Med lov skal landet hygges

"Med lov skal landet bygges", står det i den gamle Frostatingsloven. Og det er både riktig og viktig, dengang som nå.

Det kan imidlertid dessverre synes som om det er en utbredt oppfatning blant våre styrende politikere at med lov kan landet også hygges.

Denne bloggeren har tidligere vært inne på det litt foruroligende fenomen at våre politikere i tiltagende grad løser utfordringer ved å lov- og rettighetsfeste at utfordringen ikke skal være der!

Problemet med å rettighetsfeste seg ut av alt og ingenting er jo at det berøver oss som individer alt ansvar for egen atferd og egen livssituasjon. Vi blir "klienter" og "brukere".

Skolen er en samfunnsarena der denne tendensen tydeliggjøres. Og det er foruroligende, fordi ungdommen dermed lærer seg holdninger som de tar med i sitt voksne liv. Gjennom et kvart århundre i klasserommet har jeg observert en galopperende sykeliggjøring, klientifisering og ansvarsfratakelse av elevene.

I en elevsamtale for noen år siden var jeg uforsiktig nok til å si til en atten år gammel, altså myndig, elev at vedkommende nå var voksen og måtte prøve å ta seg sammen. Det kostet meg litt av et spetakkel etterpå!

Skolen skal selvsagt være et trygt og godt sted å være. Men, er trivselsaspektet i ferd med å få primat over andre viktige sider ved skolegangen?

I spørsmålet om lekser i skolen har til og med en gammel SVer som Paul Chaffey blitt så rystet at han, i sin blogg, kaller det for "(det) Mest absurde utdanningspolitiske utspill?".

Trivsel settes ofte opp mot fravær og frafall (drop-out). Underforstått; trivsel er det beste middelet mot frafallet. En slik ensidig kontrastering blir, etter min mening, noe snever og forenklet. Skolefravær og skolefrafall henger vel sammen med andre sider ved skole og samfunn enn bare trivsel? Gjør vi en feil ved å fokusere så ensidig på målinger av, og tiltak i retning av, norske elevers trivsel?

Vi har sett en rekke skolepolitiske utspill som skal fremme dette ensidige aspektet. På SVs landsmøte kom forslaget om et nytt fag; kreativitet. Denne læreren i ungdomsskolen lovpriser det nye faget elevkunnskap og påpeker, i samme åndedrag at idretts- og aktivitetsdager spiller en viktig rolle for, ja nettopp, trivselen.

For noen år siden fikk de første fylkene sine elevombud. Nå tas det til orde for et eget mobbeombud.

Det er ikke noe tvil om at disse og andre liknende tiltak fra skolepolitikernes og trivselspedokratenes side kan ha en prisverdig gunstig effekt på læringsmiljøet. Hvis jeg kunne ta med elevene mine på aktivitetsdag et par dager i uka er jeg overbevist om at vi ville fått det (enda) hyggeligere enn vi allerede har det! Vi ville antakeligvis fått det så trivelig at ingen av elevene ville tenkt tanken på å droppe ut av skolen.

Men, hva ville de sittet igjen med av livserfaring og kunnskaper? Hvor godt rustet ville de være til å møte voksen- og arbeidslivet? Og, enda verre, hva ville de ha "i sekken" i møtet med videre studier? Det er vel ikke noe tungt fokus på aktivitetsdager på medisinstudiet?

Min erfaring er at faglig innsikt, mestring, interesse og disiplinert arbeid også kan gi en trivselseffekt. Vi må slutte å tute elevene fulle med at "matte er så vanskelig!", at "det er så hardt å være ung i dag!", at "skolen er et presss!", at "alt er for teoretisk!", at "vi lærer ikke det vi trenger når vi kommer ut i arbeidslivet!" osv osv.

Da AFEL-prinsippet ble prediket med apostolisk autoritet og glødende overbevisning, og prosjekt- og gruppearbeid skulle gi elever en guddommelig innsikt, var alltid kronargumentet: "De satt ikke hver for seg og pugget, de som bygget Statfjord-plattformene!" (AFEL er, som alle politisk korrekte vet: "ansvar for egen læring".)

Nei, det er mye mulig - men jeg tipper et par av dem kunne regne, før de havnet i prosjektgruppen?

Spørsmålet om skolefravær har jeg berørt i et tidligere blogginnlegg. Også andre bloggere, med hverdagen i skolen berører dette.

I løpet av sommeren ble forskriftene til Opplæringsloven og Privatskoleloven endret. Endringene er ikke i seg selv dramatiske. De er imidlertid tydelig symptomatiske. Vi ser tendensen fortsetter, med jevnt og trutt å trekke fokus (les: ansvaret) gradvis vekk fra eleven og over på læreren. La meg illustrere dette med et eksempel:

I den gamle teksten sto følgende:

"Dersom det er tvil om ein elev på grunn stort fråvær eller av andre særlege grunnar kan få terminkarakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag, eller dersom det er fare for at eleven kan få standpunktkarakteren Nokså god eller Lite god i orden eller i åtferd, må eleven og foreldra eller dei føresette få skriftleg varsel." (Min utheving av ordet "elev".)

I den nye reviderte teksten er ordlyden endret til denne:

"Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag for å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar." (Min utheving av ordet "Læraren".)

(Fra: Forskrift til Privatskoleloven, § 3-3)

Der hvor den gamle teksten opererte med eleven som den aktive og viktige aktøren har sommerens endring valgt å erstatte eleven med læreren. Eleven blir passivisert. Vil neste revisjon "flytte grensene" et lite stykke til? Vi husker historien om naboen som flyttet gjerdestolpene litt og litt av gangen?

Hva legges i at læreren "så langt råd er" skal "skaffe tilstrekkelig grunnlag"? Det blir interessant å se den første presedensen i dette spørsmålet. Ta en titt på dette forslaget, så kan du gruble litt på hvor langt læreren skal strekke seg?

I forrige skoleår mottok jeg denne e-posten fra en elev som, av ulike grunner, ikke møtte opp på klassens prøver: (teksten er autentisk, men anonymisert)

Hei!
Sender en oversikt over når jeg kan ha historieprøven uten at det går ut over noen andre fag.

Mandag: 0830-1005 og 1405-1550
Tirsdag: 0830-1005
Onsdag: 1015-1130 og 1405-1550
Fredag: 0830-1130

Du kan plassere meg i administrasjonen, det har både Xxxx og Yyyy gjort før. Da kan jeg bare gi prøven til en av de i administrasjonen, så trenger du ikke være innom engang. Du trenger heller ikke lage noen ny ekstra prøve, for jeg kan jo bare få en av de som de andre klassene ikke har hatt ennå. Ergo: null ekstra arbeid på deg :)

Hilsen Nnnnn

Dette kan jo bli interessant - hvis man har 4-5 forskjellige klasser, tenkte jeg. Jeg sa nei.

Hva lærer eleven om plikter og ansvar, hvis jeg retter meg etter dette ønsket? Skal du spille i cup-finalen, bør du belage de på å spille, sammen med laget ditt, den søndagen finalen går, resonnerte dinosaurlæreren.

Men, rettet jeg meg etter lovens forskrift?