Historielærerens årlige pilegrimsferd til London fortsetter:
Noe av det første en ser når en stiger opp av dypet på Greenwich-siden av Themsen, det være seg om man har tatt Dockland Light Railway til stasjonen Cutty Sark, eller gått under elven for egen maskin, gjennom Greenwich Foot Tunnel, er noe som ser ut som slags byggeplass pakket inn i presenninger.
Bak stillas og presenninger skjuler det seg et berømt skipsfartshistorisk klenodium - den stolte og sagnomsuste klipperen "Cutty Sark".
Klipperne var seilskutenes Formel 1 - de raskeste og mest myteomspundne skipene som krysset verdenshavene. Det norske ordet "en kløpper" (en som er spesielt god på noe) kommer av seilskutetidens respekt og beundring for mannskapet ombord på klipperne. Vi snakker om en fullrigget tremaster - bygget for skarpseiling og stor fart over lange avstander.
"Cutty Sark" var en såkalt "tea clipper", sjøsatt i 1869 i Skottland. Det er nok nettopp den skotske opprinnelsen som forklarer navnet, det er nemlig skotsk for et kort underskjørt! (Og jeg som trodde skottene ikke var så opptatt av hva de hadde under...)
Skipet fraktet opium til, og te fra, Kina for The Honorable East India Company, et velkjent navn for mine elever! Det lå mye prestisje i te-trafikken! Det skipet som først nådde Storbritannia med årets te fikk ekstra bonus og stor ære.
I denne trafikken, og senere i det kanskje enda mer mytiske "wool race" ("ull-kappløpet") fra Australia til Europa, befestet "Cutty Sark" sitt renomé og skrev seg inn i seilskutehistorien. Ti ganger, av ti, vant hun dette kappløpet! Hun presterte å seile fra Australia til England på bare 67 dager (utenom Suezkanalen!) og seilte til og med fra datidens raskeste dampskip, RMS "Britannia", ved en anledning.

Skipets HMS-ansvarlige ville hatt mye å svare for overfor arbeidstilsynet i dag.
Så - Like før klokken fem om morgenen den 21. mai 2007 skjedde tragedien. Det brøt ut brann i den praktfulle gamle skuta.
Siden brannen har det blitt jobbet intenst med restaurering (sentrale deler og gjenstander var, ved et Guds under, ikke på skipet da det brant!). Det som skjulte seg for Historielæreren bak presenninger skal snart gjenoppstå som et flott museum, slik denne plakaten lover:
Fra den noe innpakkede damen er det bare snakk om noen få meter å gå, så er vi ved inngangen til det storslåtte National Maritime Museum. (Klikk på lenken - og se på disse omgivelsene!) Dette er julaften for Historielæreren!
“Ah, but that’s the English War Office. You and I are both Scottish, and that doesn’t apply”, sa hans overordnete - og kommanderte 21-åringen til å spille "Highland Laddie", midt under landgangsoperasjonen på Sword Beach! Skotter er gale.
Nå ja - det var visst en digresjon igjen.
Tilbake til museet:

Dette nasjonale sjøfartsmuseet er flott og anbefales på det varmeste. Her er en rekke ulike tematiske utstillinger. Historielæreren ble stiv i blikket og målbevisst i gangen da han så denne:

Historielæreren har akkurat avsluttet lesingen av River of Smoke, bind to i Amitav Ghosh sitt trebinds storverk om opiumskrigene, The Ibis trilogy. Her, på museet, finner vi en rekke bilder og gjenstander som bringer en drømmende Historielærer langt inn i bokens handling igjen!

Europas forhold til Kina i et nøtteskall?
Gladstone ble senere fire ganger britisk statsminister.
Utstillingen om The East India Company, opiumstrafikken og krigen med Kina intoduserer oss også for en kar vi har lest om før, og som Historielæreren i mange år har hatt et sterkt ønske om å treffe. Han døde riktignok den 22. november 1850, men i april i år lykkes Historielæreren endelig å få til et møte!
Under: brevet han skrev til dronning Victoria:

Noen stemningsbilder fra det nasjonale sjøfartsmuseet:
Den 10. april 1992 gikk det av en kraftig bombe midt i City, Londons finanssentrum. På denne måten ønsket IRA å ramme sin erkefiende der det sved mest, både økonomisk og symbolsk, like utenfor hovedkontoret til Bank of England og Londons aksjebørs, begge i Threadneedle Street. Bomben drepte tre mennesker og gjorde skade for 800 millioner pund.
I Threadneedle Street lå også gamle ærverdige Baltic Exchange, etablert i der i 1744. Baltic Exchange er en slags børs for skipsfartens tørr- og tankvarer, samt fraktpriser.
Den gamle glass-domen fra Baltic Exchange, 240 blyglasspaneler til minne om de falne under første verdenskrig, er i dag restaurert og montert her på museet, slik den en gang fortonte seg i City. (Bare 45 av de 240 panelene var uskadd - resten var glasskår som måtte møysommelig samles opp fra de bombeskadete ruinene og restaureres, før "puslespillet" kunne begynne!)
Et vakkert syn:
Det er en stille atmosfære her i den restaurerte domen på museet.
Etter sjøfartsmuseet er det tid for en rusletur i det omkringliggende parkområdet.
Vi må finne tidslinjen - meridianen! Selveste GMT! (Det vi i militærtjenesten til stadighet måtte omtale som "zulu tid")
Først bestiger vi en liten høyde med det lyriske navnet "One Tree Hill". (Nei - dette har ikke noe med en amerikansk såpeserie ved samme navn!)
Det hele begynte i 1884, da en internasjonal konferanse kom til enighet om at den såkalte nullmeridianen skulle gå tvers gjennom det store teleskopet til observatoriet på denne høyden i Greenwich utenfor London. (Franskmennene insisterte selvsagt på at den måtte gå gjennom Paris!)
Tiden, ja...
Tempus fugit - på tide å avslutte del 2 av Historielærerens eksursjon til Greenwich. Resten av London venter jo!
Hva kommer så i neste episode?
I London går man i teater! Historielæreren finner også stykker av historisk interesse!
Finner han vannposten i Soho, slik at han kan gi en liten hyllest til legen som har reddet så mange menneskeliv?
Og - hvordan pusser man vinduet i 5. etasje?
Følg med - History matters!
1 kommentar:
Kjempe interresangt ! Hilsen di elev Lani :)
Legg inn en kommentar