Historielæreren i USA. Part three - in which the History teacher is unfaithful and falls in love with another city!

Hovedfokus for pilegrimsferden var Washington DC. Datter og førstefødte tar sitt siste semester på masterstudiet på utveksling ved American University. Kursen settes derfor sørover fra New York.

Det er billig å fly innenriks i USA. Historielæreren er imidlertid av den oppfatning at man ikke ser så mye av et land fra et fly. Tog er tingen!

Dessuten er den historiske betydningen av jernbaneutbyggingen i USA noe denne historielæreren innprenter sine elever. Man får leve som man lærer!

Vi valgte et ordinært regiontog (Amtrak) fra Penn Station, NYC, til Washington DC. Regiontoget er en god del billigere enn Amtraks Acela Express, og bruker selvsagt noe mer tid. Men - allikevel - en behagelig og fin tur gjennom fem stater. Dette er den såkalte Northeast Corridor i USAs samferdselsterminologi.

Toget gjorde mange korte stopp, f.eks. Trenton (i New Jersey - den tettest befolkede staten i USA!), Philadelphia (i Pennsylvania - den 5. mest befolkede byen i USA!), Wilmington (Delaware), og Baltimore (Maryland), før vi gled inn på vakre Union Station i hovedstaden.

En togreise gjennom skiftende landskap, fra dyster Springsteensk postindustrielt forfall i New Jersey (Springsteens hjemstat) - til vakre rullende åser i Maryland. Dette inspirerte til noen timers filosofering over landets historie, fra borgerkrigens slagsteder til de voldsomme raseurolighetene som brøt ut i Trenton etter mordet på Martin Luther king i 1968.

Datter og student påpekte at man kunne få bussbilletter med et kinesisk busselskap (!) på samme strekningen for en norsk hundrelapp. Ungdommen har et annet syn på den kontemplative togreise.

Monumentale Union Station, Washington DC.
Dette er flotte saker!

I Washington skulle vi tilbringe en uke. Da la vi lista litt høyere enn i New York, hva angår hotellstandard. Vi endte opp med et hotell i nabostaten, Virginia!

Jeg var litt betenkt da jeg booket hotellrom i en annen stat, men oppdaget jo fort at Arlington County i Virginia bare er noen minutters spasertur over Key Bridge, så er du plutselig i idylliske Georgetown i Washington.

Valget av Holiday Inn Rosslyn var et lykkelig valg. Bare 2 minutter over gaten til Rosslyn Metro-stasjon, med 2 linjer som suser under elven og neste stopp er i DC.

Holiday Inn Rosslyn Key Bridge, i Arlington, Virginia.
Fra takterrassen har man panoramautsikt over elven til Georgetown, Watergate-komplekset og Consitution Avenue, mot George Washington-monumentet og Capitol!

Utsikt fra hotellet: rett over Key Bridge ligger fornemme Georgetown University. Man behøver ikke bo i Washington for å være i Washington!

USAs hovedstad er monumental! Første dag var det like godt å kaste seg ut i det. Rett over Potomac-elven (grenseelven mellom District of Columbia og Virginia) ligger Lincoln Memorial. Nå i 2011 er det 150 år siden borgerkrigen brøt i 1861, så det er bare rett og rimelig å begynne med Lincoln!

Lincoln Memorial.
Historielæreren har alltid godt vær på sine ekskursjoner!

Her på trappen foran Lincoln Memorial holdt Martin Luther King sin berømte 17 minutter lange "I Have a Dream"-tale i august 1963!
I det fjerne skimtes Capitol, med George Washington-monumentet i forgrunnen.
Dessverre var vannspeilet borte pga vedlikeholdsarbeider. (Det er liksom ikke mulig å stå her, uten å tenke på scenen i "Forrest Gump"!)

Går en inn i blant trærne til høyre for vannspeilet nedenfor Lincoln Memorial møtes en av et imponerende og tankevekkende syn. Men - den store strømmen av besøkende går ikke denne veien - de går til venstre i stedet. Alle skal jo se det berømte Vietnam-monumentet.

Det ligger noe symbolsk i dette. Her er nemlig monumentet over - ja nettopp - "den glemte krigen". Skriver du "the forgotten war" i google-søket så får du garantert opp Koreakrigen øverst! (Se forøvrig tidligere oppslag.)

Ut av skogens skygger kommer de forsiktig og årvåkne frem i åpent lende - soldatene fra "den glemte krigen". Minnesmerket ble innviet av president Clinton sommeren 1995 og er ment å symbolisere soldatene som kommer ut av skogen - hjem fra slagmarken.
"Hjem" er symbolisert med flagget soldatene sleper seg frem mot (se dette effektfulle oversiktsbildet).

