Look to Norway!

Jack Fjeldstad i rollen som Jan Baalsrud
i filmen "Ni Liv"

En bloggerkollega jeg ofte har vist til har denne gangen gitt oss eksempler på fokuset på Norge i amerikanske aviser. Det er resultatene i vinter-OL i Vancouver som har ført til at skribenter i USA-aviser har fattet interesse for hva som kan forklare at et land med såpass liten befolkning kan høste oppsiktsvekkende mange medaljer, i konkurranse med langt mer folkerike land og stormakter.

Wall Street Journal skriver om "The Mystery of Norway" og i dag fulgte New York Times sin spaltist David Brooks opp med "The Hard and the Soft".

"There must be many reasons for Norway’s excellence, but some of them are probably embedded in the story of Jan Baalsrud"

Skriver Brooks. Deretter tar han sine lesere med på den dramatiske historien til Jan Baalsrud. Denne vil være kjent for de fleste voksne nordmenn gjennom barndommens lesning av David Howarths bok "We Die Alone" (1955). Jeg måtte en rask tur bort i bokhyllen og finne den frem igjen da jeg leste artikkelen i New York Times i dag. (Min utgave heter forresten "Escape Alone" og er supplert med bilder fra Arne Schouens film "Ni Liv".) David Howarth var forøvrig selv en SOE-mann under krigen, med base på Shetland og med det tyskokkuperte Norge som ansvarsområde.

Jan Baalsrud døde i desember 1988, 71 år gammel.

"This astonishing story could only take place in a country where people are skilled on skis and in winter conditions. But there also is an interesting form of social capital on display. It’s a mixture of softness and hardness. Baalsrud was kept alive thanks to a serial outpouring of love and nurturing. At the same time, he and his rescuers displayed an unbelievable level of hardheaded toughness and resilience. That’s a cultural cocktail bound to produce achievement in many spheres."

Nå er ikke dette første gang en amerikaner peker mot Norge. De historieinteresserte vil kjenne president Franklin D. Roosevelts "Look to Norway-tale", holdt den 16. september 1942, ved Washington Navy Yard. (Denne talen dukker forresten opp igjen i president Clintons tale på slottet i Oslo mange år senere!)

Her er Roosevelt:



Dessverre er jeg, med mine referanserammer hva angår norsk ungdom i dag og hva de er i stand til å tåle av fysiske påkjenninger, ikke like optimistisk på vårt folks vegne som Brooks. Men, smigrende omtale av fedrelandet er det, ingen tvil om det.

Men, som så ofte er tilfelle når man leser i nettaviser, det mest interessante lesetoffet er ikke selve artikkelen, men kommentarene som leserne har gitt til innlegget! Ta en titt på disse leserkommentarene - du verden for noen fascinerende innspill!

Så til slutt - det blir visst litt mange digresjoner, dette - igjen ser vi Wikipedia i praksis. Allerede nå i kveld var referansen til Brooks artikkel på plass i Wikipedias Jan Baalsrud-oppføring!


History matters, dere!