Pilegrimenes mål.
En biltur mellom Bergen og Ålesundinnebærer 4 ferjereiser. Mellom
Ålesund og Trondheim holder
det med 2. Her: ferja mellom
Vestnes og Molde.
Innseilingen til Molde er spektakulær.På toppen i bakgrunnen skimtes neste
stopp: Vardestua.
"Røkkeløkka". Dette er flott!Det er selvsagt helt politisk ukorrekt
å si noe positivt om noe som helst som
har den minste befatning med Røkke.
Politisk korrekthet har imidlertid dessverre /
heldigvis aldri vært denne bloggerens sterke side.
Vardestua - et av landetsfineste utsiktspunkt?
Er det hurtigbåten fra Sekken som kommersmygende inn mellom øyene?
Her kan en historielærer selvsagt ikke styre seg og må svinge raskt innom Slaget ved Sekken. Året er 1162 og Håkon Herdebrei braker sammen med Erling Skakke. Kanskje så mange som 1000 mann fikk sine banesår i dette noe ukonvensjonelle men desto bitrere sjøslaget. Håkons død åpnet for at Erling Skakke og hans sønn Magnus Erlingsson kunne konsolidere makten i Norge - inntil en viss Sverre dukker opp i manesjen .....
Historien om Håkon Herdebrei gir et innblikk i kongemakten i norsk middelalder. Han ble unnfanget på grunn av en vakker sangstemme!
Snorre forteller om den dagen kong Sigurd Munn, på vei til Viken, red forbi storbonden Simon Thorbergsons gård. Der hørte han, fra møllehuset, den nydeligste sangstemme. Det var tjenestejenta Thora som sang mens hun malte kornet. Dette ble rent for mye av det gode for kongen, så han steg av hesten og ble bedre kjent med Thora. Ikke den dårligste sjekkehistorien jeg har hørt.
Dette besøket resulterte altså i at lille Håkon kom til verden.
En ny kongssønn.
En ny tronpretendent.
Mer borgerkrig.
Slik forestiller tegneren Wilhelm Wetlesen
seg Sigurds besøk hos Thora med den
vakre sangstemmen. (Fra Snorre)
Men - dette var kanskje en digresjon?
Historien om Håkon Herdebrei gir et innblikk i kongemakten i norsk middelalder. Han ble unnfanget på grunn av en vakker sangstemme!
Snorre forteller om den dagen kong Sigurd Munn, på vei til Viken, red forbi storbonden Simon Thorbergsons gård. Der hørte han, fra møllehuset, den nydeligste sangstemme. Det var tjenestejenta Thora som sang mens hun malte kornet. Dette ble rent for mye av det gode for kongen, så han steg av hesten og ble bedre kjent med Thora. Ikke den dårligste sjekkehistorien jeg har hørt.
Dette besøket resulterte altså i at lille Håkon kom til verden.
En ny kongssønn.
En ny tronpretendent.
Mer borgerkrig.
Slik forestiller tegneren Wilhelm Wetlesenseg Sigurds besøk hos Thora med den
vakre sangstemmen. (Fra Snorre)
Men - dette var kanskje en digresjon?
Utsikt over Molde by, med "Røkke-løkka" nede til høyre.
På veien mellom Molde ogTrondheim er det naturlig å legge
ruta om Atlanterhavsveien.
Som brura sa: det var fint
- men det var litt fort unnagjort!
Reisens mål: Nidaros.Her: Gamle bybro og "Lykkens Portal",
med Bakklandet i bakgrunnen.
Trondheim er selvsagt proppfull av historie. Det ble dessverre ikke tid og anledning til alt en skulle ønsket denne gangen. Her måtte det prioriteres steinhardt og valget falt på Nidarosdomen, Stiftsgården og Kristiansten festning.
Rusler en over den gamle bybrua og opp gjennom Bakklandet kommer en til Kristiansten festning. Festningens storhetstid var under den store nordiske krig. Den svenske generalen Carl Gustav Armfeldt måtte oppgi forsøket på å innta Trondheim, mye pga Kristiansten. Det ble opptakten til den store tragedien, de tusenvis av svenske soldater som frøs i hjel under dødsmarsjen tilbake til Sverige.
Under andre verdenskrig brukte tyskerne Kristiansten som rettersted. Mange motstandsmenn ble skutt her. En av dem var Peder Morset som ble henrettet 19. mai 1943. Vi kjenner fortellingen om Morsetfamilien fra Per Hanssons bok Og tok de enn vårt liv, fra 1963. De som ikke har lest den: gjør det!Minnesmerket over de falne skimtes innerst til høyre på bildet over. Det hører også med til historien at både Henry Rinnan (se forrige reisebrev) og Gestaposjefen i Trøndelag, Gerhard Flesch, ble henrettet her etter rettsoppgjøret.
Det går nedover med vårtforsvar. Nå klarer de ikke å heise
flagget helt opp en gang! (Eller er
også flaggheisinga outsourcet i våre
dager?) Det er Forsvarsbygg som i
dag har ansvaret. Jeg gremmes....
flagget helt opp en gang! (Eller er
også flaggheisinga outsourcet i våre
dager?) Det er Forsvarsbygg som i
dag har ansvaret. Jeg gremmes....
Fra festningen er det en flottutsikt over Bakklandet, Nidelven
og majestetiske Nidarosdomen.
