Historielærerens sommerekskursjon nærmer seg slutten. Fra "Glada Hudiksvall", med avstikkere til Søderhamn, Bolnäs, Hornslandet og andre trivelige steder var tiden nå inne for å besøke en litt større by. Valget sto mellom et nytt besøk til storslåtte Stockholm, eller å prøve en by vi ikke tidligere har besøkt, men som er like "historisk" som hovedstaden, nemlig Uppsala.
Uppsala er Sveriges fjerde største by og selvsagt mest kjent for en av Nordens mest prestisjetunge universiteter. Uppsala Universitet ble grunnlagt i 1477 og regnes som Nordens eldste. Byen er selvsagt svært preget av å være en slik tradisjonsrik universitetsby.
Noen glimt fra Historielærerens vandring i idylliske Uppsala sentrum viser også en vakker by som har visst å ta vare på kultur og historie:
Stemningsbilde fra Uppsala sentrum: Fyriselven snor seg igjennom byen, på vei mot Mälaren.
Overalt i Uppsala sentrum: den mektige domkirken dominerer i bybildet!
Midt i Uppsala ligger en gammel botanisk hage. Det er hjemmet og hagen til en av Sveriges største navn gjennom tidene, Carl von Linné. Linné er som vi vet mannen bak den moderne biologiske klassifikasjon. ”Gud skapade - Linné ordnade”, sa den berømte vitenskapsmannen selv. Og det var nettopp det han gjorde - han satte ting i et system. "Ordning och reda!" - svenskene er gode på sånt.
I dag kan vi besøke både hans botaniske hage og hans hjem i Uppsala.
Bak dette gjerdet midt i Uppsala skjuler Linnés hage og museum seg.
Linnés hage.
Velger man hotellet First Linné Hotel Uppsala så er sjansen stor for at man, slik vi gjorde, får hotellrom med vindu ut mot Linnés hage! Vi ser hotellet mellom trærne til venstre i bildet.
Stemningsbilder fra hagen.
Interiør fra Linnés hjem.Historielærerens interesse for botanikk er imidlertid noe begrenset. (Dette kan muligens være en genetisk disposisjon, da hans eldre bror hadde følgende tekst på sitt russekort: "Botanikk er det verste blomstene vet!") Timene med slit for å samle og presse planter til det obligatoriske men forhatte herbariet på folkeskolen har satt dype spor og traumer i et guttesinn.
Nei - gi meg heller en skikkelig katedral, sier Historielæreren og legger i vei med lange steg mot Uppsala Domkirke, en av Nord-Europas mest praktfulle kirkebygg.
118,7 meter - det er det magiske tallet! Kirken er akkurat like lang som den er høy. Kirken ble påbegynt i 1270 og byggearbeidet pågikk i 165 år. Den er altså noe større enn Nidarosdomen som måler 102 meter i lengde og 91 meter i høyde.
Et besøk i katedralen er i sannhet en vandring gjennom Sveriges (og Norges) historie. Her er relikviene etter Erik den Hellige, konge i Sverige, eller deler av Sverige er kanskje mer korrekt, fra 1150 til 1160. Sankt Erik, som han også kalles, kjenner vi nordmenn som faren til Margareta Eriksdotter, dronning av Norge gjennom sitt ekteskap med ingen ringere enn Kong Sverre Sigurdsson.
Tid for en digresjon igjen, dere. Det er altfor lenge siden sist!
Kong Sverre, norgeshistoriens kanskje mest fascinerende skikkelse, døde i 1202 og to år senere, i Bergen, dør hans uekte sønn og konge, Håkon Sverresson, Margaretas stesønn. Mest sannsynlig døde den 22 år gamle kongen av matforgiftning, men mistanken om drap rettes mot stemoren og enkedronningen. Det som videre utspiller seg gir et godt innblikk i middelalderemenneskets tro og tenkemåte. Jeg tenker da på fenomenet jernbyrd, eller järnprov, som det mer dekkende heter på svensk. Tanken er at guddommelig inngripen vil avsløre løgnen eller bekrefte sannheten.
