Til pass for ham!

Dagens mest patetiske appell om sympati kommer fra en arabisk ambassadør som har brakt saken sin inn for en shariadomstol i De forente arabiske emirater. Du kan lese om dette her.

Den indignerte mannen har giftet seg, men så vil han ha ekteskapet annullert. Nåja - det skjer jo daglig i vår tid, tenker du?

Det spesielle her er at han kom til denne beslutningen rekordraskt, faktisk umiddelbart etter at vielsesseremonien var unnagjort, ekteskapskontrakten underskrevet og den lykkelige brudgom fikk løfte på sløret og kysse sin brud! Da oppdager han nemlig, til sin store skrekk, at bruden var både skjeløyd og hadde betydelig hårvekst i ansiktet.

Det hører med til historien at domstolen faktisk ga ham medhold - ekteskapet ble annullert. Men, noe erstatning ville ikke retten høre snakk om. Til pass for ham, spør du meg.

Neida, jeg skal ikke skrive indignert om og mot burka, hijab, niqab, eller noe annet klesplagg for den saks skyld. Historien fikk meg snarere til å tenke på en annen ikke ubetydelig person som også tok sjansen på å "kjøpe usett", for å si det sånn.

Jeg tenker på selveste Henrik VIII. Året er 1540 og Henrik har allerede unnagjort tre hustruer. Kone nr 3, Jane Seymour, er død og kongens rådgivere arbeider intenst med å skaffe til veie en passende ny kandidat. Valget faller på den tyske Anna von Jülich-Kleve-Berg, Anne of Cleves på engelsk.

Henrik ville, naturlig nok, gjerne vite litt om sin vordende frues utseende - vi menn er vel bare skapt slik.....

Hva gjør man så, i en tid uten Facebook, Youtube, Skype med web kamera, mobiltelefon med MMS osv?

Svar: vi hyrer inn en maler!

Og - siden det er snakk om ingen ringere enn kongen av England - vi hyrer ikke inn en hvilken som helst gatetegner!

Valger falt på Hans Holbein den yngre. Øverste hylle, med andre ord.

Problemet med malere er at de stadig vekk innbiller seg at de besitter noe som heter "kunstnerisk frihet". Så også Holbein.

Holbeins portrett av Anne of Cleves.
Ikke noe å si på henne, vel?

... Det syntes ikke Henrik heller.

Resten av historien vil være kjent. Da kongen fikk se sin tilkommende in veritas (for ikke å si in natura) fikk han straks store betenkeligheter.

"Henry was impatient to see his future bride. He went to meet her at Rochester and was promptly disappointed. He felt he had been misled, for everyone had praised Anne's attractions: "She is nothing so fair as she hath been reported," he complained."

Villedende markedsføring, med andre ord. Holbein hadde fått klare instrukser om at han ikke skulle "pynte på" Annes utseende. So much for artists, eh?

Ekteskapet ble inngått, men ikke fullbyrdet. Deretter annullert.

"The couple's first night as husband and wife was not a happy one. Henry confided to Cromwell that he had not consummated the marriage, saying, "I liked her before not well, but now I like her much worse"."

Hvordan det gikk med den skjeløyde og behårede arabiske jenta vet jeg ikke, men Anne of Cleve klarte seg etter måten svært så godt. Hun ble ikke halshugget, men var den siste gjenlevende av Henrik VIIIs koner da hun døde i 1557.

Hadde bare denne arabiske ambassadøren fulgt med i historietimene!

History matters!