onsdag 27. juni 2007

Ei rose er utsprungen...

Neida, det er lenge til jul. Men denne vakre julesangen dukket opp i hodet mitt når jeg leste om alle "elever og foreldre som forlot lokalet i protest" under årsavslutningen for elevene på Rosthaug videregående skole på Åmot i Modum.

Såvidt jeg kan skjønne av dette besynderlige oppslaget i VG så var dette en skoleavslutning nokså lik de som har funnet sted ved de aller fleste videregående skoler i Norge i disse dager. Men, så skjer altså det som får rikstabloidene til å slippe hundene løs!

Etter at alle klassene har vært oppe på podiet og fått sine karaktersedler ønsker skolens rektor å gi en ekstra påskjønnelse til de av avgangselevene som har prestert ekstra godt karaktermessig. 21 elever, de som hadde et snitt på 5 eller bedre, blir kalt opp til en ekstra påskjønnelse. De får en rose og noen bevingede ord fra rektor med på veien.

Katastrofen er et faktum!

"Alle synes det var flaut. Det var ikke gøy å gå rundt med rosen etterpå. Jeg var rett og slett kjempeflau, forteller Anne Marte Haugen (18) som er en av de 21 avgangselevene som fikk rose på avslutningen."

En mor ble endog så sint at hun gikk hjem fra hele avslutningsfesten i protest! "Det sier noe om at rektor er mest opptatt av de beste. Det liker jeg ikke", sier hun. Rektor bedriver elitedyrking, antydes det.

Lokalavisen kan fortelle at den ulykksalige rektoren er helt alene i fylket om å drive denne slags premiering av skoleflinke. En utenforstående blogger synes å ane et snev av politisk korrekte frykt for å gi støtte til den stakkars rektoren fra hans kolleger ved andre videregående skoler i fylket? Det er således helt greit, leser vi, å premiere innsats under Opersajon Dagsverk. Men, å premiere karakterer er tydeligvis utenfor den trygge og brede sosialdemokratiske landevei.

Slik er det altså i Norge. De av dere som har bekjente som enten selv har gått på skole f.eks. i Asia eller USA, eller som har barn på skole der; fortell dem om rektoren fra Buskerud i lille Norge og hans totale mangel på dømmekraft. De kommer til å le seg fillete av enda en beretning om det bisarre lille landet med sine mange sjarmerende avvik.

Norge er dilletanteriets høyborg. Middelmådighetens alter. Her ligger jantelovens hellige gral. Norge er landet hvor det er flaut å være god (bortsett fra på skøyter, da). Norge er landet der vi dyrker løpskonkurranser med idealtid! (Gå i bokhylla di og finn fram Roy Jacobsens praktfulle roman Seierherrene og les på nytt den uforglemmelige beretningen om terrengløpet på sommerleiren!)

Denne rektoren blir nok fort satt på plass. Jeg må finne frem den boka til Jacobsen igjen.....

1 kommentar:

Lillemor sa...

Veldig enig i at janteloven står for sterkt i Norge, og at man ofte ikke får lov til å være flink. Men jeg reagerte faktisk på dette "stuntet" selv - det bare føles så utrolig malplassert i den norske skolen.

Når gikk på engelsk skole i Spania, var elevene inndelt i forskjellige "hus", og vi fikk belønning for gode karakterer, positiv fremtoning, godt oppmøte osv., vha. av et "credit-system". Alle elevene hadde credit cards, og hvert kort bestod av ti credits. Man fikk diplomer etter et visst antall oppnådde credits, og det ble også ført statistikk over hvilket hus som gjorde det best.

Jeg synes dette var et flott system, som oppmuntret til gode resultater både for den enkelte elev og for fellesskapets skyld!

Forøvrig må jeg si at jeg synes Treiders utdeling av bokstipend er et flott initiativ!