mandag 15. mars 2010

Ahhh - endelig en kåring igjen!

Så er tippeligaen i gang igjen. Det skjedde samme dagen som 5-mila i Kollen. Det er jo logisk.

Sportspressen har allerede kåret årets toppscorere og serievinneren. Imponerende mye sludder, med andre ord. Situation normal.

Men, fotball er viktig!
Five days shalt thou labour, as the Bible says.
The seventh day is the Lord thy God's.
The sixth day is for football.
Og når det er viktige saker på gang må vi ha en kåring igjen, dere!



Avisen Times Online har prøvd seg på det umulige!

De har kåret de 50 beste målene fra VM-sluttspillene. Ingen opplagt søknad om konsensus får en vel si. Knapt hva vi skolefolk kjenner som kriteriebasert evaluering.

Denne bloggeren har alltid hatt et over gjennomsnittlig pasjonert forhold til fotball. Men, selv jeg innrømmer at mange av disse målene husker jeg ikke i dag.

Noen husker jeg imidlertid. Og det smerter meg like intenst hver gang dette evinnelige raidet til Maradona troner på toppen av slike rangeringer. Jeg har problemer med å dempe min anglofile irritasjon over det latinska flegma, særlig hva angår den herostratisk berømte "Guds Hånd-scoringen" (egen artikkel på Wikipedia, selvsagt). Det ville kanskje være å trekke Weber-tesen i lengste laget, men ett eller annet sted ligger en forklaring på hvordan det katolske Argentina kan ha et så avslappet forhold til Gud og juksing? En kultur som har ubetinget tillit til skriftestolen og absolusjon får et noe mer avslappet forhold til synden?

Definitely not cricket, spør du meg, protestanten.

Har ikke fotball noe med religion å gjøre, sier du?
Salig er de enfoldige.

The Glaswegian definition of an atheist:
A bloke who goes to a Rangers vs Celtic match
- to watch the football!
(Sandy Strang)

Nei, gi meg de rene og ranke, sier jeg.

Året er 1970. Jeg er 14 år. VM i Mexico. Brasil møter Italia i finalen. Nyt overstegsfintene og utsidepasningene! Se hvordan Pele kjætegner ballen, før han arrogant generøst deler med lagkameratene. Men så, når de har fått holde på en stund slik, så er det liksom som om de sier: nå får det holde - tid for dødsstøtet! Sannhetens øyeblikk!



Jeg var lamslått. Kunne virkelig et italiensk lag tape?

Og - kunne et italiensk forsvar slippe inn fire - 4 - mål? Italia som alltid vant alle kamper 1-0.

Noen år senere skulle forøvrig en annen gigant på gressmatten sette ord på fenomenet italiensk fotball:

Italians can't win the game against you.
- But you can lose the game against the Italians!

Hvilket mål som er min favoritt?

Det må bli lille Archie Gemmills mål mot selveste VM-finalist Nederland i Argentina i 1978.

Hvis fotball er religion, ja så er dette en høymesse!



Fotball matters!

1 kommentar:

Marie sa...

Du skal ha for engasjementet!

Jeg godtet meg forøvrig over alle Brannsupporterne som måtte ta med dunjakke, ishakke og piggsko til serieåpning på Brann Stadion forrige søndag, og attpåtil ble stående i pøsregn om jeg ikke husker feil...