lørdag 22. oktober 2011

Look to Norway! Eller: kulturell harakiri?

Hjem til andedammen igjen:

Begår vi kulturell harakiri?

Det var Bernt Hagtvedt som spurte om dette i 2007:
"Mon tro om ikke det er første gang at en nasjon med åpne øyne begår kulturell harakiri. Det skjer nå: Færre og færre nordmenn mestrer noe annet enn et nokså tynt engelsk."
Professoren i statsvitenskap ved UiO har nå, på nytt, tillatt seg å uttrykke sin fortvilelse over engelskferdighetene til norske politikere. Rammen er imidlertid en større: bekymringen for svekkelsen av språkenes stilling i norsk utdanning.

Hagtvedt liker å spille offensivt, bare hør her:
"Vi snakker et pomor-engelsk der vi kan 7-800 ord. Vi forkrøpler Shakespears språk, og gjør ikke engang et forsøk på å tale det korrekt."
Og:

"Det er et uttrykk for en generell åndelig slapphet i Norge. Som folk er vi veldig lite opptatt av dannelseskrav, veldig lite opptatt av å strekke oss utover det vi tror vi allerede vet og kan."

Hagtvedt er vel ikke den eneste som har vridd seg i stolen når mange av våre mest fremtredende politikere har demonstrert sine gebrekkelige engelskferdigheter på TV?

Og - for de som synes Hagtvedt er for brutal - det er jo også de som går mye tøffere ut enn professoren på Blindern. Dr. philos. Jon Gulbrandsen klinker til i sin kronikk i Dagbladet ("Norske politikere og japanske drosjesjåfører") med følgende kraftsalve:

"Men så har vi også en av verdens dårligst utdannede regjeringer, hvor naturvitenskapene er totalt fraværende, og hvor tradisjonen er å gi internasjonale toppverv til politikere som ikke kan engelsk, utnevne kunnskapsministre uten kunnskap, en fiskeriminister med kurs fra videregående, og helse- og næringsministre uten annet enn en folkehøyskole.
Det eneste vi krever av dem er at de skal gjenspeile befolkningen. Det gjør de, men så kommer vi også til kort med det aller meste, til tross for enorme naturrikdommer og grenseløse menneskelige ressurser."

Du verden! Her gås det til i taklingene!

Reaksjonene har vært mange på disse utspillene. "Akademisk snobberi!", sier en blogger (legg forøvrig merke til at den samme Jon Guldbrandsen har en kommentar under blogginnlegget.).

Det mest bisarre innspillet i debatten etter Hagtvedts utblåsning må imidlertid være dette. Her får lederen i Sosialistisk Ungdom utfolde seg i fri dressur - da lønner det seg å følge med!

Resonnementet til SU er genialt! Det er klart vi ikke bør snakke for godt engelsk - da kan vi nemlig (Gud forby!) bli tatt for å være engelske, eller amerikanske!

"Eg trur ikkje det er så ille som Hagtvedt skal ha det til. Erik Solheim er veldig god i engelsk, men ein kan utan tvil høyra at han er norsk. Det trur eg er like greit, fordi eg ønsker at Noreg skal ha ei sjølvstendig røyst internasjonalt", seier Mali Steiro Tronsmoen.

Ja - du leste riktig! Dette er resonnementet. Eller - for å si det på en annen måte: det er ikke verdt å bli for flink i noe - da vil ikke folk skjønne at vi er norske! (Hva er "faren" ved å være for god i f.eks. matematikk - vil vi da kunne forveksles med russere?)

Hold deg fast: hun er nyutdannet lærer!

Plutselig blir alt så mye klarere for meg! Det er jo denne tankegangen som ligger til grunn for den utviklingen norsk skole har hatt. Vi må ikke få frem elever som er for dyktige - da kan elevene bli forvekslet med elever fra andre land!

Så lenge våre elever (og politikere) oppviser trygg middelmådighet vil de signalisere norsk tilhørighet. Og nordmenn er jo, som kjent, Guds utvalgte folk.


Som en pedagogisk oppmuntring i hverdagen avsluttes med denne kreative forelesningen. Han er neppe norsk.

Ingen kommentarer: