Historielærerens sommerekskursjon denne sommeren var i hovedsak viet maritim historie. Få byer i Storbritannia har mer å by på av det enn årets historiske pilegrimsmål: Portsmouth.
Men, som vanlig, først må Historielæreren ha en dose med London. London er som en vaksine - den må gjenoppfriskes regelmessig for å ha full effekt! Derfor starter turen også i år med noen dager i hovedstaden.
Årets besøk var et utslag av sterke abstinenssymptomer. Historielærerens favorittmuseum, Imperial War Museum London, har vært stengt for totalrenovasjon i ca to år. Museet stengte i slutten av 2012 og åpnet igjen høsten 2014. Rundt £ 40 millioner har denne totale ombyggingen kostet og det er det prestisjetunge arkitektfirmaet Foster and Partners som har stått for den nye utformingen.
Store var derfor Historielærerens forventninger, da han igjen kunne besøke den gamle praktfulle bygningen i Lambeth, sør for elven. Siden første tur hit på slutten av 1980-tallet har det blitt utallige visitter, ikke minst på de årlige historieekskursjonene med elever, der IWM alltid var et obligatorisk og populært innslag.
IWM London var først å finne i The Crystal Palace fra museets åpningen i 1920 men har holdt til her i Lambeth siden sommeren 1936. Bygningen huset tidligere det som på folkemunne gikk under navnet "Bedlam", altså Bethlehem Royal Hospital, et sinnssykehus med røtter helt tilbake til 1247 og dermed Europas eldste sykehus av sitt slag.
"Bedlam" i 1896
Fasaden som møter oss etter den nesten to år lange moderniseringen er den samme gamle, med de to enorme skipskanonene som dominerer inngangspartiet. Historielæreren kjenner en frydefull forventning over å være tilbake!
Begge de to 15-tommers kanonene (altså kaliber 381mm!) har tjenestegjort på skip i Royal Navy.
Den venstre kanonen var en del av bestykningen på HMS Ramilles, mens den høyre er fra HMS Resolution og senere HMS Roberts. Dette er altså kanoner som har vært i kamp i begge verdenskrigene.
Som det fremgår av denne: Historielæreren er selv ikke helt ukjent med kanoner, men kaliber 381mm er nesten ubegripelig svære greier!
Denne animasjonen illustrerer hva vi har med å gjøre her (hentet fra Wikipedia). Matrosen nederst i bildet gir en pekepinn om dimensjonene!
Denne animasjonen illustrerer hva vi har med å gjøre her (hentet fra Wikipedia). Matrosen nederst i bildet gir en pekepinn om dimensjonene!
Vel inne i museet ser vi at arkitektene har gjort store endringer. Det er lagt mer vekt på å dele opp i tematiske gallerier. En viktig grunn for hele ombyggingen var nettopp et ønske om å gjøre om hele Første verdenskrig-utstillingen til hundreårsmarkeringen i 2014.
Interessen for "The Great War" har skutt i været (no pun intended), kanskje som et resultat av TV-serier som "Downton Abbey" og "Birdsong". Derfor ville museet utvide og re-designe hele den gamle utstillingen om dette sentrale temaet i imperiets krigshistorie. Leseren anbefales å gå hit og spille av en videosekvens (2 min 40 sek) der designerne forklarer og demonstrerer hvordan de har tenkt omkring denne ansiktsløftningen.
Ombyggingen var omfattende. Alt måtte demonteres og transporteres vekk for oppbevaring og konservering. Her ser vi den gamle hallen, mens flyene senkes fra taket og tas fra hverandre, se her.
Så ble gulvet i den gamle hovedhallen fjernet.
Slik fremstår den store sentrale hallen etter moderniseringen. Nye trapper gir bedre utsikt og langs veggene er det laget en rekke enkeltgallerier. Disse skråsøylene med galleriene har imidlertid snevret inn den tidligere storslagne hallen. Historielæreren kjenner en gryende skepsis allerede når han står i inngangspartiet.
Luftrommet domineres av to av britenes flyhistoriske stoltheter: en Supermarine Spitfire Mk1 og en British Aerospace Harrier.
Dette eksemplaret av den legendariske Spitfire var i aktiv tjeneste og fløy 57 kampoppdrag under "Battle of Britain". Av de 13 pilotene som fløy denne maskinen overlevde bare 6 krigen. Harrier-maskinen var i aktiv kamptjeneste både i Irakkrigen tidlig på 90-tallet og i Afghanistan (40 tokt over sistnevnte) til annen halvdel av 2000-tallet før den ble tatt ut av tjeneste i 2010. Dette er altså to "pensjonister" med litt av hvert å fortelle!
I tillegg til de to flyene ser vi også en tysk V1-rakett (hengende) og en V2 (stående til venstre i bildet).
"Men - hvor er det blitt av de andre flyene?", undrer Historielæreren.
