tirsdag 28. april 2009

På mandag er det 30 år siden!

På mandag er det på dagen 30 år siden Margaret Thatcher vant valget og ble britisk statsminister. Det skjedde den 4. mai 1979.

Meningene om Thatcher er sterke i Storbritannia den dag i dag. Hun er elsket og hatet, nesten like sterkt i dag som i hennes statsminstertid. Hennes regjeringstid varte helt til slutten av 1990, altså i over 11 år. Og dette var turbulente år! Hun ga navnet til en ny økonomisk og politisk tenkning, thatcherisme.

Det ble 11 dramatiske og uforsonlige år, det er nok av eksempler:
  • En katastrofal inflasjon måtte bekjempes med harde deflasjonspolitiske virkemidler.
  • En nedkjørt, streikeinfisert og uproduktiv industri og næringsliv skulle privatiseres, rasjonaliseres og moderniseres.
  • Hun førte en innbitt og uforsonlig kamp for å knekke fagforeningenes makt, mest kjent er vel konflikten med gruvearbeiderne.
  • Hele verdens øyne ble rettet mot gisseldramaet i den iranske ambassaden i London.
  • Konflikten i Nord-Irland var på det mest intense, med tragiske tap av menneskeliv, økt militært nærvær og, ikke minst, bombeattentatet mot det konservative partiets landsmøte i Brighton.
  • Britene gikk til krig mot Argentina om Falklandsøyene og den kalde krigen gikk mot sitt klimaks under Ronald Reagans presidenttid i USA.
  • Hun var en viktig pådriver overfor president Bush sr. i opptrappingen til den første Gulfkrigen.
  • Hong Kongs tid som kronkoloni nærmet seg slutten og forhandlingene med kineserne måtte fullføres.
"You had to be there to grasp the scale of Margaret Thatchers revolution", skriver Telegraph-spaltisten Simon Heffer i et lesverdig personlig tilbakeblikk på sin aller første valgdeltakelse. Førstegangsvelgeren Heffer minnes den forventningsfulle stemningen han, 19 år gammel, følte da valgresultatet var klart.
"We are victims of our upbringing. Anyone coming to political consciousness as I did in the 1970s will understand why Mrs Thatcher happened, whether we support what she did or not."
Heffer minnes sin tenåringstid i et England han beskriver som en katastrofe ("a litany of failure and embarrassment"). I 1975 var inflasjonen kommet opp i 27%. Landet var ikke styrt av politikerne, men av fagforeningspampene, skriver han (og underbygger det med Edward Heaths mer eller mindre uttalte fallitterklæring ved sin avgang i 74).

"It was not so much what Mr Wilson or Mr Callaghan said that went: it was what the likes of Jack Jones, Hugh Scanlon, Joe Gormley and other unreconstructed heroes of the working-class movement wanted that really mattered. Britain was not part of the Soviet Bloc; but when one watched television pictures of these tobacco-stained old men with their bad teeth and their ill-fitting suits walking in and out of Downing Street like they had season tickets – they had – one felt quite often that one was."

Det er ikke fritt for at noen av Heffers små trivielle minner, som f.eks. ventetiden for å få innlagt telefon, sender også undertegnede på en vandring ned Memory Lane! Og, hvem husker vel ikke hvordan britenes, en gang så stolte, bilindustri opplevde et renommè som ikke dalte, men stupte?
"I know there will be some of you reading this who paid good money for an Austin Maxi or a Morris Marina; God will forgive you."
Thatchers valgseier var, for den 19 år gamle førstegangsvelgeren et løfte om en ny tid:
"The collectivist nightmare was over. A Britain of endless strikes, food subsidies, third-rate products and jobbery was, suddenly, consigned to history. If there has been a better time to be 19 than in 1979, I wait to be told. "
...
"Her arrival as prime minister, 30 years ago next Monday, and the breaking of the discredited consensus that it effected, remain the most positive and important events in our post-war history. If anyone tells you otherwise, then (either literally or metaphorically) they weren't really there. "
Historie er fortellinger om hvordan mennesker opplever sin tid. Jeg minnes i denne sammenhengen en forelesning i studietiden for ca 100 år siden. Vi satt i et av de store auditoriene på Blindern og noterte flittig mens Tobiassen glitrende satte oss inn i de ulike historieretningenes teorier omkring et emne fra norsk middelalder. Da er det en på raden bak meg som sukker og utbryter: "kan han ikke snart bli ferdig med å legge ut om hva alle mulige historikere mener hendte - og heller fortelle oss hva som EGENTLIG hendte?!"

Heffers tilbakeblikk på en av britenes mest omstridte politikere er nettopp en slik personlig opplevelse av historien. Andre vil ha opplevd hennes 11 år ved makten på en helt annen måte. Det kommer nok reaksjoner på Heffers historie, vær sikker! Og, slik skal det være. Mange puslespillbiter må legges, før bildet blir gradvis mer tydelig for oss.

History matters!

Senere kom Tony Blair....

1 kommentar:

Ingar: sa...

Denne artikkelen til Heffer har nå snart fått et femtitalls kommentarer (klikk på "Comments", rett under overskriften). Interessant lesning. Den gamle damen engasjerer gemyttene fremdeles!