På den ene siden går en langsgående stenkant med alle de deltakende landene i FN-operasjonen, deriblant Norge. På motsatt langsgående side står en høy mur i blankpusset svart granitt, med sandblåste motiver fra krigens forløp.
De 19 soldatene som vender hjem ser sitt eget speilbilde i granittmuren:

Minnesmerket over Koreakrigen er blant de minnesmerker som gjør inntrykk på denne historielæreren. Kunstnerne har lykkes i å skape en effekt som gir mening. (Dette er sikkert kunstfaglig helt vanvittig politisk ukorrekt å si, siden de 19 statuene faktisk ligner på ekte soldater!)

Symptomatisk nok ble et minnesmerke over Vietnamkrigen en mye mer omdiskutert affære. Det endte da også opp med tre ulike minnesmerker, hhv "De tre soldatene", minnesmerket over de mange kvinnene som tjenestegjorde i Vietnam og den berømte "muren" med de inngraverte navnene på alle falne og savnede.

"The Three Soldiers" i bronse.
Minnesmerket er langt på vei et resultat av controversen over "muren". Da Maya Lins vinnerutkast ble kjent vakte det sterke reaksjoner fra både veteranorganisasjoner og daværende president Reagan. Dette noe mer tradisjonelle krigsminnesmerket er en kompromissløsning (se nedenfor).

Det sies at alle de store filmstudioene i Hollywood har sine egne kopier av dette monumentet, siden National Park Service er restriktive med tillatelser til filminnspillinger her.

Kunstnerens intensjon har vært å gi oss assosiasjoner til et "sår" i landskapet, slik som Vietnamkrigen ble et sår i amerikanernes mentalitet.

Den kinesisk-amerikanske Maya Lin var bare 21 år og fremdeles en undergraduate student da hun i 1981 vant konkurransen om et minnesmerke over USAs falne i Vietnamkrigen!

Motstanden mot hennes vinnerutkast var massiv. Argumentene strakte seg fra den ukonvensjonelle utformingen av et krigsmonument til hennes asiatiske opphav. Hun har selv uttalt at hun aldri ville vunnet konkurransen, hvis ikke den hadde vært "blind" - alle de innleverte utkastene var bare nummererte, ikke med navn. Da hennes identitet ble avslørt skal til og med en mann som Ross Perot, presidentkandidat i 1992 og 1996, ha kalt henne en "egg roll" pga hennes kinesiske opphav.

Over 58 000 navn på døde og savnede er inngravert i muren. Steinen ble importert fra India og valgt nettopp for dens unike "speileffekt".

Alle de over 58 000 navnene er merket enten med et kors eller en diamant. De som er savnet og altså antatt omkommet i kamp eller fangenskap er merket med et kors. De som er bekreftet omkommet er merket med en diamant.

I vår moderne DNA- alder lar det seg gjøre å identifisere levninger. Korsene utenfor disse navnene blir da endret til diamant, men det lar seg gjøre å se denne endringen hvis en studerer symbolet grundig. Skulle en av de som har sitt navn på denne muren dukke opp i live, vil korset bli innringet med en sirkel. Dette har til nå ikke skjedd.

Her kan du "se" på muren fra din egen PC - og zoome inn på navn. (Jeg har brukt denne med hell i min engelskundervisning. Det er særlig effektfullt hvis du har et autentisk navn å finne frem til på veggen!)

Det tredje av Vietnam-minnesmerkene er til ære for de over 10 000 kvinnene som tjenestegjorde i stridssonene i Vietnam. Over 90% var sykepleiere.

Vandringen går videre, mot:

Andre verdenskrigsmonumentet.

De to motstående hovedbuene er merket "Atlantic" og "Pacific" og symboliserer således krigen i hhv Afrika/Europa og i Asia. Hver av de 56 mindre buene bærer navnene til USAs stater i 1945 (48 stk), samt DC, Alaskaterritoriet, Hawaiiterritoriet, Fillippinene, Puerto Rico, Guam, Amerikansk Samoa og De amerikanske Jomfruøyene. Altså 56 til sammen.
Minnesmerket er fra så sent som 2004. Slik ser det ut ovenfra.