Her hang jo en Focke-Wulf 190 tidligere. Her hang en North American P51 "Mustang". Her hang en flott gammel Sopwith Camel dobbeltdekker fra første verdenskrig.
"Men - hvor er det blitt av de andre flyene?", undrer Historielæreren.
Her hang jo en Focke-Wulf 190 tidligere. Her hang en North American P51 "Mustang". Her hang en flott gammel Sopwith Camel dobbeltdekker fra første verdenskrig.
Her er et lite filmklipp som viser den utfordrende jobben med å montere en slik utstilling:
Vi lar Director-General ved IWM, Diane Lees forklare hvordan de har tenkt:
Our atrium has been transformed—we have removed a floor to bring the atrium floor to ground level, creating a cathedral-like space, with new terraced galleries rising up either side. You get a glimpse of the objects on each level peeking through the new, large “fins” that line the space. The view when you used to come into IWM was a real “wow” moment, and I think the new view surpasses that.
Beklager, Diane Lees, men jeg er redd Historielæreren ikke er helt overbevist om hvor vellykket dette har vært. Med et visst vemod lukker han øynene og tenker han tilbake til den gamle sentralhallen på museet.
Den så slik ut:
Historielæreren mimrer. Hvor er det blitt av alle gjenstandene?
Først og fremst er det denne ufordragelige moderne tendensen til minimalisme som opprører Historielæreren. Dette er da for pokker ingen boligannonse, freser han. I dag skal alle stuer og rom i boligannonser se ut som en blanding av sterile operasjonssaler og konfesjonsnøytrale bønnerom på flyplasser! Hvite, bare vegger. Ingen bøker, ingen gjenstander, ingen bilder. Har det vært menneskelig liv her i det hele tatt, undres man, når man blar i slike sterile og kliss like salgsprospekter.
Et museum skal være det stikk motsatte av minimalisme! En må være overbetalt og oppskrytt arkitekt for ikke å skjønne såpass!
Et museum skal være det stikk motsatte av minimalisme! En må være overbetalt og oppskrytt arkitekt for ikke å skjønne såpass!
Et museum skal jo nettopp være gjenstander! Helst til å ta og føle på! Nysgjerrig og fascinert skal man trekkes mot de ulike gjenstandene! En skal kunne gripe i og kjenne på robuste saker, som f.eks. en stridsvogn fra andre verdenskrig. De, av alle ting, tåler å bli tatt på.
En skal løpe fra en kanon og bort til en gammel buss - og spørre seg selv: "Hva gjør denne gamle bussen her - på et krigsmuseum?" Eller en liten gammel trebåt? Svarene skal gi aha-opplevelser.
Bussen "Ole Bill" og båten er borte nå!
Hvordan skal man nå få bergtatt et barn med den utrolige historien om "Tamzine"?)
Bussen "Ole Bill" og båten er borte nå!
Hvordan skal man nå få bergtatt et barn med den utrolige historien om "Tamzine"?)
Slik så den gamle hallen ut, på Historielærerens mange tidligere besøk - før vandalene ble sluppet løs:
Hvor har dere gjort av denne? En tysk Jagdpanther fra slutten av andre verdenskrig sto her tidligere! Hvor mange tusen mennesker har ikke stått og stirret inn i denne - og forestilt seg hvordan et panserslag ble opplevd herfra?
Tidligere kunne besøkende ta og kjenne på denne formidable maskinen. Vi kunne stikke hånden inn i de tre granathullene i pansringen (nederst midt i bildet) og virkelig kjenne hvilken gjennomslagskraft pansergranatene må ha hatt!
General Montgomerys kommandostridsvogn, en M3 Grant, fra felttoget i Nord-Afrika er borte.
"U-båt-opplevelsen" som vi skimter i blått i bakgrunnen er borte. Her kunne barn fryde seg over å se i periskop og oppleve hvordan toalettforholdene var på U-båter under andre verdenskrig.
"U-båt-opplevelsen" som vi skimter i blått i bakgrunnen er borte. Her kunne barn fryde seg over å se i periskop og oppleve hvordan toalettforholdene var på U-båter under andre verdenskrig.
Denne gamle "tanksen" fra første verdenskrig, med den ene siden skåret vekk for innsyn fortalte mer enn tusen bøker og bilder om hvordan det må ha vært å sitte inne i dette infernoet.
Nå er nesten alt borte, registrerer en fortvilet Historielærer!
Hva kan ligge bak en slik total omlegging av hele museumskonseptet?
"Any lingering sense that IWM London is in the business of glorifying war should be banished. Biggles has been packed off back to base"
(Journalist Alastair Sooke i sin anmeldelse i The Telegraph)
Museets sjefshistoriker, Nigel Steel, utdyper:
“So today we are looking a lot more at the causes of war and its consequences. How do you deal with the wounds of war? How does a society come to terms with a sense of loss? How does war seep into who we are as individuals, as a nation, as the world?”
