Historielærerens sommerekskursjon - Del 1: Historielæreren leser om igjen tre bøker og må derfor besøke byen med fergene.

"Dette fergestedet hadde nå i mange år vært landets tyngst belastede og mest beferdede fergested. Det var det viktigste overfartssted mellom de to bydeler, men dessuten Vestre Fredrikstads adkomst til Halden, Svinesund og utlandet. I den senere tid hadde bilene stått i lange køer nedover Fergestedveien og innover i Gamlebyen, for Godvakkermaren kunne i høyden ta syv biler av gangen og det tok tolv minutter til et kvarter før den kom tilbake igjen. I rushtiden kom Småvakkermaren til, og ved siden av tøffet en grønn liten buttsnutet passasjerbåt, stappfull av folk og sykler.
Samtidig med at trafikken mellom Østsiden og Vestsiden ble avviklet på denne måten, ble biltrafikken til og fra Kråkerøy besørget ved en meget mindre ferge som ble trukket over av en vinsj. Den kunne ta fire kjøretøyer og gikk over all måte langsomt. Bare å se på den kunne få den sprekeste til å sovne. I tillegg til disse fergestedene fantes det fem andre mindre overfartssteder i byen. Slik ble folk og fe, bil og sykkel, gods og torvprodukter fraktet i en av landets mest blomstrende industribyer helt til det velsignede år 1957, det året vi nå er midt inne i. For samme år som gymnaset åpnet sine porter og pensa for det håpefulle russekull anno 1960, åpnet broene seg for byens befolkning og innvarslet en ny tid."

Gerd Brantenberg: Ved Fergestedet, Skjebner om en skole (1955-60), utgitt 1985

Innledningen til kapitlet "Broene åpnes"

Historielæreren har brukt sommeren til også å lese på nytt Gerd Brantenbergs gripende trilogi om barndom og oppvekst i Fredrikstad, den såkalte St Croix-trilogien, utgitt i årene 1979 - 1989 (Sangen om St Croix, Ved fergestedet og For alle vinder). Romanserien omhandler årene 1948 - 1965.

Med Brantenbergs levende skildringer av egen og byens historie i nær erindring var tiden moden for en ekskursjon til Fredrikstad.

Postkort som viser fergestedet i Gamlebyen i 1959, to år etter at den største av de to broene sto ferdig.

Fredrikstad i dag, med festningsbyen, Gamlebyen, midt i bildet. Glomma deler seg ved Isegran fort, Vesterelva svinger nord for Kråkerøya, mens Østerelva danner hovedløpet rett frem, mellom Isegran og Gamlebyen.

"Motorferje No. III", også kalt "Godvakkermaren", tilhørende Fredrikstad Kommunale Fergested. Bildet er antakeligvis tatt ca 1959.

Vesterelva i dag: gangbrua ved Stortorget.

Byfergene er et behagelig, effektivt og, ikke minst, gratis (!) fremkomstmiddel.
Fergetrafikken kan dokumenteres helt tilbake til begynnelsen av 1600-tallet, men er nok antakeligvis mye eldre.

Historielæreren sitter i båten og reflekterer litt over fenomenet byferger. Med vår tids øyne kan det være vanskelig å forestille seg en by som Fredrikstad, i rivende industriell og demografisk utvikling, men altså totalt avhengig av slike fergeforbindelser helt opp til slutten av 1950-tallet! Dette var da landets mest traffikerte fergestrekning. I budsjettåret 1955-56 fraktet den ene fergeforbindelsen mellom Cicignon og Gamlebyen alene nesten 350 000 biler, sammen med tre millioner mennesker og én million sykler!

I dag er små byferger (waterbusses) gjerne blitt et litt eksotisk og turistvennlig innslag, slik Historielæreren har opplevd dette i f.eks. Cardiff, Bristol og, ikke minst, Bergen med sin legendariske "Beffen". Den eldste eksisterende byfergeforbindelsen i Europa er antakeligvis den ikoniske og besungete Ferry cross the Mersey i Liverpool. En god konkurrent om denne aldersrekorden måtte i så fall være fergeforbindelsen over Themsen ved Woolwich Arsenal i London.

På andre siden av "ælva" ligger Gamlebyen og lokker, en kort fergereise unna.

Historielæreren hopper av fergen og gir seg i kast med å utforske idylliske Gamlebyen. Her møter han byens grunnlegger og navngiver:

Historielærern hilser på kong Fredrik II, byens grunnlegger i 1567. Fredrik II var ikke ofte i Norge, men han er faren til selveste Christian IV (Kristian Kvart) som var svært opptatt av vårt land og dets ressurser og besøkte Norge nesten 30 ganger!

Fredrikstad var den første norske byen som ble grunnlagt etter middelalderen. Midt på 1600-tallet ble byen massivt befestet og hjernen bak var ingen ringere enn Willem Coucheron, den samme som arbeidet med Fredriksten festning i Halden og Akershus festning i Oslo. (Mer om Fredriksten senere i Historielærerens sommerekskursjon.)

 (Kart fra Wikipedia.)

Gamlebyen er altså en godt bevart autentisk festningsby - og dem er det ikke så mange igjen av! En vandring på festningsvollene rundt Gamlebyen anbefales:

Festningsverkene er anlagt etter den såkalte "gammelnederlandske befestningssystem", med bred vollgrav og lave jordvoller. Med utviklingen av moderne artilleri ble dette en sårbar konstruksjon. Byen kunne lett beskytes utenfra, slik det skjedde i 1814, da kommandanten kapitulerte etter bare et døgns beskytning fra svenske kanoner posisjonert på Kråkerøy.

