mandag 7. september 2009

Ikke like beredt lenger?

"Alltid beredt!" er speidernes motto. "Be prepared!"

Beredt på hva?

Selv har jeg aldri vært speider, så jeg har ingen direkte innsikt eller erfaring med dette. Heller ingen klare anti- eller sympatier mht denne fritidsaktiviteten for unge. Grunnen til at jeg spør er et nyhetsoppslag om at den britiske speiderorganisasjonen, The Scout Association, har vedtatt at en speider ikke lenger skal bære den tradisjonelle speiderkniven i beltet.

Speiderkniven - et kjært barndomsminne for mange.


Årsaken er i og for seg ikke så oppsiktsvekkende. Det er selvsagt den urovekkende og tragiske eksplosjonen i voldelig knivbruk som britene har opplevd. Veksten er, iflg artikkelen, hele 50% på ett år!

Speiderinstruktøren dave Budd sier følgende:
“The series of high-profile fatal stabbings highlighted a growing knife culture in the UK. I think it is safest to assume that knives of any sort should not be carried by anybody to a Scout meeting or camp, unless there is likely to be a specific need for one. In that case, they should be kept by the Scout leaders and handed out as required.”
Instruksen er altså nå at speiderkniven bare skal tas med på utflukter (heter det "utflukter" i speidern?) når det er "spesielt behov for den".

Det er da jeg stusser litt. Ligger det ikke implisitt i "alltid beredt" at man skal være forberedt på nettopp de situasjonene man ikke kan vite på forhånd at det vil være "spesielt behov" for en kniv?

Det blir liksom litt som å si til ambulansefolkene at de ikke skal ta med båren på utrykning, med mindre de vet at de kommer til å få bruk for den! Eller ikke ta med kjettingene på vinterturen over Haukeli, med mindre man vet at det blir bruk for dem!

For all del - jeg prøver ikke å være morsom her - til det er jo knivvolden et altfor alvorlig tema.

Jeg synes bare det er tragisk at vi er kommet dit vi er. Hva blir det neste?

"Det var andre tider!", sier vi, og drømmer oss tilbake til en barndom da det ikke var sand under lekestativene vi ikke hadde (for vi klatret i trær!) og vi hang etter støtfangeren på bussen om vinteren.

Eller som en av leserne av artikkelen skriver i kommentarfeltet:
"When I was a Boy Scout in New York, we all learned how to carry, load, shoot and clean rifles. We would carry our rifles across the handle bars on our bicycles on the way to the shooting range. Those were the days."
Nåja - alt er jo større "over there"!

3 kommentarer:

Marie sa...

Du har helt rett, det heter ikke utflukter, det heter faktisk haik.

Marie sa...

Og det var i MIN barndom at det var ussel sand under fire meter høye klatrestativer. Nå er det superstøtabsorberende matter under halvannen meter høye klatrestativer.

Ingar sa...

Jøss - går tiden SÅ fort? (Nå kommer elever og tar fra meg barndommen også...)