Historielærerens sommerekskursjon, Del 1: To herrer møtes i et middagsselskap. Et møte som får store konsekvenser!

Det er sommer - og Historielæreren setter seg bak rattet for å legge ut på sin årlige sommerekskursjon.

Fjorårets ekskursjon gikk til nabolandet, i år holdt vi oss innaskjærs. Valget falt først på Rjukan, et sted spekket med såvel industri- som krigshistorie.

Industrieventyret begynte i 1903, med et middagsselskap hjemme hos daværende statsråd, senere statsminister, Gunnar Knudsen i Ullevålsveien i Kristiania. Datoen var fredag den 13. februar. Ved dette middagsbordet kom ingeniøren og gründeren Sam Eyde i samtale med fysikkprofessoren Kristian Birkeland. Dette første møtet mellom disse to skulle endre både Norges og verdens historie.

Eyde var opptatt av verdens matvareproduksjon, først og fremst forutså han en forestående mangel på chilesalpeter til å gjødsle jorda. Annen halvdel av 1800-tallet er jo kjent som "den hvite befolkningseksplosjonen", Europas befolkning vokste raskt, og matproduksjonen trengte store mengder med gjødsling for å holde tritt med folketallet. Den britiske kjemikeren og fysikeren William Crookes slo i 1898 fast  at:

"England og alle andre siviliserte nasjoner står i dødelig fare for ikke å ha nok å spise".

Gjødsling må til for å tilføre jorda nitrogen. Å frakte salpeter i sekker fra Sør-Amerika er tungvint og dyrt. Sam Eyde og Kristian Birkeland entrer verdens demografiske scene.

 

Samuel Eyde og Historielæreren skuer begge ut over torget på Rjukan. 

Professor Kristian Birkeland er ikke den eneste fysiker som er avbildet på en pengeseddel.

Kristian Birkeland kunne vært gjenstand for en hel rekke blogginnlegg alene. 30 år gammel ble han professor i fysikk ved universitetet i Oslo, eller Kristiania som byen het dengang. Han ble nominert til nobelpris hele syv ganger, både i fysikk og kjemi. Av temaene han beskjeftiget seg med kan nevnes: röntgenstråling, elektromagnetisme, elektrometallurgisk smelteovnsteknologi, fettherding, våpen, høreapparater, behandling av organisk avfall, atomenergi, nordlys og saturnringer. Birkeland tok ut 59 patenter, noen eksempler er listet opp her.

Birkeland hadde akkurat forsøkt å utvikle, av alle ting, en elektrisk kanon! Tanken var å erstatte kruttladningen i konvensjonelt artilleri med en elektrisk utladning som skulle skyte prosjektilet ut. Vi må huske på at våpenproduksjon var lukurativt på begynnelsen av 1900-tallet, pga den massive opprustingen i Europa. Denne kapprustingen skulle lede opp til første verdenskrig.

Den norske professorens håp var å kunne tjene penger på dette, slik at han kunne finansiere sin store drøm: nordlysforskningen.

Slik ser den ut - Birkelands elektriske kanon. 

Den elektriske kanonen ble en fiasko - den kortsluttet og utviklet voldsomme lysbuer i stedet. Da Sam Eyde så, i nevnte middagsselskap, beklaget seg til sitt nye professorbekjentskap over at han trengte et apparat som kunne utvikle lysbuer falt plutselig brikkene på plass.

Eyde har selv gjenfortalt denne samtalen i sine memoarer:

Eyde: ”Men det som jeg mest av alt nå ønsker meg, er den kraftigste elektriske utladningen som kan skaffes på jorden”.

Birkeland: ”Det kan jeg skaffe Dem, Herr Eyde!"

Sammen utviklet de to en lysbueprosess som skulle gå inn i verdenshistorien under navnet Birkeland-Eyde-prosessen. Eventyret var begynt - og eventyret skulle hete Norsk Hydro-Eektrisk Kvælstoffaktieselskab.

 

Her er den: Birkeland-Eyde lysbueovnen! Du finner den utenfor kinoen. History matters på et sted som Rjukan!

Tidsskriftet Farmand skrev, den 9. desember 1905:

Ilørdags konstitueredes dette Selskab med en Kapital af 7 Mill. Kr. for Udnyttelse av Birkeland-Eydes norske Patenter for Fremstilling af Salpeter ad elektro-kemisk Vei. 
(...)
Aktieselskabet ledes af en Bestyrelse, bestaaende af Ingeniør S. Eyde som Generaldirektør og Admiral Børresen, Direktør G. Smidth, Bankdirektør K. Wallenberg, Vicehäradshöfding Marcus Wallenberg, Häradshöfding Knut Tillberg, Grev George de Germiny, Edmond Moret, Direktør for Banque de Paris et des Pays Bas, samt Maurice Girot de l'Ain.
I Tirsdags redegjorde Herr Ingeniør S. Eyde i et meget interessant Foredrag i Polyteknisk Forening for den Birkeland-Eyde'ske Methode.
Dersom Foretagendet holder, hvad man lover sig af det, vil det betyde overordentlig meget for vort Land, og vi kan blot udtale de bedste Ønsker for dets Fremtid; men uagtet meget allerede er udrettet for at fuldkommengjøre Methoden, vil man først sikkert kunne bedømme de økonomiske Muligheder, efter at den nye, store Fabrik, som nu skal anlægges ved Svælgfos, har været i drift nogen Tid. Det vilde være særdeles glædeligt, dersom de undenlandske Kapitalister og PengeInstituter, som har ydet Foretagendet sin kraftige Støtte, kom til at høste rigtig store Fordele deraf.

