Har du også glemt dem?
Bilhistorie er kulturhistorie. Og noen mennesker gjør en utrolig innsats for å redde og viderebringe denne viktige historien. (Hvordan skulle vi klart oss uten bilen? At bilen, og bilindustrien, er historisk viktig har Historielæreren vært inne på tidligere.)
I Sørum, bare en 20 minutters kjøretur fra hovedstaden ligger et veritabelt Mekka for alle med denne historiske interessen.
Tid for en pilegrimsferd!
"Eight AmCars Bilhistorisk Senter" i Sørum. ( HOME | EightAmCars )
Slik presenterer de seg selv.
Historielæreren kjenner at det sitrer i alle bilhistoriske nerver! For dette er ikke en vanlig bilutstilling av amerikanske "dollarglis" som vi sa i vår generasjon. AmCar-klubber finner du over hele landet. Og - bevares - det er jo utrolig mange flotte biler å se hos dem også.
Det som imidlertid gjør dette senteret i Sørum så spesielt er deres selvpålagte visjon, ja - det kan nesten kalles et kall! Da grunnleggerne av det som i dag er en stiftelse etablerte klubben bestemte de seg for at de ikke skulle være en helt vanlig amcar-klubb. De ville ikke samle på de "vanlige" amerikanske bilene, Mustanger, Camaroer osv. De begynte en landsomfattende jakt på bilmerker som var i ferd med å gå, eller allerede hadde gått, i glemmeboken. Altså: merkene som var blitt borte!
Her i Sørum finner du derfor kun 8 amerikanske bilmerker. Og de er ikke tilfeldig valgt. Senteret konsentrerer seg om 8 av de produsentene som bukket under i den brutale kampen mot de nådeløse gigantene, Ford, Chrysler og GM, også kalt "The Big Three". Mot disse var de sjanseløse - derav "de fordømte åtte".
Enten ble de nedlagt - eller så ble de kjøpt opp av en av de store.
De åtte du finner her i Sørum er:
(Da de satte seg ned med sin "ønskeliste" hadde de også
Crosley på blokka, men droppa den.)
Allerede i "resepsjonen" tas vi imot av denne praktfulle 1953 Nash Ambassador. Nash-registeret i USA oppgir at dette eksemplaret er det eneste de kjenner til av denne spesielle utgaven av modellen i dag.
Nash Motors var banebrytende på en rekke biltekniske områder, som f.eks. selvbærende karosseri (
"unibody"), varme og ventilasjon og setebelter. Nash fusjonerte i 1954 med
Hudson Motor Company under navnet
AMC (American Motors Corporation). Dette var den største konsernsammenslåingen i amerikansk industri til da.
Bilen midt i bildet, med mørkegrønt tak, er en 1954 Nash "Statesman Super". Den ble det solgt bare to av i Norge! Dette eksemplaret gikk som drosje i Levanger og ble reddet i siste liten fra å ende på fyllinga i 1988. Da så den garantert ikke slik ut!
Vi går inn i utstillingshallen - og møtes av dette synet! (Klikk på bildene for forstørrelser.)
Her står en Willys personbil. Lagde Willys personbiler? Alle med et minimum av interesse for andre verdenskrig kjenner til Willys Jeep, den amerikanskproduserte "alt-mulig-bilen".
I løpet av krigen produserte Willys-Overland Motor Company ca 360 000 jeep'er til militæret. (Tar en med de tilsvarende som ble produsert av Ford er det totale tallet nær 650 000.) Etter krigen ble jeep'en opphavet til både den moderne firehjulsdrevne terrengbilen, og, vi kan vel si, også dagens SUV-konsept? Jeep'en banet dermed veien for senere legendariske merker av terrenggående biler, som Land Rover, Toyota Land Cruiser o.l.
Canadiske soldater i en Willys Overland Jeep under krigen.
Fra 1952 kastet Willys seg ut i personbilmarkedet med serien Willys Aero. Dette er modellen er en 1953 "Falcon". Det var funnet av nettopp denne bilen i 1976 som førte til at klubben ble grunnlagt året etter.
Besøkende på dette bilmuseet i Sørum oppfordres til å se etter denne mannen! Er du heldig, står han i resepsjonen og tar i mot deg. Han navn er Jack Tveter og han er en av stifterne. Som en lydig disippel - sett deg ved hans føtter - og lytt! Det er ikke den ting han ikke vet om de mange hundre bilene ("objektene", som han sier - han nekter å bruke ordet "vrak".). Foruten alle tekniske spesifikasjoner, produksjonstall, modellvarianter osv, så kjenner han hver eneste bils proveniens, dvs hvor den er funnet/hentet, hvem som har eid den, hvilken tilstand den var i - ja ofte spennende og fengslende historier om tidligere eiere og lange reiser, før den havnet her i Sørum!
Totalt har stiftelsen kanskje så mye som 500 "objekter", dvs fra gamle vrak (sorry!) i varierende forfatning, som er restaureringsobjekter, til disse prakteksemplarene som står i utstillingshallen. Ca 250 av bilene står med skilt på og er fullt kjørbare!
Nyt disse perlene:
Jack Tveter (foto: Romerikes Blad) Et levende bilhistorisk leksikon!
Mange av den litt eldre generasjon husker nok navnet Studebaker. Selskapet ble etablert midt på 1850-tallet og bygget hestetrukne vogner. Dette er en Studebaker "Gran Turismo Hawk".
En Studebaker Commander fra tidlig 50-tall.
En Hudson "Commodore" ved siden av to DeSoto'er.
