På mandag er det 30 år siden!

På mandag er det på dagen 30 år siden Margaret Thatcher vant valget og ble britisk statsminister. Det skjedde den 4. mai 1979.

Meningene om Thatcher er sterke i Storbritannia den dag i dag. Hun er elsket og hatet, nesten like sterkt i dag som i hennes statsminstertid. Hennes regjeringstid varte helt til slutten av 1990, altså i over 11 år. Og dette var turbulente år! Hun ga navnet til en ny økonomisk og politisk tenkning, thatcherisme.

Det ble 11 dramatiske og uforsonlige år, det er nok av eksempler:

• En katastrofal inflasjon måtte bekjempes med harde deflasjonspolitiske virkemidler.
  
• En nedkjørt, streikeinfisert og uproduktiv industri og næringsliv skulle privatiseres, rasjonaliseres og moderniseres.
• Hun førte en innbitt og uforsonlig kamp for å knekke fagforeningenes makt, mest kjent er vel konflikten med gruvearbeiderne.
• Hele verdens øyne ble rettet mot gisseldramaet i den iranske ambassaden i London.
• Konflikten i Nord-Irland var på det mest intense, med tragiske tap av menneskeliv, økt militært nærvær og, ikke minst, bombeattentatet mot det konservative partiets landsmøte i Brighton.
  
• Britene gikk til krig mot Argentina om Falklandsøyene og den kalde krigen gikk mot sitt klimaks under Ronald Reagans presidenttid i USA.
• Hun var en viktig pådriver overfor president Bush sr. i opptrappingen til den første Gulfkrigen.
  
• Hong Kongs tid som kronkoloni nærmet seg slutten og forhandlingene med kineserne måtte fullføres.

"You had to be there to grasp the scale of Margaret Thatchers revolution", skriver Telegraph-spaltisten Simon Heffer i et lesverdig personlig tilbakeblikk på sin aller første valgdeltakelse. Førstegangsvelgeren Heffer minnes den forventningsfulle stemningen han, 19 år gammel, følte da valgresultatet var klart.

"We are victims of our upbringing. Anyone coming to political consciousness as I did in the 1970s will understand why Mrs Thatcher happened, whether we support what she did or not."

Heffer minnes sin tenåringstid i et England han beskriver som en katastrofe ("a litany of failure and embarrassment"). I 1975 var inflasjonen kommet opp i 27%. Landet var ikke styrt av politikerne, men av fagforeningspampene, skriver han (og underbygger det med Edward Heaths mer eller mindre uttalte fallitterklæring ved sin avgang i 74).

"It was not so much what Mr Wilson or Mr Callaghan said that went: it was what the likes of Jack Jones, Hugh Scanlon, Joe Gormley and other unreconstructed heroes of the working-class movement wanted that really mattered. Britain was not part of the Soviet Bloc; but when one watched television pictures of these tobacco-stained old men with their bad teeth and their ill-fitting suits walking in and out of Downing Street like they had season tickets – they had – one felt quite often that one was."

Det er ikke fritt for at noen av Heffers små trivielle minner, som f.eks. ventetiden for å få innlagt telefon, sender også undertegnede på en vandring ned Memory Lane! Og, hvem husker vel ikke hvordan britenes, en gang så stolte, bilindustri opplevde et renommè som ikke dalte, men stupte?

"I know there will be some of you reading this who paid good money for an Austin Maxi or a Morris Marina; God will forgive you."

Thatchers valgseier var, for den 19 år gamle førstegangsvelgeren et løfte om en ny tid:

"The collectivist nightmare was over. A Britain of endless strikes, food subsidies, third-rate products and jobbery was, suddenly, consigned to history. If there has been a better time to be 19 than in 1979, I wait to be told. "
...

"Her arrival as prime minister, 30 years ago next Monday, and the breaking of the discredited consensus that it effected, remain the most positive and important events in our post-war history. If anyone tells you otherwise, then (either literally or metaphorically) they weren't really there. "

Historie er fortellinger om hvordan mennesker opplever sin tid. Jeg minnes i denne sammenhengen en forelesning i studietiden for ca 100 år siden. Vi satt i et av de store auditoriene på Blindern og noterte flittig mens Tobiassen glitrende satte oss inn i de ulike historieretningenes teorier omkring et emne fra norsk middelalder. Da er det en på raden bak meg som sukker og utbryter: "kan han ikke snart bli ferdig med å legge ut om hva alle mulige historikere mener hendte - og heller fortelle oss hva som EGENTLIG hendte?!"

