp igjen på andre norske fort like etter utbruddet av første verdenskrig. Under andre verdenskrig flyttet den tyske okkupasjonsmakten flere av kanonene til sitt Festung Norwegen.

 Denne kanonen som i dag er returnert til Fredriksten sto under andre verdenskrig ved Skudeneshavn.


I dag er bare én av disse Schneider Canet-kanonene funksjonell i den forstand at den kan avfyres. Den står på Høytorp fort ved Mysen. Slik høres det når den fyres av:

 

Til slutt noen stemningsbilder fra en vandring på festningsområdet, med storslått utsikt over Halden by:







En dagstur til Halden kan anbefales. Både Rød herregård og Fredriksten festning er absolutt verdt en historieekskursjon.

History matters!

lørdag 13. august 2016

Historielærerens sommerekskursjon - Del 1: Historielæreren leser om igjen tre bøker og må derfor besøke byen med fergene.


"Dette fergestedet hadde nå i mange år vært landets tyngst belastede og mest beferdede fergested. Det var det viktigste overfartssted mellom de to bydeler, men dessuten Vestre Fredrikstads adkomst til Halden, Svinesund og utlandet. I den senere tid hadde bilene stått i lange køer nedover Fergestedveien og innover i Gamlebyen, for Godvakkermaren kunne i høyden ta syv biler av gangen og det tok tolv minutter til et kvarter før den kom tilbake igjen. I rushtiden kom Småvakkermaren til, og ved siden av tøffet en grønn liten buttsnutet passasjerbåt, stappfull av folk og sykler.
Samtidig med at trafikken mellom Østsiden og Vestsiden ble avviklet på denne måten, ble biltrafikken til og fra Kråkerøy besørget ved en meget mindre ferge som ble trukket over av en vinsj. Den kunne ta fire kjøretøyer og gikk over all måte langsomt. Bare å se på den kunne få den sprekeste til å sovne. I tillegg til disse fergestedene fantes det fem andre mindre overfartssteder i byen. Slik ble folk og fe, bil og sykkel, gods og torvprodukter fraktet i en av landets mest blomstrende industribyer helt til det velsignede år 1957, det året vi nå er midt inne i. For samme år som gymnaset åpnet sine porter og pensa for det håpefulle russekull anno 1960, åpnet broene seg for byens befolkning og innvarslet en ny tid."
Gerd Brantenberg: Ved Fergestedet, Skjebner om en skole (1955-60), utgitt 1985
Innledningen til kapitlet "Broene åpnes"





Historielæreren har brukt sommeren til også å lese på nytt Gerd Brantenbergs gripende trilogi om barndom og oppvekst i Fredrikstad, den såkalte St Croix-trilogien, utgitt i årene 1979 - 1989 (Sangen om St Croix, Ved fergestedet og For alle vinder). Romanserien omhandler årene 1948 - 1965.

Med Brantenbergs levende skildringer av egen og byens historie i nær erindring var tiden moden for en ekskursjon til Fredrikstad.



Postkort som viser fergestedet i Gamlebyen i 1959, to år etter at den største av de to broene sto ferdig.

Fredrikstad i dag, med festningsbyen, Gamlebyen, midt i bildet. Glomma deler seg ved Isegran fort, Vesterelva svinger nord for Kråkerøya, mens Østerelva danner hovedløpet rett frem, mellom Isegran og Gamlebyen.

"Motorferje No. III", også kalt "Godvakkermaren", tilhørende Fredrikstad Kommunale Fergested. Bildet er antakeligvis tatt ca 1959.


Vesterelva i dag: gangbrua ved Stortorget.

Byfergene er et behagelig, effektivt og, ikke minst, gratis (!) fremkomstmiddel.
Fergetrafikken kan dokumenteres helt tilbake til begynnelsen av 1600-tallet, men er nok antakeligvis mye eldre.

