Historielærerens sommerekskursjon - Del 3: Det startet med en aprilspøk, men den kalde krigen tar oss til topps!

Høyt over Rjukan og Vestfjorddalen ruver mektige Gaustatoppen, med sine 1883 meter over havet. Frem til førstegangsbestigningen i 1810 var det mange som mente at dette måtte være Norges høyeste fjell.

Årlig tar ca 30 000 mennesker turen opp på toppen for å nyte den fantastiske utsikten. I klarvær kan man se østover til grensen til Sverige eller sydover til kysten.  

I anledning 200-årsjubileet for denne bestigningen ble det for to år siden satt opp en plakett like ved turisthytta nær toppen:

1810 - 2010

200-årsjubileum for første kjente bestigning av Gaustatoppen.

I august 1810 besteg to vitenskapsmenn med følge Gaustatoppen. Botanikeren Christen Smith gikk fra Skien og kom opp fra Gausdalen i vest den 15. august. Han konstaterte at Gaustatoppen ikke var noe sted for en botaniker. Geologen Jens Esmark dro på ekspedisjon fra Kongsberg til Telemark. Han målte høyden på Rjukanfossens vertikale fall den 4. august og besteg Gaustatoppen fra Dale i Vestfjorddalen og opp Langefonn den 7. august. Han målte Gaustatoppens høyde til 1911 meter over havet, en imponerende riktig måling med datidens utstyr. Korrekt høyde er 1883 meter over havet. Botanikeren og geologen skulle ha møtt hverandre og ha vært sammen på toppen, men kommunikasjonen sviktet og de traff hverandre ikke.

Esmarks høydemåling var imponerende nøyaktig, ja. Ikke like nøyaktig var hans måling av Rjukanfossens høyde. Han skrev: 

"Dette Fossefald er det høieste af alle bekjendte Fossefald, ikke alene i Europa, men endog i hele Verden."

Fossen skulle tiltrekke seg kraftinteresserte utbyggere, slik del 1 i årets historieekskursjon allerede har vært inne på.

La oss nå vende oppmerksomheten mot det mektige fjellet.

I 1939 trykket lokalavisen på Rjukan en aprilspøk som gjorde stor lykke hos sine lesere. Aprislpøken var at det skulle bygges en heissjakt helt til topps, inne i det ruvende fjellet!

Avishistorien ville ha det til at en viss professor Brøgger skulle ha oppdaget at fjellet egentlig var en gammel utdødd vulkan, og således "hult" innvendig. Professoren mente det var en seks kilometer dyp sjakt inne i vulkanen og at denne sjakten var ideell for å bygge en heis til toppen. For å nå frem til heisen inne i fjellet måtte det imidlertid graves en horisontal tunnel inn til fjellets kjerne.

Den spøkefulle journalisten ante nok ikke hvor nær han var å bli profet!

Gaustatoppen har i nyere tid spilt en viktig rolle på grunn av sin spesielle beliggenhet. Fra Gaustatoppen har man Norges videste utsikt, målt etter areal. I følge Wikipedias artikkel har man, under ideelle værforhold, en fri utsikt over et område på 60 000 kvadratkilometer! Det tilsvarer bortimot en sjettedel av Norges areal. Dette er selvsagt interessant i flere sammenhenger enn bare som utsiktspunkt for høydeglade fotturister.
 

  

Tysk kart over "Richtfunk-Verbindungen für den Flugmeldedienst in Süd-Norwegen im Mai 1945". Tyskerne så også verdien av å bruke Gaustatoppen i metereologisk øyemed og som reléstasjon for radiokommunikasjon.

Neste kapittel skal, etter sigende, ha begynt med en idé unnfanget over noen øl på Holbergstuen i Bergen. Det var en gruppe med teknikere og montører fra Forsvaret som arbeidet med montering av installasjoner for radiokomminikasjon på Gaustatoppen som, inspirert av kraftutbyggingen i Norge etter krigen, så for seg muligheten for å bore en tunnel inne i fjellet, slik at de kunne arbeide uhindret av vær og vind.


Det startet altså i stor grad som et sivilt prosjekt. Så kom militære interesser sterkere og sterkere på banen.

Det var kald krig.

Ganske raskt ble sivile interesser skjøvet til side og militæret tok over prosjektet. Det var USA som hadde kapitalen. Arbeidet med å bygge banen inne i fjellet startet i 1954 og tok fem år. Den formelle åpningen skjedde den 8. juni 1959.

Regningen kom på intet mindre enn én million dollar i datidens pengeverdi!

Nå er heldigvis dette anlegget overtatt av sivile aktører og historie- og friluftsinteresserte besøkende kan oppleve fjellet fra innsiden. Hstorielæreren lar seg ikke be to ganger!

Akkurat som aprilspøken fra 1939 forutså så er reisen til toppen todelt. Først går en elektrisk (batteridrevet) trikk 850 meter vertikalt innover i fjellet. Der stiger man over i taubanen. Banen begynner på 1145 meter over havet og ender på 1800 meter over havet. Denne taubanen er i prinsippet bygget på samme måte som Fløibanen i Bergen, dvs med to vogner, forbundet med kabel, i kontravekt (pendel) som møtes midtveis. Da Bergens store attraksjon ble modernisert for en del år siden, fikk Gaustabanen overta mye av det gamle utstyret derfra. Stigningen er 600 høydemeter fordelt på 1040 meter. Dette innebærer en stigningsprosent på nesten 40. Fløibanen i Bergen stiger rundt 20 prosent (26 på det bratteste)!

 Bilde fra byggeperioden på 50-tallet.

Bilde fra byggingen illustrerer stigningsgraden.

  Inngangen til det tidligere topphemmelige militære anlegget i dag.

 Den batteridrevne trikken som bringer oss 850 meter innover i det store fjellet.

 

Her er det "overgang til korresponderende bane".

Nå blir det bratt! 

 

 Stigningsprosenten er altså nesten det dobbelte av Fløibanen i Bergen. Det merkes!

 Det er vanskelig å få frem hvor bratt det er på et foto. Bildet er tatt nedover banesjakten. Over én kilometer der nede er endestasjonen! Inne i banesjakten er det en nokså konstant temperatur på ca +5C. Hvert døgn strømmer det 24 000 liter vann ned her inne i fjellet!

 Fra stasjonen på toppen: en plansje viser det tidligere så hemmelige og lukkete anlegget. 
Ikke alt på plansjen er åpent for publikum i dag heller. Blant annet er det en forlengelse av banen opp til tårnet, den såkalte "kongeheisen", bygget i forbindelse med Kong Olavs besøk i 1977. Denne heisen har plass til fire personer og har en svært spesiell teknisk utforming: først frakter den sine passasjerer sideveis - deretter rett oppover! Vil Historielæreren noen gang få oppleve denne heisen?

Fra tunnelen som fører ut på fjellet, like under toppen.

 Langs veggene henger det interessante historiske fotografier fra den militære epoken av banens historie, bl. a. av statsledere og militære sjefer på befaring. Historielæreren har et inderlig ønske om at de som driver banen kan legge ut disse bildene på banens hjemmesider!

 
Banen er blitt svært populær blant skifolket. Om vinteren kan de kjøpe "dagskort" på dette noe utradisjonelle "alpinanlegget". Ved utgangen på toppen henger advarselen. 
Historielæreren har lest at det faktisk var planen at VM i alpine grener skulle arrangeres her i 1940, dersom 2. verdenskrig ikke hadde satt en stopper for det! For en fantastisk tanke å ta opp igjen i dag! Fellesstart på toppen - og førstemann i mål!

 Utgangen nær toppen, i tidstypisk traust solid militær bunkersarkitektur. Turisthytta ses i bakgrunnen ovenfor. Tårnet skimtes helt øverst i bildet.

 

 Utsikten er breath-taking! 

1/6-del av Norges fastlandsareal!

 

 

Turisthytta sett fra tårnet.

Historielæreren utenfor inngangen til turisthytta. 

Han grubler på følgende problemstilling: ville  et slikt byggeprosjekt noen sinne kunnet realiseres i dag, til en slik pris? Én million dollar på 1950-tallet! Under den kalde krigen vurderte imidlertid USAs militære myndigheter dette som nødvendig.

 Og langt der nede ser vi Vestfjorddalen og Rjukan.

Det tar ca åtte minutter å kjøre opp Gaustabanen. Parallelt med banen er det anlagt trapper, til sammen 3500 trappetrinn!

 

 3500 trappetrinn frister ikke. Vi tar trikken hjem!

I neste episode av Historielærerens sommerekskursjon settes kursen vestover.

Historielæreren har noe unfinished business vedrørende "Operation Freshman". Dessuten er han en hund etter nyrøkt brisling, rett fra ovnen!

Følg med på neste episode av Historielærerens sommerekskursjon 2012!