Legg merke til inskripsjonen i stengulvet.
La oss rette kameraet nedover:

Dette er interessant! Norman Davies kommenterer dette allerede i innledningen til storverket Europe At War 1939 - 45. No Simple Victory. (på norsk: Europa i krig 1939 - 1945. Ingen enkel seier). Han skriver (etter først å ha beskrevet utformingen av monumentet) :

"Og her, om ikke før, begynner man å lure på om minnesmerket ikke er viet andre verdenskrig i sin helhet, men derimot USAs innsats under krigen. Nær sagt alle europeere vil vite at krigen ikke begynte i 1941. Men millioner av amerikanere lærer noe annet. Det uuttalte budskapet går ut på at USA kjempet den godes strid og vant. Ingen steder er det henvisninger til USAs allierte eller kampfeller. En middels opplyst besøkende kunne komme til å tro at USA vant krigen alene."

George Washington-monumentet.

Det er liksom grenser for hvor mye av National Mall en klarer på en gang. Her er så mange monumenter, minnesmerker, museer og offentlige bygninger at det nesten må deles opp på flere dager.

Derfor valgte vi i stedet å dreie inn mot sentrum og til en Metrostasjon. Like bak besøkssenteret til det hvite hus snublet jeg imidlertid over denne karen fra historiepensumet:

General John J. Pershing, i Pershing Park.
Pershing er den ene av bare to militære i USAs historie som har blitt utnevnt til den høyeste militære grad som er mulig i USA, General of the Armies. (Den andre er George Washington, men han ble "forfremmet" til denne graden i 1976, dvs 177 år etter at han døde.)
Pershings navn vil vel for alltid være forbundet med ordren som lød: "Cease fire on all fronts 11.11.11. General John J. Pershing".

Så var det tid for gjensyn med den førstefødte. Hun har hatt sitt siste semester på Handelshøyskolen i Bergen ved American University i DC.

American University ligger i idylliske Tenleytown, nord for Washington sentrum. Her det vakkert!

Den førstefødte foran sitt alma mater.

Søskengjensyn.

En liten omvisning på campus ble en bekreftelse på alle mine illusjoner om amerikanske universiteter. Den som var ung igjen! I min tid som student på 70-tallet var liksom det å ta et grunnfag på Telemark Distriktshøyskole i Bø i Telemark noe eksotisk. I dag har mine to barn, på deling, allerede rukket å studere i utenlandske byer som Bergen, Sidney, en kystby i Mexico, Santiago og Washington!

Stemningsbilde fra Tenleytown. Her kunne jeg alltids klare å bo!

Ikke langt unna Tenleytown ligger den ruvende Washington National Cathedral, verdens sjette største katedral! Med sin neogotiske arkitektur minner den oss om at USA jo ikke har de "ekte" middelalderkatedralene vi er vant med fra Europa. Denne kirken ble faktisk påbegynt så sent som i 1907, i nærvær av daværende president Teddy Roosevelt. Først i 1990 kunne president Bush delta på den offisielle åpningen.

Katedralen er episkopal ("Protestant, yet Catholic"!) og den amerikanske kongressen har vedtatt at dette skal være landets "National House of Prayer". Fire amerikanske presidenter er gravlagt fra denne kirken: Wilson, Eisenhower, Reagan og Ford. Her holdt Martin Luther King sin siste søndagsgudstjeneste, bare noen dager før han ble myrdet.

Katedralen er også det siste hvilestedet for kjente personer som Helen Keller, WoodrowWilson (den eneste amerikanske president som er gravlagt i Washington DC!) og de to utenriksministrene Cordell Hull og Frank B. Kellogg. (Hull var utenriksminister i 11 år - det er rekord i USA.)

83 år tok det! Men slik var det jo med middelalderkatedralene i Europa også.

Et vanlig "turistkamera" klarer ikke å yte glassmalerier o.l. full rettferdighet. Se heller her.

Fra den nasjonale katedralen er det ikke lange biten til hovedstadens kuleste bydel, Georgetown. Her går ungdommen amok i klesforretninger, mens fossile historielærere finner seg et sted å sitte ned og iakta med undring hva folk kan finne på å kjøpe for penger i en butikk! (Litt som en blanding av Camden og Notting Hill, kanskje?)

Georgetown!
Her ligger "Old Stone House", den eldste stående bygningen i Washington. Og de fleste kjenner vel til Georgetown University, USAs eldste katolske universitet.

Iskrem i Georgetown.

Hva finner historielæreren på i neste episode?

Vil han oppsøke maktens sentrum?

Hvor stor er en ekte amerikansk utegrill?

Får man servert gumbo i Washington?

Does history still matter?

Følg med - følg med!