Det var i kommandantgården her på Fredrikstad festning at svenskenes kronprins Karl Johan undertegnet Mossekonvensjonen, den 15. august 1814 og dermed satte sluttstrek for den svensk-norske krigen i 1814, den siste krigen mellom Norge og Sverige.
Mossekonvensjonen ledet til den endelige Novembergrunnloven i 1814. (Historielæreren har, av denne grunn, gjentatte ganger overfor sine elever foreslått å legge russetiden til november, men møter liten entusiasme for dette forslaget.)

Vindebroen over vollgraven.

Provianthuset er festningens eldste bevarte bygning.

Til hovedfestningen lå det også en del omkringliggende fort og batterier. Her ser vi over på Isegran fort. Det må besøkes etterpå!

Stemningsbilder fra en vandring gjennom Gamlebyen.

 Når disse prakteksemplarene dukker opp på torget klarer ikke Historielæreren å holde kameraet i ro. Han har, som kjent en svakhet for gamle biler og bilens historie.

Her finner vi også vakre Østre Fredrikstad kirke fra 1779.

Før Historielæreren forlater Gamlebyen må han imidlertid også innom en interessant liten museumsgodbit. Her ligger nemlig Gamlebyen Modelljernbanesenter! Et paradis for store gutter!

Dette er Skandinavias største modelljernbaneanlegg, så detaljert og naturtro at det er en sann fryd å gå gjennom og studere hus, landskap, kjøretøy og hverdagstablåer. Alt er holdt i skala 1:87. Til sammen er det ca 2 km skinnegang, over 400 kvadratmeter flate og med 30 lokomotiver i arbeid! Det hele styres fra et autentisk kontrollrom. Det kribler i guttefingre når Historielæreren går gjennom landskapene.

Modelljernbanesenteret har også en modell av Gamlebyen. (Inngangen til senteret er mellom den helt hvite og den lyseblå bygningen bygningen på bildet under.)

Etter NRK-serien "Anno" var det også fristende å besøke øya Isegran, med ett av de omkringliggende fortene til Fredrikstad festning.

Isegran er det første stedet i Fredrikstad som er nevnt i historiske kilder. Jarlen av Borgarsyssel, Alv Erlingsson (Magnus Lagabøtes tremenning), hadde en borg her mot slutten av 1200-tallet. Alvs segl hadde en tegning av et bjørnehode og det er sannsynligvis forklaringen på at både Sarpsborg og Fredrikstad har bjørner i sine kommunevåpen. 

Under den store nordiske krig var Isegran base for ingen ringere enn Peter Wessel Tordenskiold!  I dag er dette en såkalt kystkulturpark under Østfoldmuseene.

Isegran fort, rett vis a vis provianthuset på Fredrikstad festning. (Bilde fra Østfoldmuseene.)

Tegning fra ca midt på 1800-tallet.

"Det gule huset" på Isegran er Østfolds eldste trebygning, oppført i 1730. Hagen utenfor er en klassisk renessansehage.

 

En del av funksjonen til kystkultursenteret på Isegran er restaurering av gamle båter. Her ligger da også litt av en godbit og dupper ved brygga. Historielæreren er som kjent opptatt av gamle skip, se her, her, her, her, her, her og her.

Fullriggeren "Najaden" ble bygget og sjøsatt ved orlogsverftet i Karlskrona i 1897. Frem til andre verdenskrig fungerte hun som skoleskip. Under krigen var hun hovedsakelig losjiskip, men mot slutten ble hun sterkt skadet da hun ble ankret opp som havnesperre i Torekov ved Båstad i Skåne. Fra 1946 til 2014 har "Najaden" ligget i Halmstad, før hun ble solgt til Norge for 300 000 kroner.

"Najaden" er Norges tredje fullrigger, de to andre er "Sørlandet" og "Christian Radich". (Bergensernes stolthet, "Statsraad Lehmkuhl" er en bark.) Hun har aldri hatt motor eller elektriske installasjoner ombord og er således en av verdens best bevarte originale fullriggere!

Slik forestiller skipsmaleren seg "Najaden" for fulle segl på skipets hjemmeside.

Historielæreren ser frem til å vende tilbake og besøke "Najaden", når hun gjenoppstår i sin opprinnelige prakt.

Historielæreren avslutter sin ekskursjonsrapport fra sommervakre Fredrikstad med to bilder fra sitt besøk i kirken som, i de innledningsvis nevnte bøkene til Brantenberg, omtales som Vestre Fredrikstad kirke. I 1968, noen år etter at Inger, hovedpersonen i bøkene, tok eksamen artium, ble dette Fredrikstad domkirke.

Dette er en vakker kirke, innviet i 1879 - dengang kirker og skoler var monumentalbygg her i landet vårt. I dag kan vi beundre glassmalerier av Emanuel Vigeland og altertavlemaleri av Axel Revold.

Men - Historielæreren sukker sorgtungt over synet av den tørrlagte og ustelte fontenen rett utenfor inngangspartiet. Har vi virkelig ikke lenger råd til vedlikehold og drift av slikt?

I neste bolk vil Historielæreren oppsøke stedet der kongen falt. 

Og dessuten er han interessert i herregårder.

Stay tuned!