Historielæreren sitter i båten og reflekterer litt over fenomenet byferger. Med vår tids øyne kan det være vanskelig å forestille seg en by som Fredrikstad, i rivende industriell og demografisk utvikling, men altså totalt avhengig av slike fergeforbindelser helt opp til slutten av 1950-tallet! Dette var da landets mest traffikerte fergestrekning. I budsjettåret 1955-56 fraktet den ene fergeforbindelsen mellom Cicignon og Gamlebyen alene nesten 350 000 biler, sammen med tre millioner mennesker og én million sykler!

I dag er små byferger (waterbusses) gjerne blitt et litt eksotisk og turistvennlig innslag, slik Historielæreren har opplevd dette i f.eks. Cardiff, Bristol og, ikke minst, Bergen med sin legendariske "Beffen". Den eldste eksisterende byfergeforbindelsen i Europa er antakeligvis den ikoniske og besungete Ferry cross the Mersey i Liverpool. En god konkurrent om denne aldersrekorden måtte i så fall være fergeforbindelsen over Themsen ved Woolwich Arsenal i London.




På andre siden av "ælva" ligger Gamlebyen og lokker, en kort fergereise unna.





Historielæreren hopper av fergen og gir seg i kast med å utforske idylliske Gamlebyen. Her møter han byens grunnlegger og navngiver:

Historielærern hilser på kong Fredrik II, byens grunnlegger i 1567. Fredrik II var ikke ofte i Norge, men han er faren til selveste Christian IV (Kristian Kvart) som var svært opptatt av vårt land og dets ressurser og besøkte Norge nesten 30 ganger!


Fredrikstad var den første norske byen som ble grunnlagt etter middelalderen. Midt på 1600-tallet ble byen massivt befestet og hjernen bak var ingen ringere enn Willem Coucheron, den samme som arbeidet med Fredriksten festning i Halden og Akershus festning i Oslo. (Mer om Fredriksten senere i Historielærerens sommerekskursjon.)

 (Kart fra Wikipedia.)

Gamlebyen er altså en godt bevart autentisk festningsby - og dem er det ikke så mange igjen av! En vandring på festningsvollene rundt Gamlebyen anbefales:


Festningsverkene er anlagt etter den såkalte "gammelnederlandske befestningssystem", med bred vollgrav og lave jordvoller. Med utviklingen av moderne artilleri ble dette en sårbar konstruksjon. Byen kunne lett beskytes utenfra, slik det skjedde i 1814, da kommandanten kapitulerte etter bare et døgns beskytning fra svenske kanoner posisjonert på Kråkerøy.
Det var i kommandantgården her på Fredrikstad festning at svenskenes kronprins Karl Johan undertegnet Mossekonvensjonen, den 15. august 1814 og dermed satte sluttstrek for den svensk-norske krigen i 1814, den siste krigen mellom Norge og Sverige.
Mossekonvensjonen ledet til den endelige Novembergrunnloven i 1814. (Historielæreren har, av denne grunn, gjentatte ganger overfor sine elever foreslått å legge russetiden til november, men møter liten entusiasme for dette forslaget.)

Vindebroen over vollgraven.

Provianthuset er festningens eldste bevarte bygning.

Til hovedfestningen lå det også en del omkringliggende fort og batterier. Her ser vi over på Isegran fort. Det må besøkes etterpå!

Stemningsbilder fra en vandring gjennom Gamlebyen.


 Når disse prakteksemplarene dukker opp på torget klarer ikke Historielæreren å holde kameraet i ro. Han har, som kjent en svakhet for gamle biler og bilens historie.



Her finner vi også vakre Østre Fredrikstad kirke fra 1779.


Før Historielæreren forlater Gamlebyen må han imidlertid også innom en interessant liten museumsgodbit. Her ligger nemlig Gamlebyen Modelljernbanesenter! Et paradis for store gutter!