For å bevise sin uskyld i den unge kongens død sier dronningen seg villig til å bære jernbyrd, altså "bevise" sin uskyld. En behøvde imidlertid, etter datidens tradisjon og tankegang, ikke nødvendigvis selv gjennomgå denne prøvelsen. Margareta lar en stedfortreder gjøre det for seg - uten særlig suksess. Mannen får synlige brannsår - og dronningen har dermed ikke klart å bevise sin uskyld. Mannen drepes - dronningen stikker av!
Same old story: Cherchez la femme!
Erik den helliges relikvieskrin i Uppsala domkirke.Carl von Linné ligger begravet i domkirken. Det gjør også landsfaderen selv, Gustav Vasa.
Gustav Vasas grav i Vasakoret.Gustav Vasa er kongen som gis æren for å ha grunnlagt selve nasjonalstaten Sverige. Den 6. juni 1523 ble han valgt til konge av riksdagen. Derfor er 6. juni svensk nasjonaldag.
Gustav Vasas kamp mot danskekongen Kristian II tør være kjent for historieinteresserte. Historielæreren støter ofte på Gustav på sine reiser i Sverige, både under sitt besøk på Kalmar Slott og selvsagt også på årets ekskursjon til Mora, med sitt Vasalopp.
Det dramatiske klimaks i konflikten mellom danskekongen og den svenske adelsmannen må sies å være det uhyggelige Stockholms blodbad, mellom den 7. og den 9. november 1520. To biskoper og femten adelsmenn ble henrettet ved sverd på torget utenfor Stockholms slott. Deretter ble byens borgermester og rådmann begge hengt. Dagen etter ble medhjelpere og tjenestefolk drept, i alt 82 personer, hevdes det!
Likene ble brent på store bål og, for å være helt sikker, sørget danskekongen også for å grave opp liket av den for lengst avdøde Sten Sture og brenne det også! Grundig skulle man være!
Gustav Vasa hadde imidlertid luktet at det var danske ugler i mosen og holdt seg unna Stockholm i disse novemberdagene. Dermed ble han den eneste reelle samlingsskikkelsen i oppstanden mot den dansk-norske kongen, det som svenskene kaller Befrielseskriget.
Like ved siden av domkirken ligger imidlertid en annen og langt mindre kirke. Dette er Helga Trefaldighets kyrka, eller Trefoldighetskirken på godt norsk. Vi koster på oss et besøk der også!
Helga Trefaldighets kyrka i Uppsala
... for - hva finner vi der, på den siste søylen, øverst ved alteret? 
Jo - en stein fra selveste Nidarosdomen!Denne er murt inn, sammen med en plakett som uttrykker den norske kirkes takk for den hjelp som denne menigheten ga til norske flyktninger i Sverige under andre verdenskrig.
History matters, dere!
Men - så får det holde med kirker og katedraler. Ekskursjonen må videre!
Neste post på programmet: et slott. Dette kan svenskene!
På høyden midt i byen troner mektige Uppsala slott.På det høyeste er slottet hele elleve etasjer høyt, inkludert kjeller og loft!
I dag holder blant andre landshøvdingen til på slottet.
... og vår gamle venn Gustav Vasa, selvsagt!
Fra slottet er det en praktfull utsikt over Uppsalas botaniske hage.
Utsikt mot slottet fra den botaniske hagen.
Flott, ikke sant?I bakgrunnen orangeriet Linneanum.
Hva et "orangeri" er for noe, spør du?
Et orangeri er et oppvarmet veksthus, beregnet på sitrusplanter, må vite.
Uppsala er universitetsbyen fremfor noen. Hele 15 nobelprisvinnere har studert eller arbeidet her! Blant tidligere Uppsala-studenter finnes 8 regenter, 14 statsministere og over 50 medlemmer av Svenska Akademien.
Gustavianum med den karakteristiske kuppelen - det gamle hovedbygget til Uppsala universitet. I dag museum.
Noen varme sommerdager i Uppsala, med storslått arkitektur, dramatisk historie, trivelige små spisesteder og den obligatoriske shoppingen, satte et verdig punktum for Historielærerens sommerekskursjon til Sverige, sommeren 2011.
Trodde han.
Så kom Historielæreren på kant med svensk lovgivning!
Sverige er et lovregulert land - og svenskene er et disiplinert folk. Nordens japanere!
Den hyggelige resepsjonisten på hotellet advarte oss mot nokså nidkjære parkeringsvakter i Uppsalas gater. Slike er vi vant med fra gamlelandet, så her skulle vi ikke ta noen sjanser.
