fredag 27. juni 2008

Skoleferie! Sommerferie!

Skolen er slutt! EM er slutt!

Ingen rettebunker!

Ingen timer å forberede!

Bare spise jordbær og lese masse bøker.

Det er disse få ukene hvert år jeg elsker å være lærer......



Så dere forresten denne forsiden i Aftenposten?





God PR, eller hva?


Det er en del interessant å peke på i forbindelse med dette intevjuet med en av mine elever. (De 2 andre gikk forøvrig på Treider i forrige skoleår.)

Hvordan oppnår man resultater av denne typen?

Det er klart man må ha visse evner. Hvem som helst klarer det ikke. Men, jeg vil driste meg til å påstå at langt flere ville kunne klare å oppnå langt bedre resultater enn de gjør i det norske utdanningssystemet, hvis de var villige til å gjøre noen små endringer i studievanene sine.

Nøkkelen er: tilstedeværelse!

I to betydninger - fysisk tilstedeværelse og mental tilstedeværelse.

Den fysiske biten går på at man går på skolen og er i timene. Opplagt, sier du? Dessverre ikke så opplagt lenger. Flere og flere elever er ganske enkelt ikke på skolen. Det passer så dårlig med jobben, sovevanene (eller mangelen på sådanne), shoppingplanene, sydenferiene, russeforbredelsene, kjøretimene, helsetilstanden og fanden og hans oldemor.

Og hva gjør våre skolepolitikere med dette? De endrer kriterier, forskrifter og lovverk - slik at elevene bare kan være enda mer borte fra skolen - uten at det får konsekvenser!

Tror du meg ikke? Gå til Elevombudets nettsider, med informasjon til elever. Der står:

"Skolen kan ikke sette opp en grense i prosent eller antall timer som skal til for å miste karakter i et fag. Det skal foretas en individuell vurdering av om læreren har grunnlag for å vurdere deg eller ikke opp mot målene i læreplanen."

For å si det litt enkelt: før var det elevens ansvar å sørge for å få med seg undervisningen. Nå er det skolens ansvar å passe på (og "dokumentere", selvsagt) at den har gitt eleven den nødvendige undervisningen som eleven har "krav" på. For, som jeg har vært inne på i en tidligere blogg, vi lever i "rettighetssamfunnet"! For mange av våre politikere er det blitt en våt drøm å se for seg alle elever som klienter.

Hva blir resultatet? Der hvor elevene tidligere var redde for å få for høyt fravær, stikker de nå innom skolen når det passer dem. De har jo "rettigheter", må vite!


Den andre biten, mental tilstedeværelse, er like ille. Ismail sier i intervjuet at han fulgte med i timene. Akkurat det kan vel neppe sidestilles med oppfinnelsen av hjulet, skulle man mene. Men, han har et uhyre viktig poeng. Det er nesten skremmende for en lærer å se hvor lite fokusert mange elever er i timene.

Det er jo så mye som må gjøres! Man må være tilgjengelig på SMS til enhver tid - det kunne jo være noe viktig! Man må ha Facebook åpent, samtidig som man liksom skal "notere" på sin bærbare PC. Man må føre noen samtaler med andre i klassen, man har jo viktige ting fore! Man får ikke konsentrert seg skikkelig hvis ikke mp3-filene stimulerer hjernen musikalsk gjennom en øreplugg (gjerne "på deling" med sidemannen). Skriveblokk og kulepenn ble det dessverre ikke plass til å bæreposen i dag....

Resultatet er et mentalt kaos av fragmentert "fagstoff", som ikke gir den fjerneste mening, hverken for eleven selv, eller den stakkars læreren som har fått det tunge lodd å skulle prøve å se noen mening i den sinnsforvirring som eleven gir uttrykk for på neste prøve.
Av og til, mens jeg rydder i klasserommet etter en time, finner jeg "notater" som ligger igjen på pulten (!?). Det er bare noen minutter siden jeg har stått og gjennomgått dette stoffet, men jeg er helt ute av stand til å kjenne meg igjen i det komplette virvar som er "notert" i timen.


"Ja, men du må jo selv opprettholde disiplinen i klasserommet!", sier du? "Læreren er jo autoritetspersonen". "Kan du ikke hive ut de som ikke følger med, eller ødelegger for andre?".

Nå kommer det mest tragikomiske av det hele! Det har jeg ikke lov til lenger! Som lærer har jeg ikke myndighet til å hive ut en elev som forstyrrer. Den tid er forbi, har våre skolepolitikere bestemt.

Tror du meg ikke?

Neivel.

Les loven!

Slik skal vi bli "verdens beste skole"!


Men,
jeg har sommerferie..............


7 kommentarer:

Lillemor sa...

God sommer!

Ingar: sa...

Til deg også! Du fikk jo en fin start i Hellas - og nå kommer finværet her også!

PS: har du fått sett "Den siste Keiseren"?

Frk Haugmo sa...

Riktig god sommer, Ingar! Alltid en fryd å lese bloggen din!

Lillemor sa...

Takk :)

Vi kom bare halvveis ut i filmen, og så ble den liggende der. Den var så lang!

Jeg lurer pokker på om den ligger ved TVen i Trondheim fortsatt, jeg... Sender den i posten når jeg reiser opp igjen. Skylder på Fredrik som glemte å ta den med da han var hjemme i våres :p

Marie sa...

Godt skrevet, god sommer! Nå kommer visst finværet til Bergen også!
=)

Ragnhild sa...

Vi barn har det altfor godt!

God sommer! Kos deg i det fine sommerværet :)

Elev- og lærlingombudet i Oslo sa...

Siden elevombudets tekst på nettsidene blir sitert her, mener jeg det er greit å presisere at teksten dreier seg om absolutte grenser for hvor mye fravær som aksepteres før eleven ikke får vurdering.

Slike grenser er ikke tillatt, fordi læreren nødvendigvis må vurdere hvert enkelt tilfelle. For å sette det litt på spissen kan en elev som har vært tilstede i alle timer også mangle vurderingsgrunnlag. I alle fall bør det være klart at elever kan ha grunnlag for vurdering i fag selv om de ikke har vært tilstede i mer enn 80 % av timene. I mange fag gjøres sluttvurderingen på bakgrunn av skriftlige prøver o.l.

Det er forøvrig, slik jeg ser det, ikke noen motsetning mellom at skolen har en plikt til å dokumentere at eleven har fått (tilbud om) den undervisningen hun har krav på, og at eleven har et selvstendig ansvar for å lære noe gjennom denne undervisningen. For å si det slik må vi ha et system som kontrollerer skolene, ikke bare et system som kontrollerer elevene.