søndag 4. november 2012

Om formidling: Må vi levere så kidsa catcher det!

Fødselsdag er fine saker!

Også i år fikk Historielæreren noen interessante bøker. En artig liten godbit på gavebordet var The History of the World According to facebook, av Wylie Overstreet.




Boken er selvsagt svært underholdende, slik god og intelligent satire skal være. Jeg kan garantere mye lun humring for enhver leser med et minimum av referanserammer på plass.

Boken fikk meg imidlertid til å reflektere litt over et stadig tilbakevendende tema for historielærere: finnes det nye og morsomme måter å formidle historisk stoff?

Og: kan det presenteres i en mer aktuell og tidsnær (gjenkjennelig, om du vil) form?

Da jeg var gutt hadde jeg glede av en liten bok som het History Can Be Fun (1950), skrevet av Munro Leaf. Ja - du husker riktig - det var han som skrev historien om oksen Ferdinand, en bok om en okse som ikke ville slåss i tyrefekterarenaen, utgitt under eskaleringen av konflikten som utløste den spanske borgerkrigen!

Boken er altså over 60 år gammel og er i dag temmelig outdated, men da jeg leste den som gutt, var den et friskt pust i ellers nokså billedløse og tørre historiebøker. Her gir boken en introduksjon til et sentralt tema: føydalismen

I 1974 ga Pax Forlag ut den progressive og svært tidstypiske Fremad og aldri glemme - Ei bok om norsk historie. Også dette et forsøk på å levendegjøre og aktualisere historieformidlingen.


I dag er denne boka selv blitt en unik kilde til innsikt i det radikale AKP-ml og deres historiesyn. Slik skildres alliansen mellom borgerskap og kongemakt som leder opp mot innføringen av eneveldet i Danmark-Norge:


Ingen av disse har noen særlig appell til dagens ungdom. Tegneserieformen var dristig dengang. En skoleelev i dag blir ikke forført så lett!

Nettopp derfor er facebook-vinklingen interessant. Vil den fenge?

La oss more oss med noen eksempler, og like godt starte med bibelhistorien:


Selv er jeg akkurat ferdig med gjennomgåelsen av antikken med mine Vg2-elever. Burde jeg heller gjort det slik som dette:



Snart står middelalderen på dagsorden. Da har jeg muligheten:

 Vil elevene skjønne og verdsette humoren omkring Mayflower-ekspedisjonen?



Vg3-pensumet er selvsagt også godt representert:



Facebook-analogien knyttet til Hitler og andre verdenskrig er allerede velbrukt, f.eks. her. However, let's give it another try:




Det glade og bekymringsløse 50-tallet:


Idyllen sprekker på 60-tallet:






Boken har selvsagt fyldige referanser til vår tid også:




Humor er selvsagt individuelt. Selv fant jeg deler av boken hysterisk morsomme.

So - why am I not convinced?

Det jeg frykter er referanserammene. Har elevene de nødvendige kunnskapene til å forstå denne her, f.eks:

Eller denne:

Vanskelig å si.

Guess I'll just have to try it out! 

Ellers får jeg bare si som gladiatoren ovenfor: Are You Not Entertained?


4 kommentarer:

Stjerneeleven sa...

Høres ut som en bra idé, men tror ikke du burde vike fra dine ellers så fantastiske timer.

Ingar sa...

Stjerneelev !!??

Jøss - har jeg hatt en slik noengang? :-)

Nå ble jeg nysgjerrig, ja....

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Random fyr sa...

Høres ut som noe som er verdt å prøve, men som du sier kan det være vanskelig for elever å skjønne humoren bak enkelte sitater. På grunn av dette kan det også være vanskelig å se sammenhengen mellom alle de historiske personlighetene som liker og kommenterer på de ulike sitatene. Jeg synes også at historiebøker og forsåvidt andre faglige bøker kan være veldig kjedelige, og er veldig positiv til nye forslag på å lære og lære bort. Synes at forlagene som gir ut fagbøker burde tenke mer originalt. Isteden for å referere for mye, kunne de kanskje feks. i historiebøker putte de forskjellige historiske hendelsene å situasjoner inn i beskrivelser av hvordan det var å leve på den tiden de referer til. De kunne skrevet historie som en type skjønnlitterær tekst, og på den måten gjøre alt mer interessant. Ken Follet har jo gitt ut en del bøker hvor fiksjon pakket inn i fakta har resultert til suksess, og bøkene er lærerike i tillegg til spennende. Alle elever har egne studiemetoder, og mitt forslag fungerer kanskje ikke for alle, akkurat slik "facebook-metoden" ikke vil fungere for alle det heller, men (som du sier) man må jo prøve.