Denne 1951 Kaiser Silver Dragon ble det bare produsert totalt 179 stk av! Den har vinyltak og seter og interiør trukket med krokodilleskinn.
Her er en Kaiser mange drar kjensel på! Ja - dette er originalen, bilen til "Benny" i Olsenbanden-filmene, en 1953 Kaiser "Deluxe".
Historien om bilmerket Kaiser fortjener absolutt en digresjon:
Henry Kaiser (1882-1967) var opprinnelig bygningsentreprenør. Hans firma var bl a involvert i byggingen av det enorme
Hoover Dam-prosjektet. Han er imidlertid kanskje mest kjent for sin rolle under andre verdenskrig.
Da varemangelen og styrkeoppbyggingen på andre siden av Atlanteren førte til en desperat mangel på skipstonnasje måtte det tas drastiske grep for å øke tilgangen på lasteskip. (De tyske U-båtene hadde gjort et kraftig innhogg i kapasiteten.) Det måtte bygges skip. Mange skip. Raskt.
Men - store laste- og tankskip tar lang tid å bygge. Løsningen ble
"the Emergency Shipbuilding Program" og de såkalte
"Liberty Ships". Henry Kaiser hadde ingen som helst erfaring med skipsverft eller skipsbygging. Men - han hadde kompetanse på store byggeprosjekter i stål og betong. Han skjønte at også skip kunne "masseproduseres" i form av prefabrikerte moduler i stål. Over 2 700 skip ble bygget. Mer enn 2 400 overlevde krigen.
"Tidsrekorden" holdes av skipet
SS "Robert E. Peary", som var ferdig bygget og seilingsklart etter 4 dager 15 timer og 29 minutter! (Les det høyt for deg selv engang til.)
SS "Jeremiah O'Brien" fotografert i 2022. Dette er ett av bare 4 eksisterende "Liberty Ships". (Bildet hentet fra Wikipedia) Senere skulle Henry Kaiser altså kaste seg inn på bilmarkedet, foruten aluminium og stål. Da han tidlig forsto hvilken betydning det nye TV-mediet ville få, etablerte han til og med Kaiser Broadcasting.
Den imponerende grillen til en 1955 DeSoto "Fireflite"
Bilmerket
DeSoto er oppkalt etter den spanske oppdageren og
conquistadoren Henando de Soto, angivelig den første europeiske oppdageren som beviselig krysset
Mississippi-elven på vei vestover. Merkenavnet hadde nok ikke vært PK i dag....
Packard fra midt på 50-tallet. Halefinnen har gjort sitt inntog!
Packard Motor Car Company var en "high end" bilprodusent, altså biler i luksusklassen, frem til 1958.
Tid for en digresjon igjen:
Ikke alle vet at Packard under andre verdenskrig produserte på lisens over 55 000 av den berømte
Rolls-Royce "Merlin" V12-motoren som ble legendarisk som
Spitfire-motoren.
Historien er litt bisarr; pga blitzen i Storbritannia trengte produsenten sårt et "tryggere" sted å få produsert større mengder av denne viktige motoren. De fikk en avtale med Ford om at de skulle få masseprodusere den. Men - da gamle Henry Ford fikk nyss om dette la han ned veto. Henry Ford var en mann med, mildest talt, underlige meninger om mye. Han ville ikke at Ford skulle produsere for en "krigførende part" og stoppet kontrakten!
Dermed vendte britene seg til Packard, med spørsmål om de kunne påta seg produksjonen.
En viktig historisk synergieffekt av dette var at også et amerikansk jagerfly skulle komme til å bli like legendarisk som den britiske Spitfire!
Amerikanernes
P-51 "Mustang" var opprinnelig utstyrt med en
Allison V-1710 motor. Det var en robust og god motor, men den hadde klare begrensninger hvis flyet skulle opp i større høyde, dvs over 15 000 fot. Med Merlin-motoren økte Mustangens toppfart med over 80 kilometer i timen og den kunne med letthet arbeide i høyder over 20 000 fot. Dermed kunne disse jagerflyene påta seg den uhyre avgjørende rollen som eskorte for bombeflyene på deres lange tokt langt innover Tyskland. Bombeflyene var ikke lenger fritt vilt for
Luftwaffe. Av denne grunn regnes også Mustangen som kanskje det viktigste (og beste) jagerflyet under andre verdenskrig.
I sine TV-reklamer hadde Packard denne sangen:
Ride ride ride ride ride along
in your Packard, in your Packard.
In a Packard you've got the world on a string.
In a Packard car you feel like a king.
Ride ride ride ride ride along
in your Packard, what fun!
And ask the man, just ask the man
the lucky man who owns one!
"A line of Packards"
I etasjen under utstillingen av prakteksemplarene finner vi (minst) like mange biler. Men disse er i sannhet "objekter". Dette er museets restaureringsprosjekter. Når en går her er det nesten ufattelig å forstå at mange av skjønnhetene i etasjen over faktisk var i en slik tilstand de også.
Hvor skjer disse miraklene?
Vi må ned en etasje:
En 1950 Hudson "Commodore" Custom. Venter den på "forfremmelse til 1. etg."?
Her skjer miraklene, men ofte først etter tusener av arbeidstimer!
Amerikansk kulturhistorie er utenkelig uten en vaskeekte "Diner". Dineren på museet driftes av Meierigården, et lokalt cateringselskap. Historielæreren kan rapportere om ekte amerikansk hamburger av topp klasse!
Klar for en liten sommerutflukt?
Lytt til Historielæreren.
Reis hit!
.jpeg)