Dette er Skandinavias største modelljernbaneanlegg, så detaljert og naturtro at det er en sann fryd å gå gjennom og studere hus, landskap, kjøretøy og hverdagstablåer. Alt er holdt i skala 1:87. Til sammen er det ca 2 km skinnegang, over 400 kvadratmeter flate og med 30 lokomotiver i arbeid! Det hele styres fra et autentisk kontrollrom. Det kribler i guttefingre når Historielæreren går gjennom landskapene.









Modelljernbanesenteret har også en modell av Gamlebyen. (Inngangen til senteret er mellom den helt hvite og den lyseblå bygningen bygningen på bildet under.)


Etter NRK-serien "Anno" var det også fristende å besøke øya Isegran, med ett av de omkringliggende fortene til Fredrikstad festning.

Isegran er det første stedet i Fredrikstad som er nevnt i historiske kilder. Jarlen av Borgarsyssel, Alv Erlingsson (Magnus Lagabøtes tremenning), hadde en borg her mot slutten av 1200-tallet. Alvs segl hadde en tegning av et bjørnehode og det er sannsynligvis forklaringen på at både Sarpsborg og Fredrikstad har bjørner i sine kommunevåpen. 

Under den store nordiske krig var Isegran base for ingen ringere enn Peter Wessel Tordenskiold!  I dag er dette en såkalt kystkulturpark under Østfoldmuseene.

Isegran fort, rett vis a vis provianthuset på Fredrikstad festning. (Bilde fra Østfoldmuseene.)

Tegning fra ca midt på 1800-tallet.


"Det gule huset" på Isegran er Østfolds eldste trebygning, oppført i 1730. Hagen utenfor er en klassisk renessansehage.
 




En del av funksjonen til kystkultursenteret på Isegran er restaurering av gamle båter. Her ligger da også litt av en godbit og dupper ved brygga. Historielæreren er som kjent opptatt av gamle skip, se her, her, her, her, her, her og her.

Fullriggeren "Najaden" ble bygget og sjøsatt ved orlogsverftet i Karlskrona i 1897. Frem til andre verdenskrig fungerte hun som skoleskip. Under krigen var hun hovedsakelig losjiskip, men mot slutten ble hun sterkt skadet da hun ble ankret opp som havnesperre i Torekov ved Båstad i Skåne. Fra 1946 til 2014 har "Najaden" ligget i Halmstad, før hun ble solgt til Norge for 300 000 kroner.

"Najaden" er Norges tredje fullrigger, de to andre er "Sørlandet" og "Christian Radich". (Bergensernes stolthet, "Statsraad Lehmkuhl" er en bark.) Hun har aldri hatt motor eller elektriske installasjoner ombord og er således en av verdens best bevarte originale fullriggere!


Slik forestiller skipsmaleren seg "Najaden" for fulle segl på skipets hjemmeside.

Historielæreren ser frem til å vende tilbake og besøke "Najaden", når hun gjenoppstår i sin opprinnelige prakt.


Historielæreren avslutter sin ekskursjonsrapport fra sommervakre Fredrikstad med to bilder fra sitt besøk i kirken som, i de innledningsvis nevnte bøkene til Brantenberg, omtales som Vestre Fredrikstad kirke. I 1968, noen år etter at Inger, hovedpersonen i bøkene, tok eksamen artium, ble dette Fredrikstad domkirke.



Dette er en vakker kirke, innviet i 1879 - dengang kirker og skoler var monumentalbygg her i landet vårt. I dag kan vi beundre glassmalerier av Emanuel Vigeland og altertavlemaleri av Axel Revold.

Men - Historielæreren sukker sorgtungt over synet av den tørrlagte og ustelte fontenen rett utenfor inngangspartiet. Har vi virkelig ikke lenger råd til vedlikehold og drift av slikt?


I neste bolk vil Historielæreren oppsøke stedet der kongen falt. 
Og dessuten er han interessert i herregårder.

Stay tuned!