Jeg kobler av med Aftenposten Aften etter middag. Et leserbrev vekker min interesse. Vi har med kulturstoff å gjøre. (Denne bloggeren er kulturinteressert. Det kan dokumenteres!)
I avisens spørrespalte er det en leser som tillater seg å spørre hva poenget er med å strø 22 gamle pengeskap bortover plenen utenfor Munchmuseet på Tøyen. Den naive leseren blir raskt irettesatt for sin manglende kunstneriske forståelse. Vi lesere blir fortalt at dette dreier seg om en installasjon, må vite!
Det er kunstneren Lars Ramberg som står bak dette kunstverket. I mine øyne er dette fullt på høyde med å skrike konsonanter!
Dessverre er det blant oss plebs en skremmende mangel på innsikt i hva en slik installasjon vil formidle. Ofte blir endog kunstnere møtt med en helt uakseptabel vrangvilje fra sine omgivelser. Et eksempel på det siste var da denne installasjonen dukket opp i Markveien, midt i Oslo:
Det var visst Trafikketaten som grep inn i kunstens verden dengang. Typisk Trafikketaten - total mangel på estetisk sans, de folka der...
Den misforståtte og hardt prøvede kunstenerens frustrasjon over pålegget om å fjerne dette kunstverket avfødte denne reaksjonen på nettet (samme kilde som ovenfor):
"Prosjektet CAMPERS handler jo som kjent om å stille spørsmål ved det etablerte offentlige rom - å omdefinere, kommentere og aktivisere det eksisterende rommet. Erfaringene vi har hatt fra utstillingens gang, og saksbehandling i kommunen viser at deler av det offentlige rom er svært sementert i etablerte konvensjoner og at det skal ganske mange søknader og telefonsamtaler til for å få tillatelse til å gjøre midlertidige kunstprosjekter på offentlige steder. Vi synes dette er svært interessant i sammenheng med utstillingens tema."Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.... (Bortsett fra at jeg kanskje ville brukt "asfaltert" fremfor "sementert", men det er vel bare et uttrykk for kunstnerisk frihet?)
Men, la oss vende tilbake til pengeskapene i parken på Tøyen. Også her må vi belæres av en som har sett det lyset vi andre sliter med å skimte mellom skapene, for å si det sånn.
Det er prosjektleder Linda S. Olsen i Skulpturarena öst, Norsk Billedhuggerforening som øser av sin visdom. (Ja, de skriver "öst", ikke "øst". Aha, tenker jeg: et signifikant kunstnerisk uttrykk!)
Jeg sakser fra Aften, 14.10.09, s 3:
Hun forteller at kunstnerne skulle lage installasjoner som omformet stedet, lage et rom i rommet eller et sted i stedet, som omdefinerer, kommenterer eller aktiviserer det eksisterende rommet med hensyn til status/karakter/funksjon. Et viktig poeng i prosjektet er at kunstokkupasjonene stiller spørsmål til det etablerte offentlige rom - hvordan det brukes, forvaltes og hva det inneholder.Dette burde innsenderen ha skjønt, synes jeg - og ikke plaget Aftenposten med utidige leserbrev!
(...)
Hun forteller videre at installasjonene i CAMPERS ikke kommer med en forklarende ramme som sier at dette er kunst, de har ingen merkelapp som forteller publikum hva de skal tenke og føle. Her kommer møtet med kunsten i første rekke og informasjonssøket i etterkant.
"Her kommer møtet med kunsten i første rekke."
Den satt, tenker jeg!
Skaperen har skapt noe av skapene, slår det meg! WOW!
“Culture is roughly anything we do and the monkeys don't.”
(Lord Raglan)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar