Som historielærer forundres jeg hvert år over hvor få elever som i det hele tatt har hørt om denne krigen. Så kalles den da også ofte for "The Forgotten War".
Spør jeg elevene om de ikke har sett filmen eller TV-serien M*A*S*H så tror de at den er om Vietnamkrigen. Og, selv blant voksne nordmenn, er det få som vet at Norge hadde sitt eget norske feltsykehus i Korea, NORMASH. Norsk Militært Tidsskrift har en fyldig artikkel om dette norsk feltsykehuset.
Da nyheten om angrepet nådde USA var den politiske ledelsen raskt ute med å slå fast at de ikke hadde noe annet valg enn å reagere militært til forsvar for Sør-Korea. Trumandoktrinen var forankret i en forpliktelse til å "demme opp" for kommunismen og mellomkrigstidens mislykkede appeasementpolitikk skulle ikke gjentas. De første rapportene fra fronten forteller om en fullstendig overrumplet sør-koreansk hær som drives på desperat flukt. Sør-Korea vil trenge umiddelbar militær assistanse. Spørsmålet er i hvilken form hjelpen skal komme - og om den kommer tidsnok.
Den 38. breddegrad.President Truman befant seg i Independence, Missouri, da han ble orientert om angrepet av sin utenriksminister Dean Acheson. Før han flyr tilbake til Washington ber han om at FNs sikkerhetsråd blir sammenkalt. Generalsekretær Trygve Lie blir vekket om natten og berammer møte til neste ettermiddag.
Der, i sikkerhetsrådets møte, skjer det utrolige. Vedtaket det skal stemmes over er amerikansk: Nord-Korea pålegges umiddelbart å trekke seg tilbake til den andre siden av den 38. breddegrad. Forslaget vedtas med ni stemmer. Men - det skulle vel vært 11 stemmer?
Hvordan kunne forslaget vedtas i sikkerhetsrådet? En underlig historie:
De ni landene som stemte for USAs forslag var: USA, Storbritannia, Frankrike, Norge, Equador, Cuba, India, Egypt og Kina.
Ett land avsto fra å stemme: Jugoslavia.
Ett land var fraværende fra møtet: Sovjetunionen!
Sovjet hadde vetorett og ville derfor, hvis landet hadde møtt, ha lagt resolusjonsforslaget dødt. Men, russerne hadde allerede i flere måneder nektet å sitte i sikkerhetsrådet i protest mot at Chiang Kai-sheks Taiwan satt der under navnet "Kina" og ikke Mao Tse-tungs Folkerepublikken Kina.
Koreakrigen ble altså en krig der FN tok aktivt militært del på grunn av at Sovjetunionen ikke møtte - og dermed ikke fikk lagt ned sitt stormaktsveto!
Krigen på Korea-halvøya var den første fulle krigskonfrontasjonen i det som skulle bli nesten 50 år med kald krig. Sammen med Cubakrisen i 1962 er vel også dette det nærmeste verden var en atomkrig. Det er noe uenighet blant historikerne omkring hvor reelle president Trumans planer var m.h.t. å anvende atomvåpen. Men, at det var sterke krefter i den amerikanske militære ledelsen som ivret for dette, kan det neppe herske tvil om. Sovjetunionen hadde utviklet sin atombombe året før. Kina hadde på dette tidspunkt ikke kjernefysiske våpen, men kastet inn et voldsomt antall soldater da deres Folkets Frigjøringshær krysset grenseelven Yalu og påførte FN-styrkene store tap.
1951: Amerikanske militære styrker trener på krigføring med kjernefysiske våpen i Nevadaørkenen.Amerikanske kilder opererer den dag i dag med så mye som 400 000 falne kinesiske soldater og like mange sårede! Det sier noe om dimensjonene i denne krigen. Kineserne selv avviser disse tallene.
Korean War Memorial, Washington DC.I dag, 60 år senere, er Korea-halvøya igjen et høyspenningsområde. Hvordan vil 60-årsdagen bli markert i Pyongyang og Seoul?