Veldig politisk korrekt, selvsagt.
Historielæreren er ikke den eneste som får tilløp til utslett av politisk korrekthet. Disse frustrerte hjertesukkene nedenfor finner vi i kommentarfeltet under denne artikkelen om gjenåpningen av det som tydeligvis var favorittmuseet til mange flere enn Historielæreren fra Norge. Her spares det ikke på konfekten!
"They've removed loads of stuff, replaced signs with noticeboards that don't give any information and are too crowded to read, and it has been done by guardian reading art students rather than people who know anything about history!!!!"Eller hva med denne:
"My son who also loved the old IMW was shocked that he could no longer walk into the cockpit of the Halifax or sit in the submarine. Really disappointing. I have to say that I agree there is little or no information regarding some of the exhibits.The new WW1 exhibition is very good though, but where has the trench experience gone, that is really missed and I cant understand why you would take that out.The worst part of the day though was finding that the great information and details of WW2 has been scaled down so dramatically. Once you could go from campaign to campaign, now its just a bit about D-day, some videos of the war in Russia and some stuff about the desert war. That's basically it. Where have all the uniforms and models gone? My first thought was dumbing down history? Maybe I'm wrong but there is certainly a lack of information in comparison to the past. Plus where has the Blitz experience gone, another disappointment. The picture galleries are good and the Lord Ashworth exhibition is also good, but over all I was left with the impression that my favourite London Museum is no longer what it was. Quite depressing really."Historielæreren er tydeligvis ikke alene om å savne de flotte "experiencene", altså opplevelsene!
"Very unsatisfying. There used to be lots and lots of paraphernalia - now it's all stylish design and elaborate stair casing. The removal of the excellent atmospheric First World War trench experience is a sad loss.The entrance looks like a deserted tumbleweed hotel foyer."
Jeg tror mange av mine tidligere elever vil tenke tilbake på sitt besøk på IWM og huske de to "experiencene" som var der, altså mulighetene til selv å "oppleve" hvordan:
- En skyttergrav under første verdenskrig, med førstehjelpsstasjonen og det hele.
- Et tilfluktsrom under et av andre verdenskrigs bombeangrep.
Er det frykten for å skremme sarte sjeler?
Er museet redde å bli saksøkt av traumatiserte besøkende?
Tilfeldig - eller symptomatisk!
Før £ 40 millionersforvandlingen tronet, som nevnt allerede, Montgomerys kommandostridsvogn i hallen, sammen med et knippe andre stridsvogner. Nå er den fjernet - og i stedet får vi se denne bilen.
Hvilken bil er dette?
Hvilken bil er dette?
Jo - dette er Montgomerys stabsbil, en Humber Super Snipe. Britenes mest berømte pansergeneral fra andre verdenskrig skal altså nå representeres av stabsbilen, ikke kommandostridsvognen.
Denne M4 Sherman-stridsvognen er fremdeles å finne på det nye IWM.
Vi finner også (litt bortgjemt, under trappen) en T-34.
Men - også her aner vi den nye historieformidlingsfilosofien hos museumsfolkene: Før ombyggingen var dette objektet utstyrt med informasjonstavler som fortalte hvor viktig denne russiskbygde stridsvognen var for utfallet av kampene på Østfronten. Nå er alt dette tatt bort og i stedet får vi lese om hvordan slike ble bygget på lisens i mange land bak jernteppet og brukt i mange senere konflikter andre steder i verden. (Akkurat denne vogna ble erobret av israelerne i krig mot Egypt.)
Men - også her aner vi den nye historieformidlingsfilosofien hos museumsfolkene: Før ombyggingen var dette objektet utstyrt med informasjonstavler som fortalte hvor viktig denne russiskbygde stridsvognen var for utfallet av kampene på Østfronten. Nå er alt dette tatt bort og i stedet får vi lese om hvordan slike ble bygget på lisens i mange land bak jernteppet og brukt i mange senere konflikter andre steder i verden. (Akkurat denne vogna ble erobret av israelerne i krig mot Egypt.)
Historielæreren har tidligere rapportert fra Imperial War Museum North (i Manchester), omtalt ca midtveis i dette innlegget. Også dette museet er tegnet av en berømt arkitekt, Daniel Libeskind.
Dengang, i juli 2013, skrev Historielæreren:
"Innvendig er museet også helt annerledes enn Historielærerens favoritt i London. Her er museet delt inn i såkalte "siloer". Siloene er tematisert: "Experience of War", "Women and War", "Impressions of War", "Empire, Commonwealth and War", "Science, Technology and War" og "Legacy of War".
Jeg er redd konklusjonen må være vi har mistet IWM London til den samme, moderne, mote-minimalistiske og, ikke minst, politisk korrekte retningen innenfor museumstenkning.
Nå skal museene lære oss om "krig og fred og sånn...."
Vandalene har seiret.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar