Rapport fra London!

Vinterferien er overstått og, også i år, brukt til åndelig og kulturell rekreasjon i byen i mitt hjerte, London. (Det vises til tidligere London-rapporter her og her.)

Som alltid ble det tid til å utforske museer som jeg tidligere ikke har fått med meg, samt selvsagt teaterbesøk og litt annet. Vi tar museene først.

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke RAF-museet i London. Ekspertisen på mitt favorittmuseum, IWM (Imperial War Museum), har anbefalt dette for meg, men det har liksom ikke blitt anledning.

Før nå.

Royal Air Force Museum, London (det finnes flere, selvsagt - vi er jo i England!) ligger en god bit nord for sentrum, ca en halv times reise på Northern Line, Edgware branch, og deretter ca 15 minutters gange fra Colindale stasjon. (Dette museet må ikke forveksles med IWM Duxford som er IWM sitt eget store flymuseum (og flyplass!).

RAF-museet er imponerende i sin størrelse:



De ulike samlingene er lokalisert i store hangarer, delvis de originale hangarene til historiske Hendon Aerodrome, et kjent navn i britisk historie. Her er en samling av fly som tar pusten fra en fly- og historieinteressert. En egen hangar er f.eks. viet Battle of Britain og en annen heter "Bomber Hall". Jeg tok vel noen hundre bilder denne dagen, så det er ingen enkel sak å gjøre et utvalg, men... (Klikk på bildene for forstørrelser.)

Fra Bomber Hall: denne Avro Lancaster fløy

137 bombetokter over kontinentet,

det nest høyeste antallet tokt fløyet av noe

alliert bombefly i løpet av andre

verdenskrig! Ved siden av ikonene
som markerer antall tokt

er det påmalt et sitat av Göring!

(De britiske bombeflyene

er malt i nattkamuflasje,

mens de amerikanske er malt i

dagkamuflasje. RAF bombet

om natten, USAF om dagen.)

Den tyske Messerschmitt Me 262,

den første jetjageren som kom i kamp
under andre verdenskrig.

Den tyske jetmotoren var bedre

enn de alliertes og skulle

danne grunnlaget for utviklingen

av etterkrigstidens jetjagere.

Mest imponerende er kanskje den

ruvende Short Sunderland fra
Coastal Command.

Besøkende kan vandre gjennom de

ulike dekkene og oppleve denne

svære kolossen innenfra!

Sammen med flyene er det også

en rekke tablåer og andre gjenstander
(lastebiler og biler, helikoptre og

redningsbåter, sambands- og radar-
systemer, våpen- og

sikkerhetsutstyr) - alt sammen

gir bredde i tidsbildet.

En av den kalde krigens mest uhyggelige

bærere av dødelig ødeleggelseskraft:

en Avro Vulcan står med sin skremmende
bombelast utstilt under seg.

Vulcan var spydspissen i den kjerne-
fysiske avskrekkingsstrategien frem

til denne rollen ble overtatt av

U-båtene på 1980-tallet.

Bombeflyet spilte også en sentral rolle
under Falklandskrigen mot Argentina.

Foruten RAF-museet benyttet jeg denne gangen også anledningen til et nytt besøk på Museum of London, et museum jeg ikke har sett på mange år. Dessverre så er store deler avstengt for ombygging, det er bare avdelingene frem til reformasjonen og brannen i 1666 som er tilgjengelige. Av det jeg kunne se så virker det som om det satses veldig på å oppgradere til OL i London i 2012. Det blir nok et imponerende resultat, men, slik museet fremstår i dag, må jeg nok karakterisere det som litt trad og kjedelig, særlig sett i lys av hvor dyktige engelskmennene vanligvis er på å skape engasjerende og livaktige museumsopplevelser.

Museum of London - vi satser på at

dette museet fremstår i en ny og mer

spennende utgave etter ombyggingen.

London gir imidlertid den historieinteresserte en enestående mulighet til å oppleve teater med tema fra historien. Denne gangen fikk jeg den store opplevelsen av et stykke med tema fra første verdenskrig. Oppsetningen heter "War Horse" og kan sees på New London Theatre i Drury Lane.

Stykket er bygget på en roman av Michael Morpurgo fra 1982. Her forteller forfatteren den fascinerende historien bak boken.

Handlingen i stykket er lagt til årene like før og under første verdenskrig. Hovedpersonen er en gutt som får ansvaret for gårdens nye føll. Et tett bånd oppstår mellom gutten og den etter hvert fullvoksne hesten. Så blir hesten rekvirert av den britiske hæren og sendt til kampene på Vestfronten. Ca en million hester ble sendt til Frankrike i løpet av krigen. Bare rundt seksti tusen kom tilbake. Tallenes tale er overraskende: den britiske hæren sendte nesten seks millioner tonn fór over kanalen i løpet av krigen. Det er mer enn den totale vekten av ammunisjonen som ble fraktet samme veien!

Vi kjenner historien: nye våpen - gamle generaler. Maskingevær bak piggtråd mot tradisjonelt fremrykkende kavaleri. Resultatet var katastrofalt.

Albert, som gutten heter, lyver på alderen og verver seg til kampene. Han drives av ett eneste ønske: å finne igjen hesten sin.

Som alle vil forstå - det hele henger på om teateret makter å gi en troverdig fremstilling av hester på scenen! Ingen enkel oppgave. Resultatet tok fullstendig pusten fra meg! Hvordan er det mulig å gjenskape hesters mimikk så ufattelig livaktig? Fra bevegelsen av ørene til prustingen og de karakteristiske trampene med bakbena? Og ikke nok med dette - hestene er i full størrelse og bærer voksne ryttere i flere scener!

"War Horse" - kom deg til London og se!

Her er en smakebit:




Men, jeg skrev at turen ikke bare var en kulturell rekreasjon men også en åndelig. OK, la oss ta det åndelige. Hva med et besøk på BAPS Shri Swaminaryan Mandir, Europas første tradisjonelle hindu tempel?

Hindu tempel - i London?

Litt "far out", synes du?
Javel, men vel verdt et besøk.
Og lærerikt!

Det er mye fokus på islam i nyhetsbildet og historieundervisningen. Derfor er det interessant å få et bedre innblikk i en annen stor religion, hinduismen. Foruten en vandring gjennom det imponerende vakre bygningskomplekset tilbys besøkende også en utstilling om hinduismen som religion, dens historie og rolle i verden i dag. Severdig!

Det er strengt forbud mot å ta med fotoapparat inn i tempelet. Interiørbildene er derfor hentet fra hjemmesidene deres. Straks innenfor må kvinner og menn plassere skotøyet sitt i egne atskilte skogarderober. Vandringen skjer i sokkelesten, på vakre myke tepper og plankpussete marmorgulv.

"BAPS Shri Swaminarayan Mandir, London – popularly known as the Neasden
Temple – is the first traditional Hindu Mandir in Europe. 2,820 tonnes of
Bulgarian limestone and 2,000 tonnes of Italian Carrara marble were shipped to
India, carved by over 1,500 craftsmen and reshipped to London. In all, 26,300
carved pieces were assembled like a giant jigsaw puzzle in less than 3 years. It
is a miracle of modern times worked by over a thousand volunteers. It is a
masterpiece of exotic design and workmanship that rises above London's skyline.
Replete with luminescent white pinnacles and glittering marble pillars, it
stands as a beacon for Hindus, both young and old throughout the world."

Et spennende og imponerende skue - og enda en attraksjon ved London.

Og - mens vi snakker om religion:
Undertegnede avbildet med sitt eget tempel i bakgrunnen!

History matters, dere!