Heffers tilbakeblikk på en av britenes mest omstridte politikere er nettopp en slik personlig opplevelse av historien. Andre vil ha opplevd hennes 11 år ved makten på en helt annen måte. Det kommer nok reaksjoner på Heffers historie, vær sikker! Og, slik skal det være. Mange puslespillbiter må legges, før bildet blir gradvis mer tydelig for oss.

History matters!

Senere kom Tony Blair....

En offiser for alt?

Leon Wilson heter en heldig 32 år gammel soldat i den britiske hæren. Han tjenestegjør i Afghanistan. En kule, kaliber 7,62, mest sannsynlig fra en AK47, gikk tvers igjennom hjelmen hans. Leon kom fra det uten en skramme, iflg det engelske forsvarsdepartementet. De anslår at Leon var ca 2 millimeter fra den sikre død!

The Sun skriver om en nokså betenkt "medic" som skulle ta hjelmen av en temmelig omtåket soldat (han var, forståelig nok, svimeslått av kraften i treffet).

Dette har selvsagt VG fått snusen i. I papirutgaven tirsdag 21. april har to av avisens journalister skrevet om dette:

De to VG-journalistene har altså klart å få det til at den britiske hæren har sanitæroffiserer på pletten straks en soldat er såret!

Burde en journalist som dekker en militær konflikt vite forskjellen på sanitær og sanitet? Det var jammen godt soldaten ikke var alvorlig såret, så slapp de å legge på en kompressor!

(Da jeg avtjente militærtjenesten min midt på 70-tallet måtte vi grave latriner selv. Vi hadde ikke "sanitæroffiserer" til å gjøre det for oss!)

There's one in every basket

Historiefaget i skolen diskuteres i England om dagen. Bakgrunnen er, guess what, en lekkasje.

Et utkast til nytt pensum og læreplaner for barneskolen har lekket ut - og skapt furore. Dette er den største reformen i det engelske skolesystemet på 20 år.

Pedokratene har nemlig, i sitt utkast, foreslått noen endringer som vil lyde kjent for skolefolk i Norge også. Nå har barne-, familie- og undervisningsminister Ed Balls måttet rykke ut og berolige oppskjørtede engelske lærere som skal samles til en konferanse på mandag. Brannslukking, med andre ord.

Men, lekkasjen er interessant. Og ikke helt fremmed for oss i norsk skole. For, hva gikk så disse planene ut på?

Mye er selvsagt fine tanker og gode intensjoner. "Topics should include sex and relationships, healthy eating, internet safety, dealing with violent behaviour and managing money."

Og: "Pupils will be required to produce web-based essays and on-screen presentations to share with classmates, use computer spreadsheets for maths and science and make more use of the internet in all lessons." Høres flott ut.

Mer provoserende var det at mange tradisjonelle skolefag skulle smeltes sammen til brede "areas of learning". For eksempel skulle fagene religion, historie og geografi smeltes sammen til "human, social and environmental understanding".

Den underliggende tanken i de nye planene er at alle de ulike fagene vi tidligere har vært vant til i skolen skal bli til "fagområder". Disse er, foruten ovennevnte, tenkt å være:

1. Forståelse av engelsk med kommunikasjon og språk
2. Matematisk forståelse
3. Vitenskapelig og teknologisk forståelse
4. Forståelse av helse og velvære
5. Forståelse av kunst og design.

("The six broad themes are: understanding English, communication and languages; mathematical understanding; scientific and technological understanding; human, social and environmental understanding; understanding physical health and well-being; and understanding the arts and design.")

Det var ikke bare lærerne som reagerte på dette. Nyheten utløste også litt av en foreldrereaksjon. Det foreldrene hisset seg opp over var planen om at mer tid skulle settes av til å undervise i "new technology", eksempelvis blogging, e-postbruk, video, web-kamerabruk, podcasts, Twitter, Facebook og lignende nettsamfunn, samt bruken av nettet til kunnskapstilegnelse, for eksempel i form av Wikipedia.

Foreldre skriver at de vil at barna skal lære lese- skrive- og regneferdigheter på skolen. I tillegg vil de at avkommet skal lære geografi, historie, naturfag osv. Det er ikke skolens oppgave å lære unga Facebook, sier indignerte foresatte.

