I 1975 ble det gamle lokomotivdepotet til jernbanestasjonen i York omgjort til et museum. Samtidig overtok museet hele samlingen til British Railways. Siden har det bare ballet på seg - og National Railway Museum i York er i dag det største jernbanemuseet i Storbritannia.
Dette jernbanemuseet utgjør en del av Science Museum Group, en sammenslutning av fem museer. De fire andre er: The Science Museum i South Kensington, London, The Science and Industry Museum i Manchester, The Locomotion Museum litt sør for Durham og The National Science and Media Museum i Bradford. Science Museum i London har historielæreren alltid pleid å ta med sine elever til. Og museet i Manchester er absolutt verdt et besøk. De to andre får føres opp på ønskelisten til en senere ekskursjon.
Jernbanemuseet i York er bare noen minutters gange fra stasjonen. Det er gratis adgang, men man kan gjerne gi en donasjon, om man ønsker. Det foregår en omfattende modernisering og ombygging, noe som medfører at museet ikke opererer med full kapasitet mht utstillinger. Skal en dømme etter tegninger og planer vil jernbanemuseet i York bli enda mer imponerende, når alt går på skinner igjen (pun intended).
Den store hallen utgjør navet i ustillingen. Her er alt en jernbanehistorisk interessert besøkende kan ønske seg.
The Liverpool Manchester Railway Company, verdens første inter city togforbindelse, åpnet 15. september 1830. (Åpningen gikk forøvrig ikke helt uten uhell.)
På veggen i bakgrunnen står George Stephenson og hølder øye med utviklingen på jernbanefronten - "The Father of Railways". George og hans sønn, Robert (med tilknytning til Norge), har Historielæreren skrevet litt om tidligere.
Det er solide dimensjoner på disse gamle damplokomotivene.
Bygget i Doncaster i 1923, med en vekt på nesten 100 tonn. Dette var det første lokomotivet som, i 1934, passerte den magiske grensen på 100 km/t. Lokomotivet ble raskt satt inn på den ikoniske ruten fra London, King's Cross, til Edinburgh, Waverley, med avgang daglig kl 10.00. En ombygging gjorde det mulig å gjennomføre turen non-stop, fordi man slapp å stoppe for påfyll av kull og skifte av besetning. Reisetiden ble da 8 t 3 min.
Flying Scotsman ble "pensjonert" i 1963, etter 40 års tjeneste. Men så dukker legenden opp igjen i en rekke jubileums- og minnearrangementer! Den var nå i privat eie - forretningsmannen Alan Pegler hadde besøkt den store utstillingen som liten guttunge, og Flying Scotsman hadde gjort et stort inntrykk. Våren 1968 gjorde maskinen enda en tur fra King's Cross til Edinburgh, for å markere 40-årsjubileet for den første non-stop turen på denne ruten. Så, i 1969, gikk turen til USA og Canada, for en serie oppvisningsturer. Det gikk bra til å begynne med, men så ble det konkurs - og engelsk jernbanehistories største stolthet sto strandet på andre siden av Atlanteren. En nye eier overtar konkursboet og får lokomotivet hjem til England. Deretter bærer det av sted til Australia på 1980-tallet - denne gangen som et ledd i Australias 200-årsmarkering. Tilbake i England brukes så toget etterhvert til et slags event- og gimmick-foretak. På 2000-tallet oppsto imidlertid nye økonomiske problemer og nå ble Flying Scotsman trygt plassert på museum.
Kanskje like berømt som Flying Scotsman er "The Mallard", damplokomotivet bygget i 1938, som 3. juli 1938 satte ny verdensrekord for lokomotiver: 203 km/t. For damplokomotiver står denne hastighetsrekorden fremdeles! Mallard ble tatt ut av trafikk i 1963, etter å ha tilbakelagt rundt 2,4 millioner kilometer.
"Mallard" ble utviklet med bruk av vindtunnel - derav det revolusjonerende strømlinjeformede designet. Konstruktøren, Nigel Gresley (mannen bak Flying Scotsman også!), var lidenskapelig opptatt av villfugler - særlig ender. Derfor er dette lokomotivet oppkalt etter denne andefuglen.
Et annet strømlinjeformet vidunder, "The Duchess of Hamilton", også dette med byggeår 1938. I tjeneste fram til 1964.
.jpg)
Historielæreren poserer foran "Evening Star" - det aller siste damplokomotivet som ble bygget for British Railways, i 1960.
"Evening Star" gjorde lett 140 km/t med mer enn ti passasjervogner på slep.
Skal vi snakke fart?
Da kommer vi ikke utenom japanernes stolthet, "Shinkansen" - "The Bullet Train" . Her i York står et eksemplar av første generasjon av disse togene (dette eksemplaret er fra midt på 1970-tallet). Av alle generasjoner/modeller av dette høyhastighetstoget som er laget siden 1960-tallet, er bare to å finne utenfor Japans grenser. Her i York kan du altså sette deg inn i kupeen på et ekte "Shinkansen".
Museet er imidlertid mye, mye mer enn de utstilte lokomotivene og vognene. Her er et utendørs verksted der togsett overhales og restaureres - ofte så dampen står i været. Og her er en kolossal samling av all slags gjenstander knyttet til jernbanehistorien - det være seg alt fra serveringsporselen fra spisevognene, uniformer, stasjonsskilt osv - you name it, it's there!
Historielæreren ble rørt over å finne sin egen idrettsklubb representert i en av de mange skiltsamlingene på musset....
"Railway termini are our gates to the glorious and the unknown.
Through them we pass out into adventure and sunshine,
- to them, alas! we return."E. M. Forester
Historielæreren avslutter sitt besøk på Englands største jernbanemuseum med denne viktige oppfordringen til alle reisende, hentet fra museets enorme samling av små og store gjenstander:
Hva blir neste post på programmet i York?
Er det tid for kald krig (igjen) i Europa?
Stay tuned!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar