Ny dag i London. Historielæreren & Sønn er klare for en skikkelig guttedag. Dag nr 2 er alltid guttas dag.
Guttedag betyr som regel mye pang og brum!
Reiser vi litt østover langs Themsen, forbi Greenwich, kommer vi til det gamle, og fremdeles eksisterende, fergestedet over elven ved Woolwich. Siden denne fergeforbindelsen er en del av ringveisystemet rundt London er fergen gratis! (Ja - du leste riktig - den er gratis. Disse engelskmennene har neppe hørt om Senterpartiet og Nasjonal Transportplan.)
Her ligger det gamle Woolwich Arsenal, med sitt Royal Artillery Museum. Det aller enkleste er å ta DLR til Woolwich Arsenal Station. Dette er imidlertid utenfor sone 2, så, hvis den historieinteresserte pilegrimen ønsker å spare litt penger, anbefales Jubilee line til Greenwich North (som er innenfor sone 2) og buss 472 derfra (oysterkortet har ikke sonebegrensninger på bussene!).
Det fine med denne ruta er at du, fra toppdekket på bussen, ser både det mektige Thames Barrier-anlegget, som vokter hovedstaden for tidevannsflom, og den nye spektakulære Emirates Air Line, gondolbanen over Themsen.
Woolwich Arsenal er den britiske hærens gamle anlegg for produksjon og utprøving av artilleri og granater. Den fotballinteresserte vil vite at det var her klubben Arsenal ble stiftet, av nettopp arbeiderne på kanon- og ammunisjonsfabrikken. Dette skjedde i 1886. Klubben har faktisk hatt navnene Royal Arsenal og Woolwich Arsenal, før det opprinnelige navnet Arsenal ble gjeninnført, da klubben ble flyttet nord for elven til Highbury i 1913.
April 1906: Woolwich Arsenal (mørke trøyer) møter Newcastle United i FA-cupens semifinale på Victoria Ground i Stoke.
Royal Artillery Museum, med sin Firepower-utstilling, ligger helt ned mot elven og Woolwich Pier, også kalt Royal Arsenal Pier. Herfra går det også båtforbindelse til London sentrum syv dager i uka.
Inngangspartiet til museet. Den massive rørdelen til venstre for inngangen er en del av kanonløpet til en av Saddam Husseins kjempekanoner fra 1980-tallets Irak.
Fra sjøsiden, ned mot Woolwich Pier.
Hva var det jeg sa? Brum og pang!
Her må vi inn!
Museet har en informativ oversikt over alle krigsskueplasser som Royal Artillery har vært en del av.
Artilleriet har, i realiteten, om ikke formelt, vært en våpengren i den britiske hæren helt siden slaget ved Crécy i 1346.
Originalt artillerikart fra Falklandskrigen.
Her er den! Den mye omtalte "kortstokken"! Produsert av USAs militære styrker i 2003 for å hjelpe sine soldater med å identifisere de viktigste "bad guys" i det irakiske systemet.
Et litt annet persongalleri enn på kortstokken!
Her er mange interessante objekter fra de mange krigene det britiske imperiet har utkjempet, ikke minst i Asia. Dette er en kreativ kombinasjon av skytevåpen og stridsøks, for sikkerhetsskyld med en dolk skjult i skjeftet! Datidens multiverktøy?
Og her - litt av en godbit fra militærhistorien - en vaskeekte Gatling! En andektig Historielærer lar tankene løpe til den amerikanske borgerkrigen. Det er 150 år siden slaget ved Gettysburg i år!
Så er vi i museets sentrale utstilling: The Gunnery Hall. Her er det heftige saker!
Historielæreren kjenner pulsen stige. Han drar kjensel på en gammel kjenning borti et hjørne!
Joda - der står en vaskeekte Bofors L60, 40mm luftvernkanon. Disse svenske kanonene var ryggraden i det norske luftvernartilleriet etter at den ble standardvåpen for NATOs luftvern i 1953. Selve kanonen er opprinnelig fra 1930 og fremdeles i bruk i 2013! Dette gjør denne Boforskanonen til "both one of the longest-serving artillery pieces of all time as well as most wide spread". Under andre verdenskrig ble denne kanonen brukt av både aksemaktene og de allierte.
Og - vips - så er Historielæreren nesten 40 år tilbake i tid! I et helt år var hans plass som skytter på en slik kanon, posisjonert ved siden av flystripa på Bodø Flystasjon. Dette var i 1975-76, altså midt under den kalde krigen i nord. Dette var riktignok den videreutviklete L70-versjonen, tilknyttet radarstyrt RSS-40 sikte- og målfølgesystem. Men, selve kanonen er den samme. Også Kongsberg Våpenfabrikk produserte denne kanonen på lisens.
Et gripende gjensyn med en kjær svensk venn fra mange år tilbake!
Historielæreren har, som kjent, stor respekt for svensk forsvarsindustri.
Historielæreren er ikke helt sikker på om dette hadde vært helt comme il faut ved et norsk museum? Ungene stiller seg opp i kø, og en høyrøstet sersjant kjører ildgivningsdrill med hver enkelt - med avfyring av løspatron og hele greia! (Lurer litt på hva naboene synes om denne praksisen hver dag?)
Hva vil Historielæreren finne på neste gang?
Er det tid for litt teater?
Og - er det ikke enda et museum Historielæreren aldri har fått med seg her?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar