søndag 2. juni 2024

Reformasjon, borgerkrig, pyromani og lynnedslag. Historielærerens vårtur, Del 2

Første post på programmet, når man besøker York, må helt opplagt være den storslagne katedralen, York Minster.

"I went and looked at one of these great cathedrals one day, and I was blown away by it. From there I became interested in how cathedrals were built, and from there I became interested in the society that built the medieval cathedral. It occurred to me at some point that the story of the building of a cathedral could be a great popular novel."   (Ken Follett, forfatter av bl.a. Stormenes Tid)

York Minster er Nord-Europas største gotiske katedral fra middelalderen. (Kølnerdomen er litt større, men den ble fullført først på 1880-tallet, altså ikke ferdigbygget under gotikken.) Her er et flott interaktivt kart over Yorks stolthet.

Romernes opprinnelige fort lå omtrent der katedralen ligger i dag og innenfor fortet ble det bygget en basilika. Den første kristne kirken her var en trekirke fra begynnelsen av 600-tallet. Så, rundt 630 ble det bygget en steinkirke. Mot slutten av 1000-tallet, ca 1080, begynte byggingen av katedralen. Først i 1472 ble den vigslet. Så, i 1534, bryter Henrik VIII med den romersk-katolske kirken i Roma og etablerer Church of England, senere kjent som den anglikanske kirken. Både Henriks oppløsning og konfiskasjon av pavekirkens eiendommer og hans datter Elizabeths iver etter å renske ut katolske symboler, førte til at mye gikk tapt. Også borgerkrigen var en påkjenning. York ble beleiret og falt i Cromwells hender i 1644. 

I dag regnes York Minster som den nest viktigste i Church of England-hierarkiet, etter erkebispesetet i Canterbury.

 

Vestveggen, med hovedinngangen. Her ses også det sentrale hovedtårnet, midt over kirkens kors.


Selve kirkeskipet, the nave. Dette er kirkerommet for allmuen. Adel og geistlige ville passere under det store hovedtårnet (275 trinn opp!), der tverrskipet danner et kors, north and south transept - sideskip på norsk, og finne sine plasser i koret, the choir (eller quire). Her er også erkebiskopens sete, the cathedra.

 

Før vi passerer under det enorme hovedtårnet, sentralt i en slik korskirke, og inn i koret, må vi imidlertid stoppe og beundre disse skulpturene. Her er en mulighet til å repetere den engelske kongerekka!


(Bilde fra Wikipedia.)

Her står de, de 15 kongene, fra Wilhelm Erobreren til Henrik VI. Syv på venstre side av portalen og åtte på høyre side. Historien  gir sjelden rom for symmetri.


 

Ikke alle er like stø i kongerekka, sier du? Her er de 15 statuene:

  1. William the Conqueror (1066-1087)
  2. William Rufus (William II) (1087-1100)
  3. Henry I (Primus) (1100-1135)
  4. Stephen (1135-1154)
  5. Henry II (1154-1189)
  6. Richard I (the Lionheart) (1189-1199)
  7. John Lackland (1199-1216)
  8. Henry III (1217-1272)
  9. Edward I (1272-1307)
  10. Edward II (1307-1327)
  11. Edward III (1327-1377)
  12. Richard II (1377-1399)
  13. Henry IV (1399-1413)
  14. Henry V (1413-1422)
  15. Henry VI (1421-1471)

Vi passerer kongene og kommer inn i koret.



Den store østveggen av katedralen, altså den diamentralt motsatte enden i forhold til hoveddørene, domineres av disse fantastiske glassmaleriene, laget av John Thornton i årene 1405 - 1408. Dette er den største flaten av middelaldersk glassmalerier i hele England. Bildene forteller historien fra begynnelse til slutt, det vil altså si fra skapelsesberetningen i 1. Mosebok, til Johannes Åpenbaring.

En annen fascinerende historie er det såkalte "Five Sisters Window" som preger nordveggen i sideskipet. I følge Guinness rekordbok er dette, laget i årene 1250-1260, "the largest ancient stained-glass window in the British Isles". Disse vinduene har senere fått en spesiell betydning som minnesmerke over alle kvinnene som mistet livet i tjeneste under første verdenskrig. Dette er forøvrig en interessant historie, som fremgår av lenken over. Anbefalt lesning.

Glassmalerier i katedraler, som får ny betydning og innhold, er jo ellers noe Historielæreren fatter interesse for. Se f.eks. hans besøk i Bristol Cathedral , og Newcastle Cathedral  .

Dette er selvsagt bare bitte små glimt av hva York Minster har å by på. En middelalderkatedral kan simpelthen ikke gjengis i bilder! Til det er dimensjoner og sanseinntrykk for overveldende. Her vrimler det av små og store, ofte overveldende, gjenstander og historier. En guidet tur med en av de mange kunnskapsrike og inspirerende omviserne (inkludert i billetten) anbefales sterkt. Vår guide var et fyrverkeri av en dame, som holdt oss i ånde i litt over en time, med anekdoter og digresjoner av alle slag. Lynnedslag, pyromaner, verdenskriger, vellykkede og mislykkede restaureringsforsøk, kongelige besøk - her er det et hav å ta av. Guidene er ulønnede frivillige, så hun hadde ingen betenkeligheter med å si sin hjertens mening om dette og hint!

Hva med historien om pyromanen Jonathan Martin, som natten  mellom 1. og 2. februar 1829, tente på koret, prekestolen, orgelet m.m. og forårsaket en brann som raste et helt døgn og ødela, foruten koret, også en stor del av taket? Underlig nok (dette var jo i 1829) ble han ikke henrettet men erklært mentalt forstyrret og endte sine dager på det beryktede "Bedlam" i London - et sted som i dag huser selveste Imperial War Museum, et sted Historielæreren kjenner godt!

Eller hva med beretningen om hvordan de store glassvinduene ble fraktet i sikkerhet under begge verdenskrigene? Oppbevaringsstedene er fremdeles en hemmelighet, i følge vår guide. Det kan jo bli aktuelt på nytt....

Eller den uhyggelige oppdagelsen midt på 1960-tallet? Bæresøylene til det enorme sentrale tårnet viste tegn på å gli ut og gi etter! Løsningen ble kolossale stålstag nede under krypten. Disse stagene sikrer at tårnets søyler fremdeles bærer stabilt.

Eller lynnedslaget sommeren 1984, som satte taket over det sørlige sideskipet i full fyr? 114 brannmenn fra hele Nord-Yorkshire kjempet mot flammene, men taket kunne ikke reddes. (Var det lynnedslag, elektrisk feil - eller Guds straff...?)

Dagen etter brannen i juli 1984. (Bilde fra Wikipedia.)

Eller, hva med det det lille minnesmerket over stakkars Jane Hodson, som døde 2. september 1636, bare 38 år gammel? Hva hun døde av? Hun døde i barsel, - mens hun fødte sitt 24. barn....

Rett utenfor kirken finner vi St William's College, fra 1465.

"Intellectuals are cynical and cynics have never built a cathedral."            (Henry Kissinger)


Hva blir neste post på Historielærerens vårekskursjon?

Stay tuned!



 

Ingen kommentarer: