Historielærerens sommerekskursjon - Del 4: Propellen bak og klær av gress! Svensker er rare, ja.

Historielærerens sommerekskursjon førte ham nordover, gjennom vakre Hälsingland, til havnebyen med det hyggelige navnet. Alle svensker omtaler nemlig byen som "Glada Hudiksvall".

Som så mange svenske byer har også Hudiksvall et stilfullt gammelt "Stadshotell". Et originalt innslag ved nettopp dette stadshotellet er at jernbanen, Ostkustbanan (Stockholm - Sundsvall), passerer midt under hotellet.

Rusler man ned til havnen i Hudiksvall får man litt assosiasjoner til Trondheim:

Hudiksvall - idyllisk!

Neste stopp: Finland!

Historielæreren hadde imidlertid alvorligere saker å ta seg til enn å nynne om Nidelven og bartefolkets hovedstad i Norge. Dette er da en historieekskursjon, må vite!

Første historiske post på programmet: den nedlagte jagerflybasen til det svenske luftforsvaret, F15, i Söderhamn, like sør for Hudiksvall. Der, ved den gamle flystripa, ligger et lite flymuseum, drevet av en gjeng entusiastiske gamle piloter og flyteknikere.

Allerede ved avkjøringen fra E4 til Söderhamn ser vi at stedet har flyhistoriske tradisjoner. Dette "Viggen"-flyet står midt i rundkjøringen!

Fra 1945 til 1997 var dette altså den operativ jagerflybasen F15. I dag er hele området omgjort til næringsvirksomhet, under navnet Flygstaden Søderhamn. Denne bloggeren avtjente sin verneplikt på Bodø flystasjon midt under den kalde krigen først på 70-tallet. Å kjøre inn gjennom den gamle vaktporten og mellom hangarer og kaserner vekket til live minner om Starfightere og F5 som vekket oss i kalde vinternetter!

For en flyhistorisk interessert historielærer (se f.eks. her, her og her) er dette en liten godbit!

Utenfor inngangen står et SAAB J32B "Lansen", i aktiv tjeneste helt frem til slutten av 70-tallet.

Inne i den gamle hangaren er de flytypene som har operert fra F15 utstilt i kronologisk rekkefølge:

SAAB J21, i sannhet et eksempel på svensk originalitet! Flyet tjenestegjorde som kampfly fra 1945 og frem til jet-alderen gjorde sitt inntog tidlig på 50-tallet. Se nøye på bildet - Den noe originale plasseringen av propellen bak cockpit gjorde at SAAB også måtte utvikle et avansert katapultsete, slik at piloten ikke ble rammet av propellen ved evt bale out i luften! (Og vi som trodde det med tenningsnøkkel mellom setene var det mest originale SAAB har funnet på...)

I 1952 kom jet-alderen til det svenske flyvåpenet. Først falt valget på De Havillands "Vampire", i Sverige under betegnelsen J28 (på F15 fra 1952-1956). Også det norske flyvåpenet satset på britiske "Vampire" etter krigen, før den lange epoken med amerikanske jagerfly ble innledet.

Så, i 1956, kom SAAB på banen igjen, også denne gangen med et fly som skilte seg ut. J29 "Tunnan" fikk sitt kallenavn pga den korte og runde flykroppen. Skinnet kan som kjent bedra - "Tunnan" var et svært avansert jagerfly. Mange hevder det var fullt på høyde med datidens beste: russiske Mig15 og USAs F86 "Sabre". "Flygande tunnan" var i aktiv krigstjeneste i Kongo på begynnelsen av 1960-tallet.

"Flygande tunnan"

Moderne svensk flyindustri: SAAB ASJ 37 "Viggen". Mannen på bildet er en pensjonert (og pasjonert) "Viggen"-pilot som forteller entusiastisk om flyet til alle som vil høre. "Viggen" opererte fra F15 fra 1974-1997.

Museet har også en rekke andre utstillinger og tablåer som gir innblikk og innsikt i hvordan en jagerflybase opererte.

Konklusjon: et besøk i Flygstaden Søderhamn anbefales!

Flygmuseet i Söderhamn kan selvsagt ikke sammenlignes med de store, som RAF-museet på Hendon eller IWM Duxford. Det som imidlertid gjør dette lille museet til en unik opplevelse er møtet med disse gamle gutta fra "Kamratföreningen". Mer kvalifiserte guider skal det godt gjøres å finne!

Setter en kursen innover i landet fra Söderhamn kommer en til det som kanskje sterkest forbindes med Hälsingland: lin! Det er ikke for ingenting at dette kalles "linets landskap"!

Linplanten og spesielt blomsten er selve symbolet på Hälsingland. Et besøk på Växbo Lin er en fascinerende reise tilbake i tid, samtidig som vi får se moderne produksjon, design og salg. Her kan besøkende følge så å si hele reiseruta for linstråene, helt fra åker til bluse, duk og gardin. Hele produksjonsprosessen er åpen for publikum, ikke bare butikkutsalget. Dermed ble besøket en historietime - og historietimer kan vi like!

Lin - slik ser altså planten ut.
Dessverre var ikke blomstringen begynt ennå - det skal være et helt spesielt syn i Hälsingland.

Skjebnen spiller oss små puss: rett før sommerens ekskursjon ble undertegnede ferdig med å lese Leon Uris sin roman Trinity. I boka skildres nettopp produksjonen av lin (flax) og hvordan britene presset igjennom omlegging til mer rasjonall produksjon av det berømte Irish linen, på de katolske bøndenes bekostning.
Med denne romanen i minne var det litt av en aha-opplevelse å studere maskinene som var i bruk på Växbo: "Made in Belfast"!

"Mackie, Belfast, N. Ireland"

Og her: "British Northrop Loom"

Rart å tenke på at dette har vært grønt gress!

Växbo Lin er verdt et besøk, ikke bare for butikkens skyld. Men - ørepropper kan være lurt å ha med!

Erfarne lesere av denne bloggen vil ha registrert at Historielæreren flere ganger tidligere har lagt sine sommerekskursjoner til nabolandet. Det som slår en når en reiser i Sverige er en annen holdning til stell og vedlikehold.

Kan det være at svenske politikere, ubesudlet av oljeformuer som de er, kanskje har forstått hva norske politikere ikke ser ut til å forstå: at vedlikehold er lønnsomt? Det kan virke som at vi her i Norge synes det er stor stas å klippe snorer, mens vedtak om midler til å holde taket tett og soppen ute ikke gir den samme glansen i lokalavisa.

Slik filosoferte også Historielæreren da reisen gjennom Hälsingland brakte ham til enda en historisk perle, en av de mange godt bevarte tradisjonelle Hälsingegårdene. Ca 50 av disse flotte kulturskattene er i dag åpne for besøk og mange endog for overnatting. Syv slike gårder er også nominert til UNESCOs verdensarvliste.

Vårt valg falt på ufattelig vakre Forsa forngård i Fränö. Bildene taler tydelig for seg selv:

Neimen - se hva som står her: en god gammel Allis-Chalmers traktor, 1939-modell! Traktorene fra West Allis i Wisconsin har alle den karakteristiske fargen som heter Persian orange.

Med dette avsluttes episode 4 i Historielærerens sommerekskursjon. I 5. og siste episode går turen til storslåtte Uppsala. Der skal Historielæreren forbryte seg mot svensk lov, nærmere bestemt "Overträdelse 03 - 3. kap. 52.§". Hvordan ender dette dramaet?

Følg med i neste bolk!

I Sverige bestiller man ikke pølse med lompe ved enhver anlednig, slik vi sverger til her i Norge. Nei - her er det ekte fersk fleskepannekake som gjelder!