Penger ble behørig lagt på automat og billetten lå synlig i frontruten på bilen, parkert rett utenfor inngangen til hotellet. Alt i skjønneste orden!
Trodde vi......
Da vi kom tilbake etter en spasertur i hovedgaten, sto en parkeringsvakt og skrev gebyrer i gaten.
"Enda godt vi ble tipset om å betale", sa Historielæreren.
"Men - det er noe på frontruta vår", svarte hans fru:
En indignert Historielærer grep den gule strimmelen og løp bort til parkeringsvakten for å utbe seg en forklaring:"Ser du ikke at vi har betalt på automaten?"
"Ni står i fel riktning", gjesper den uniformerte representanten for svensk gjestfrihet søvnig, før han tok opp igjen sitt engasjerende arbeid til rikets og folkhemmets beste.
"Hva mener du, - fel riktning?", spør en halvt svimeslått nordmann på ferietur i sitt naboland.
"Enligt svensk lag ...", forklarer den lett overbærende uniformen meg - er det tydeligvis ikke lov å parkere på "feil side", altså "mot färdriktningen" i Sverige!
"Men - det står ingen skilt om dette!", jamrer den fortvilte representanten for det tidligere unionslandet - "Hvordan skulle jeg kunne vite dette?".
"Enligt väglagen..." osv - "Tyvärr ..." osv - "I Sverige måste man följa den svenska lagen...". Enda en som "bare følger ordre", altså. De har vi truffet før i historien også.
Så gikk han.
Historielæreren er nå rasende. På den gule lappen står det at det er Uppsalapolisen som er klageinstans i parkeringssaker. Neste stopp: Polishuset i Uppsala!
Der påtreffer vi en svært hyggelig politimann som oppriktig skamfullt betror oss at dette er et svært utbredt fenomen i Uppsala om sommeren. Det er særlig dere norske og tyskerne som får svi for dette, kunne han fortelle meg, siden vi ikke var vant med dette fra hjemlandet.
Han innrømmet at det var helt urimelig at denne parkeringsbestemmelsen ikke er skiltet, siden ingen forventer at en bilturist skal stoppe og finlese vegtrafikkloven for hvert enkelt land man kjører inn i. Like ille syntes han det var at straffegebyret faktisk er identisk med gebyret for om man ikke har betalt i det hele tatt!
Faktisk så gikk politimannen så langt som til å oppfordre sin nabo i vest om å klage til politimyndighetene, hvorpå han fant frem dertil egnet skjema og instruksjoner! (Det skal dog tilføyes at han så noe dystet på utsiktene for at en slik klage skulle vinne frem.)
Vi har tradisjon for å sette oss opp mot svenskene her i Norge, tenkte Historielæreren. Flaggsaken, kampen for et norsk konsulatvesen, 7.-junivedtaket og krigsmobiliseringen i 1905.
Ikke pokker om jeg betaler SEK 700,- til Kronofogden!
Til:
Polischefen i Uppsala
Turistkontoret i Uppsala
Redaktøren for UppsalaTidningen
Er det rimelig å forvente at:Kunne det vært en god idé om:
- Alle som kjører over grensen til Sverige skal stoppe og finlese den svenske veitrafikkloven?
- Svenske parkeringsvakter ilegger gebyr for en forseelse som ikke er skiltet?
- Et gebyr for å stå i feil retning er identisk med gebyret for ikke å ha betalt i det hele tatt?
Men vennlig hilsen
- Parkeringsvaktene hadde en liten bunke med lapper som kunne settes på biler med utenlansdke skilter, der de på en hyggelig måte gjøres oppmerksomme på at det finnes en slik lov som dette i Sverige?
En som ofte har feriert med bil i Sverige og demed bidratt til svensk økonomi.
(Sign.)
Siste dag i Sverige: Uppsala rapporteres som landets varmeste by, med over 30 grader. En god lunsj og slike temperatursjokk sender en frost- og regnskadet (og bøtelagt!) nordmann rett i siestaposisjon! Godt det er satt opp benker langs den svalende elvebredden.En time senere ringte mobiltelefonen.
Telefon hjemmefra.
Datoen var 22. juli.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar