Ferdaminne frå sumaren - Del tre: Den utrulege soga om egget!

Fra Bergen gikk turen til Ålesund.

Utforskningen av norgeshistorien fortsetter!

Etter noen riktig trivelige og opplevelsesrike dager i og omkring Bergen bar det videre nordover. Skal man utforske norsk kyst- og skipsfartshistorie må man til Ålesund.

Ålesund er ikke noen stor by, men historie har den! Her er det mye å kose seg med.

Første stopp var Fiskerimuseet. Beliggenheten er genial - en praktfull gammel sjøbu. Her vandrer du rett inn klippfiskproduksjonens, bacalaoens og, ikke minst, tranproduksjonens hjerte! (Jeg tror fremdeles det skal være mulig å klikke på bildene for forstørrelser?)

Fiskerimuseet - i gamle Oluf Holm Ltd sin sjøbod.

En innføring i historien om tranproduksjon i Norge.

Tranproduksjonen var gjenstand for streng offentlig kvalitetskontroll og klassifisering.

Norwegian Cod Liver Oil!

Fra utstillingen om klippfiskproduksjonen. Her er det mange godbiter for historieinteresserte. De mange utstillingsobjektene om bacalao illustrerer hvilken rolle denne norske eksportvaren hadde for særlig Sør-Europa og Sør-Amerika.

Egne utstillinger behandler også synerginæringer til fiskeeksporten, ikke minst tønnemakerne.


Denne bloggeren erkjenner å ha blitt mest fascinert av alle gjenstandene relatert til bacalao. Sjablonger til emballering, originalemballasje, kart og rederiopplysninger illustrerer hvilken sentral rolle klippfiskproduksjonen og -eksporten hadde i verdenshandelen.

Fra Fiskerimuseet er det ikke lange biten å rusle bort til Ålesund Museum, vakkert beliggende i en gammel villa på en høyde med utsikt over byen.

Her er en rekke små utstillinger og tablåer som gir et innblikk i dagligliv og historie. For eksempel får vi grøssende oppleve et gjenskapt komplett tannlegekontor og, litt mindre ubehagelig, både fotoatelier og hattemakeri.

En ekte krambu.

Her støter vi på den enestående historien om egget.

Man kan være mer eller mindre opptatt av historie. Undertegnede hører utvilsomt til de førstnevnte.

En skal imidlertid leve i et rimelig empatisk vakum og kunnskapsmessig limbo for ikke å bli betatt og berørt av historien om Brudeegget. Her, på Ålesund Museum, finner du originalen!

"Brudeegget" Uræd - hvor lenge ville du holdt ut inne i denne?

Ålesunderen Ole Martin Brude var overbevist om at langt flere sjøfolk ville komme levende fra forlis hvis alle skip hadde overbygde livbåter. Han hadde selv opplevd forlis og livsfare til sjøs. Ut fra denne teorien konstruerte han det han mente var den optimalt sikre livbåten. Dette skulle bli begynnelsen på den utrolige historien om "Brudeegget" Uræd.

Den 7. august 1904 forlot Ole Brude, Iver Thoresen, Lars Madsen og Karl Thomas Hagevik Johansen Ålesund ombord i dette 18 fots egget. Reisens mål var - hold deg fast - New York!

Etter å ha blitt herjet med av stormer opp i orkans styrke nådde de fire tapre seilerne i "egget" på kvelden den 6. januar 1905 den amerikanske østkysten, ikke langt fra Boston.

Fem (5 !) måneder tilbrakte de fire mennene inne i dette lille "egget".
Er det mulig å forestille seg påkjenningene de må ha vært utsatt for under vinterstormer og orkan? Ising var også en overhengende fare.

"Vi fikk tiden til å gå med prat, lesing og tobakksrøyking"

Ole Brude

Slik så Brudeegget ut da det ble kastet opp på stranden, 5 måneder etter at de satte seil fra Ålesund. Hvordan så de fire karene ut? Hvordan luktet de?

Dessverre skulle det gå mange år før verden forsto rekkevidden av hva Brude hadde bevist med denne utrolige reisen. Slik er det vel ofte med de store innovatørene?

I dag er hans prinsipper for livbåtkonstruksjon heldigvis akseptert og anvendt. Fortellingen kan også leses på hjemmesidene til Brude Safety Solutions.


Ålesundsområdet gir også mange muligheter for et innblikk i hvor viktig norskekysten var for okkupasjonsmakten under verdenskrigen. Både på Tueneset og på Aksla finner vi bunkerser og kanonstillinger fra krigens dager.

Stemningsbilder fra kveld på Tueneset.

To bilder fra Aksla.

Men - på samme måte som på Sotra - det slår meg at dette kunne det vært gjort mye mer med! Mine utallige historieekskursjoner til England har vist meg at historien må oppleves! Der lages det experiences ut av sporene fra fortiden!

Jeg vet ikke om det er fordi vi mangler ildsjelene, eller om vi er for bortskjemte med at myndighetene skal ta ansvaret for alt her i landet, men jeg griper meg selv i å lukke øynene og forestille meg hva man faktisk kunne gjort ut av slikt som dette. I stedet flyter det søppel og gror igjen.

Når skal vi i Norge forstå at history matters?

I neste bolk av Soga om sumarferda til historielæraren: om disponenten som reiste til hovedstaden og så "My Fair Lady" - og hvilken salgssuksess det medførte, samt båten som ble avslørt og forfatteren som unngikk dødsdom.

Var ikke det en "cliff hanger" - så vet ikke jeg!