En kan fantasere over hvilketenormt inntrykk katedralen må
ha gjort på middelalderens pile-
grimer, der de nærmet seg reisens
mål og fikk se dette storslagne bygg-
verket dominere synsfeltet!
Bakklandet: sakralt og idyllisk på en gang...
Nidarosdomen er en katedral i ordets virkelige forstand. Europeisk middelalderhistorie er sterkt preget av disse monumentale byggeprosjektene. Byggeprosessen tok flere hundre år og trakk til seg håndverkere, handelsmenn, pilegrimer, lek og lærd. Det var rundt kirke- og borgbyggingen at byene ofte oppsto (derav navnet "borgere"). De fungerte som katalysatorer i urbaniseringsprosessen og ofte også i etableringen av stats- og kongemakten. Hvorfor ikke finne frem Ken Follets The Pillars of the Earth igjen og friske opp historien om kirkebyggerne i middelalderen?Digresjon: Ken Follets The Pillars of the Earth er blitt en storslått 8-timers TV-serie. Det er ingen ringere enn Ridley Scott som står bak. Ta en titt her for å se klipp og stillbilder - dette ser flott ut!
Slutt på digresjon.
Så må det vel like godt tilstås at denne bloggeren har en familiær interesse i Norges eneste virkelige katedral. Saken er nemlig den at den beste førstehåndskilden vi har til en positiv observasjon av selveste Munken i Nidarosdomen er en Gleditsch! Nærmere bestemt bispinne Marie Gleditsch. Hun var gift med biskopen i Nidaros, Jens Gran Gleditsch.
Det var under en aftengudstjeneste i 1924 hun så ham, gjenferdet - spøkelset - munken. I vår familietradisjon fortelles det at hun så munken gå opp på prekestolen, bak hennes mann, biskopen, og legge hendene rundt halsen hans. I ettertid skal biskopen ha fortalt at han fikk en fornemmelse av at han ikke klarte å snakke en gang under prekenen.
"Han hadde tonsur og bar munkekutte, ansiktet beskrives som vakkert, med skarpe trekk og lysende øyne. Han passerte deretter rett gjennom en av tilhørerne. Mens presten stod foran alteret, beveget Munken seg bak ham. På dette tidspunktet løftet han hodet, og bispinnen så at han hadde en blodig stripe over halsen."Også senere biskop Alex Johnson forteller å ha møtt Munken. Det var i triforiet i 1930.
Digresjon nr 2: Jens Gran Gleditsch var en omdiskutert utnevnelse da han ble biskop i Nidaros i 1923. Han var en såkalt "liberal teolog", i så måte kan vi kanskje se ham som en forløper for den like omdiskuterte utnevnelsen av Kristian Schelderup i 1947. Ovenfornevnte Alex Johnson overtok Hamar bispedømme etter nettopp Schelderup i 1964.
Small world, eh?
Slutt på digresjon.
Siste bilde: Nidarosdomen ved 23-tiden - en vakker sommerkveld i Trondheim.
Det vart det siste ferdaminnet frå sumaren 2010. Sogeskrivaren vonar at han har prova sitt poeng: history matters.
Hva nå?
Kanskje noen uker med zen-coaching kunne være på sin plass? Nei, forresten - der treffer man på så mye rart.
3 kommentarer:
Flotte reportasjer jeg må se nærmere på. Særlig når forfatteren bruker faget sitt på denne måten. Ndg. Røkke-løkka. Den er lagt rett foran fylkeskommunens hus og ødelegger utsikten for folkene der.
Og ryktene går om at det var fordi vår store mann ble utvist fra skolen i sin tid (han var jo frafallselev, men greide seg godt likevel han). Den lakoniske kommentaren fra ham om plasseringen, var at fylkeskommunen ikke trenger utsikt.
Ellers er Edvard Hoems flotte barndomsskildring Heimlandet Barndom fra samme området.
Når det gjelder arbeiderhistorie, fikk jeg hakeslepp på Det røde bibliotek på Rjukan og omvisning på Vemork. Leser man samtidig Kristoffer Uppdals bøker, får man innblikk i en del av norsk historie som snart kan være glemt.
Ellers tviler jeg (og flere) på at Snorre Sturluson er Heimskringlas forfatter. Han var i Norge, men besøkte ingen av stedene han skriver om. Det fins nesten heller ikke arkeologisk støtte for mye av det som skrives i kongesagaene. Mest sannsynlig er Olav Kviteskald forfatteren, utdannet prest og latinlærd.
Ellers klaget pussig nok Bjørnsons far stadig over at møringer og romsdalinger ikke lot seg kristne. De fleste utvandrede til Island ved landnåmet kom jo også fra dette området - stridbare, arbeidssomme og hardføre folk. Men ikke kristne? Hva mente den stridbare presten? Hoem har for øvrig skrevet bok om ham.
www.knutmichelsen.no
Jeg slutter meg til at utsikten fra Varden er den fineste - fantastisk tur og fantastisk syn når man når toppen!
Ellers synes jeg du også har valgt svært så riktig by når jeg ser bildene fra Trondheim!
:-)
Byen min e Trondheim, den ligg mellom fjell og fjord. Her trivs æ som i plommen, æ længt' itj hjæm te mor!
Jeg bor like ved Kristiansten festning :)
Ser ut som du har hatt en knallferie, Gleditsch!
Legg inn en kommentar