Norske historiebøker fokuserer mye på dette middagsselskapet og de to hovedpersonenes rolle. Som det kanskje fremgår av Farmandartikkelen over så må vi vel i anstendighetens navn minne hverandre på at det nok aldri hadde blitt noe av dette eventyret, om ikke det hadde vært for en tredje aktør: Marcus Wallenberg. Det trengtes kapital!

Marcus Wallenberg skaffet kapitalen. Det måtte selvfølgelig dukke opp en svenske i eventyret vårt!

Med Birkeland-Eyde-metoden var altså teknologien på plass. Nå var det om å gjøre å finne kraftkildene. Eyde hadde for lengst kastet sitt sultne gründerblikk på den mektige Rjukanfossen og dalen nedenfor.

Vestfjorddalen, 1907. På dette tidspunkt bodde det et par hundre mennesker i dalen.

 Bare noen år etter at Norsk Hydro hadde etablert sin fabrikk bodde det over 12 000 mennesker i det som skulle bli industrisamfunnet Rjukan. Bildet er fra 1916. Det er altså snaue 10 år mellom de to bildene ovenfor!

 

 

 Utbyggingen på Rjukan innebar ikke bare oppdemming av vann, rørgater i fjellsidene, kraftstasjoner, fabrikker, bolighus og annen samfunnsinfrastruktur. Det ble også anlagt jernbane, Rjukanbanen. Over Tinnsjøen gikk jernbaneferger. I dag kan den historieinteresserte få med seg en guidet tur på DF "Ammonia" på Mæl stasjon.

 

 Historielæreren poserer foran DF "Ammonia", en av fire gjenværende jernbanedampferger i verden! "Ammonia" ble sjøsatt i 1929 og er søsterskipet til DF "Hydro" som skulle skrive seg inn i historiebøkene den 20. februar 1944. (Se korrigering i kommentarfeltet.) Mer om det senere, i del 2 av Historielærerens sommerekskursjon!

En fin måte å starte utforskningen av Rjukan er å ta en reise opp de bratte fjellsidene med Krossobanen, Nord-Europas første taubane, gitt i gave fra Norsk Hydro til Rjukans innbyggere i 1928.

 

Krossobanen stiger 60 cm for hver meter du reiser!

 

 

 Utsikt fra Gvepseborg: Rjukan med Gaustatoppen i bakgrunnen. Mon tro om ikke Historielæreren finner et påskudd til å dra opp dit også? (Kanskje allerede i del 3 av Historielærerens sommerekskursjon?)

 Norge gror igjen! 

Historielæreren blir indignert over at lokale krefter ikke holder skogen i sjakk, slik at sikten til mektige og historiske Vemork holdes åpen! I dag er det bare såvidt mulig å skimte åstedet for den berømte Tungtvannsaksjonen mellom tretoppene. Forhåpentligvis er dette bare slendrian og ikke et resultat av skrullete "tree-huggers"!

Der oppe, bak tretoppene, ligger det mektige juvet med Rjukanfossen. Det var altså denne fossen Sam Eyde ville temme! Historielæreren ivrer avsted med sitt kamera:

Rjukanfossen har en total fallhøyde på 238 meter. Det høyeste loddrette fallet er på 104 meter.

Slik så Rjukanfossen ut før kraftutbyggingen. Bildet er fra ca 1900.

... Og der ligger Vemork!

Enhver historieinteressert blir andaktsfull til sinns ved synet av den mektige kraftstasjonen på Vemork. Her er alt: rørgater ned stupbratte fjellsider, hengebro over ville juv og et monumentalbygg som står som en bauta over norsk industrihistorie.

Hengebrua over juvet ses til venstre i bildet.

Vemork huser i dag en museumssamling. Foruten å være et museum over kraftproduksjonen i seg selv finner vi gså et industriarbeidermuseum og utstillinger som viser utviklingen av atomkappløpet og selvsagt tungtvannsaksjonene.

Slik så Vemork ut i 1929.

Den mektige turbinhallen gir et innblikk i hvilke krefter som har vært i spill her.

Deler av turbinhallen har en utstilling som viser Rjukans tidsreise, fra en avsidesliggende jordbruksdal til et yrende industristed. Bildesamlingen anbefales. (Se også bildegalleriene her.)

I del 2 av Historielærerens sommerekskursjon spør vi: Hva i himmelens navn er dideuteriumoksid?

Og: Hva var "Freshman", "Swallow", "Grouse" og "Gunnerside"?

Følg med - History matters!