mandag 5. juni 2017

Have they done it again? Politisk korrekt museal vandalisme på fremmarsj!


Historielærerens forkjærlighet for britenes mange museer vil være kjent for trofaste lesere av spalten "Historielæreren på tur".

Det absolutte favorittmuseet, helt fra Historielæreren første gang besøkte det tidlig på 1980-tallet, var Imperial War Museum i bydelen Lambeth i London. Et fast innslag på alle turer med familie og, ikke minst, de årlige historieekskursjonene med Vg3-elevene mine.

Så inntraff katastrofen!

Museet fikk store bevilgninger til renovering og modernisering. Da kom selvsagt alle de politisk korrekte bedreviterne inn i bildet - og museet var ødelagt.

Lesere bes gråte seg igjennom Historielærerens sørgelige gjensyn med sin gamle favoritt her.


Nå er det mye som tyder på at det har skjedd igjen!


Denne gangen er det gode gamle National Army Museum i Royal Hospital Road, Chelsea som har vært "stengt for renovering" i hele tre år. Historielæreren har selvsagt også vært her tidligere, se mot slutten av dette innlegget.

National Army Museum, slik det fremsto sist Historielæreren besøkte museet, i 2011.

Det nye museet - kanonene er selvsagt fjernet. Kanoner passer ikke med moderne politisk korrekt fremstilling av "krig og fred og sånn..."?
Til og med treet ser ut til å mistrives med forandringene?


Historielæreren har ikke fått sett museet i sin nye form ennå. Men - han er allerede betenkt og bekymret. Museet ble gjenåpnet av dronningen nå i våres.

Har vandalene seiret - igjen?

Den annerkjente, og meget lesverdige, krigshistorikeren Andrew Roberts har ventilert sin skuffelse i tidsskriftet The Spectator. Dette har også blitt snappet opp i dagspressen

Hør hva Roberts skriver i The Spectator:
"I used to love the National Army Museum in Royal Hospital Road, Chelsea, which was crammed with the memorabilia of four centuries of the British Army. I even visited it on the morning of my wedding. It taught you about the history of the British Army in a completely non-political way, allowing the objects — which were carefully factually annotated — to speak for themselves. It was housed in a hideous 1971 building, but the artefacts inside were superb."

 Historikeren Andrew Roberts er ikke nådig i sin kritikk!

Et vesentlig moment i hans kritikk er nøyaktig det samme som vi så i det nyoppussede Imperial War Museum, London, og, ikke minst, i Imperial War Museum North, like ved siden av Old Trafford i Manchester (se Historielærerens besøk her).

Kronoligi er bannlyst. Alt skal nå være tematisk og arkitektene får bygge "siloer", slik at museene (og historien) kan brytes ned i tema. Arkitekter, stylister, sosiologer, barnevernspedagoger og det som verre er, regjerer, der historikere tidligere fikk vokte over vår arv. Litt sånn som læreplanene i norsk skole altså - vage, tematiske og fulle av gode hensikter og politisk korrekthet.

Roberts fortsetter:
"... but instead of chronologically taking you through the history of the Army it is now broken down thematically into spaces such as ‘Society’, which ‘explores the Army as a cultural and military force that impacts on our customs, technologies and values’, and ‘Army’, which ‘explores the Army’s major role in the political development of the country’. Instead of seeing artefacts in a historical context, as part of a chronological narrative, the visitor is forced to explore themes, and as ever this has provided an opening for guilt, apology and political correctness."
Til The Mail on Sunday utdyper Roberts:
"Speaking to The Mail on Sunday last night, Mr Roberts said he had been inundated with emails from people astonished at the level of political correctness. He added: ‘It is such a shame, there are so many places these days where the Army is shown in a negative light. This used to be a place that focused on the positive.’"

Have they done it again?

Mye tyder på det, ja....

Så får vi kanskje trøste oss med de gamle museene - de som (heldigvis) ikke får bevilgninger til å bli vandalisert - eh, jeg mener modernisert?

Hva med gamle gode Royal Artillery Museum, midt i historiske Woolwich Arsenal - der Historielæreren møtte igjen en gammel kjenning?


Sorry! dette museet ble stengt og avviklet sommeren 2016.

Bydelen vil heller prøve å etablere et "significant new cultural and heritage quarter".


onsdag 31. mai 2017

Det konstante direktorale kaos




De fleste vil ha registrert en viss oppgitthet i skolekretser, omkring Utdanningsdirektoratets til tider absurde logikk hva angår eksamensordninger i Kongeriket. Se for eksempel her og her

Historielæreren har tidligere vært inne på dette temaet i forbindelse med den mildt sagt underlige praksisen omkring muntlig eksamen.

I disse dager er det imidlertid den sentralgitte skriftlige eksamen som er i medienes fokus. Problemet er spørsmålet om tilgang på hjelpemidler på eksamen.

I dag er det altså slik at fylker og skoler lokalt gjør stort sett som de selv vil under eksamensavviklingen. Kortreist eksamen, altså.

Sensuren derimot er sentral, og går gjerne på tvers av fylkesgrensene. Og - sensorene får ikke vite om de besvarelsene han/hun retter er fra elever som har sittet på internett, eller om det er elever som har blitt nektet dette under sin eksamen.

Etterpå konkurrerer de samme elevene om studier gjennom Samordna Opptak. I god norsk egalitær tradisjon er dette opptaket (i stor grad) basert på hva de ovennevnte sensorene satte som karakter på eksamensbesvarelsene. Da må jo nødvendigvis denne ulike eksamenspraksisen bli problematisk.

Når Utdanningsdirektoratet konfronteres med skolenes, elevenes og sensorenes frustrasjon, hvirvles det opp et tett skydekke av tåkesvar, av typen: «Elevene må få en eksamenssituasjon som er mest mulig lik den de er vant med fra undervisningen….». Kua er som kjent brunere på ryggen enn om sommeren.


Forleden dag var det avgangseksamen i norsk hovedmål (dvs samtlige avgangselever i hele Norge). Der fikk kandidatene følgende hjelp og råd med på veien i det trykte og sentralgitte eksamenssettet:
 
Eksamensinformasjon til eleven.
Dette er jo klart som blekk: Internett er ikke tillatt, 
men hvis du bruker internett, må du ikke kommunisere med andre!
 

På avgangseksamen i trekkfaget norsk sidemål (som altså ikke lenger er obligatorisk) presterte de en ny blemme. For å fremstå som progressive og elevvennlige, er hver oppgave supplert med noen hjelpende «kommentarer» (for at elevene skal skjønne hva de skal svare?). Da ble det raskt oppdaget at «kommentarene» til én og samme oppgave var ulike på henholdsvis nynorsk og bokmålssettet!

Erre så nøye ‘a?

Årets høydepunkt er nok imidlertid dagens eksamensoppgave i faget samfunnsøkonomi2, dvs på Vg3, det høyeste nivået i dette faget på videregående skole i Norge.

Hold dere fast, dette er en godbit!

Vi sakser fra oppgavesettets to deler, nynorsk og bokmål:


Enhver elev, lærer, eksamensvakt og sensor må jo lure litt på hva som skjer her. Hva er lov og hva er ikke lov? Er det slik at internett ikke er tillatt, men eleven kan bruke nettbaserte hjelpemidler

Og - for å gjøre forvirringen total - så oppfordres faktisk eleven til å konsultere Utdanningsdirektoratets egne nettsider! Er ikke de på det mye omtalte internettet?

(Digresjon: Alle som er fortrolige med det såkalte «Oxford-kommaet» vil forøvrig nyte en godt skjult filologisk godbit her - en godbit som faktisk kan avgjøre om det er lov å bruke internett eller ikke?)
 



Nesten verre enn ovennevnte uklare klargjøring er det at det her også forekommer enda en forvirrende faktor:

Den skarpe observatør vil raskt legge merke til at man her altså har valgt å gi nynorskelevene en annen eksamensveiledning enn bokmålselevene! Og det er faktisk ikke uvesentlig hvilken målform man leser.

En har lært seg å ikke bli overrasket over fantasifulle utslag av særnorsk distrikspolitikk, men er dette tilsiktet?


Og slik går nu dag’an.

I verdens beste skole!