"We don't need at Twittericulum!", sier hjerneforskeren Susan Greenfield (sjekk linken - litt av en dame!). Hun er ikke nådig i sin kritikk: "Computer games and social networking sites are responsible for a generation of inarticulate children." So, says Britain's foremost neuroscientist, Dr Susan Greenfield, - "We must not let Twitter onto the school curriculum at the expense of traditional subjects."
.....
"And that's what worries me. That we are rearing a generation of kids that are in danger of becoming emotionally stunted, inarticulate, hedonists with the attention span of a gnat. Because they spend the majority of their time in front of a computer screen. A whole generation that can't interact because their skills are limited to inhabiting a fantasy world on a screen."

Nå har altså undervisningsminsteren måttet rykke ut og berolige opinionen: "The idea that primary school children will learn how to use Twitter and about social networking instead of learning about the Victorians and the Tudors is just complete nonsense," slår han ettertrykkelig fast. England har fått sin hijab u-sving, ser det ut til.

Vi har gjort våre erfaringer på dette området her på berget også. Også i Norge er det slik at idémyldringskåte politikere til stadighet har det samme fasitsvaret på alle samfunnsproblemer: "Dette må inn i skolen!!".

Om det er rusproblemer, incest, rasisme, trafikkulykker, spilleavhengighet, båtføreopplæring, overvekt, mobbing, spiseforstyrrelser, seksuelle overgrep, vold mot kvinner, HIV/Aids, konfliktløsning, mangel på søvn, mangel på mosjon, mangel på frokost, mangel på frukt, mangel på en hobby, mangel på farsrollemodeller, mangel på venner, tobakksforebygging, ensomhet, nettvett, islam, meditasjon, yoga, skismøring, sykkelferdigheter, integrering, tannstell, diskriminering, homofili, entreprenørskap, medisinering, resirkulering, kroppsfiksering, dyrehold - ja hva det enn skulle være, så er alltid universalsvaret: "Dette må inn i skolen!".

Bare se her, eller her, eller her, eller her, eller her, eller her eller ......... ~~ "Inn i skolen" er løsningen på alt!

Min soleklare favoritt er forøvrig denne:


Men, hva er det da som skal ut av skolen? For å få plass, mener jeg.

Dette med å smelte sammen fag har vi også erfaring med. Det er mange år siden vi visket ut en rekke tradisjonelle enkeltfag og lagde faget "O-fag". (O er her bokstaven O, ikke tallet null, just in case you wondered. Ta forøvrig en titt på denne linken til Wikipedias artikkel om O-fag. Ganske illustrerende, spør du meg.) Vi puttet en rekke fag, deriblant historie, geografi, naturfag og samfunnsfag, i blenderen, trykket på start-knappen - og ut kom en batsard av en moteriktig smoothy, ubestemmelig i farge, innhold, smak og konsistens, som altså fikk det noe dubiøse navnet "O-fag".

På den litt bisarre happeningen i Bergen for et par helger siden, også kjent som regjeringspartiet SVs landsmøte, fant statsråden tiden inne til å demonstrere sine ferdigheter som stuntpolitiker igjen. Blant mange underlige utspill denne helgen kom for eksempel forslaget om å slå sammen en rekke fag i skolen til faget "Kreativitet".

Reaksjonen kom raskt fra musikklærere, formingslærere og deres like. For hva var de redde for? Jo, nettopp det som er problemet når slike "sammensmeltinger" gjøres - fagene pulveriseres. Fagene viskes ut. Ikke bare i elevenes læring og bevissthet, men også med hensyn til lærernes kompetanse. Det ender opp som "suppefag", "null-fag", der elevene stort sett ser på film i timene. Hvis de da ikke lager en gruppevis PowerPoint-presentasjon, som resten av klassen ser på med blandet interesse, før de setter karakter på hverandres presentasjoner. Så slipper læreren det også. (Læreren har kanskje en kvartårseining i samfunnsfag og er sannelig ikke helt sikker på årsakene til første verdenskrig selv?).

Ett av mange problemer i skolen vår er vel nettopp denne pulveriseringen av fag og fagkompetanse? Det startet for mange, mange år siden, da de universitetsutdannede lærerne ble presset ut av grunnskolen, til fordel for allmennlæreren. Allmennlæreren hadde nemlig mye mer peiling på pedagogikk. Og det er jo pedagogikk det dreier seg om, ikke fag, må vite.

Siden har det gått slag i slag. Historiefaget ble, i Kunnskapsløftet (!), redusert med en time i uka. Nå skal elevene lære om menneskets historie, fra steinalderen til den industrielle revolusjon, på 2 uketimer.

Hørte jeg ordet "fragmentarisk"??

Men, men - debatten går altså i England også.

Her er en scene fra neste foreldremøte på skolen:

(Se også denne.)

History matters!