Historielærerens sommerekskursjon - Del 5: To ærverdige gamle hus - sånn går det når rikmenn vil imponere hverandre!

I denne del 5 av Historielærerens sommerekskursjon 2012 vil Historielæreren besøke gamle hus!

Slike er det mange av i Stavanger.

Først på besøkslista står, som seg hør og bør, kongens hus!

Kongeboligen i Stavanger er vakre Ledaal, Stavangers første murhus! Eiendommen brukes i dag, foruten til kongelige gjester, også som representasjonslokaler for Stavanger kommune. Ledaal er en del av MUST, Museum Stavanger og ligger faktisk like ved siden av Eiganes gravlund, som jo er omtalt i del 4 av denne sommerekskursjonen. It's a small world.

Omgitt av steinmurer ligger kongeboligen Ledaal. 

Stavangers første murhus er oppført i importert teglstein.

... og selvsagt omgitt av en nydelig hage.

Vi trer inn i huset som ble bygget helt på slutten av 1700-tallet. Det var den rike Stavanger-kjøpmannen Gabriel Schanche Kielland, eier av handelshuset "Jacob Kielland & Søn" som fikk huset oppført, ikke som bolig, men som "lystgård", altså et slags sommerhus. På denne måten ville han synliggjøre sin velstand.

Handelshuset "Jacob Kielland & Søn" er, som litterært interesserte vil vite, modellen for forfatteren Alexander Kiellands handelshus "Sandgaard" i romanene "Skipper Worse" og  "Garman & Worse".

Handelshuset var et av Norges ledende og ga store inntekter, men Schanche Kielland hadde også konsulære engasjementer for både britene og preusserne, noe som var lukurative forretninger i seilskutetiden, med kapringer og forlis som krevde stedlige representanter på provisjon.

Så ville han altså gjerne imponere sine omgivelser, denne konsulen og forretningsmannen. En ordentlig "show off", med andre ord. Hva er vel mer imponerende enn å la bygge en lystgård, dvs et hus til "fritidsbruk"? Slikt er vel ikke helt uvanlig blant formuende i Norge i dag heller.

Navnet "Ledaal" har også sin forklaring: Navnet er sammensatt av de siste bokstavene i handelsmannens og hans kones navn: Gabriel Schancke Kielland og Johanna Margaretha Bull , altså l-e-d-a-a-l. Nesten  litt Inspector Morse-aktig, altså.

Gjennom mange år i Kielland-familiens eie (frem til 1930) har husets innbo blitt preget av mange stilepoker: rokokko, Louis XVI, empire og biedermeier. En godbit for alle kunstinteresserte.

Vi går inn og titter! (Det anbefales å klikke på bildet for forstørrelser.)

 Kongens soveværelse.

Kronprinsens soveværelse.

Kronprinsen har, naturlig nok, sin egen gyngehest.

 

 Balkongsalen.

 Festsalen!

 "I salen innenfor salen, innenfor salen, innenfor...."

 Biblioteket appellerte sterkt til Historielæreren!

Historielæreren drømmer om glassdører også i sitt eget bibliotek....

 Den som hadde hatt en slik ovn!

 Kjøkkenet på Ledaal holder ikke mål til dagens bruk, så i dag brukes eksterne cateringkjøkken.

Joda - Historielæreren anbefaler et besøk på Ledaal!

Mot slutten av 1800-tallet var det også andre familier som hadde slått seg opp på forretninger i Stavanger. En av dem var firmaet "E. Berentsen". Fra 1878 overtok Lars Berentsen familiebedriften. Han var forretningsmann, skipsreder og etterhvert både borgermester i byen og stortingsrepresentant.

Og: Jammen var han ikke en av grunnleggerne av Stavanger Preserving Co., som jo er omtalt i del 4 av sommereksursjonen! Historielæreren får igjen en følelse av at det å utforske historien er å gå i ring....

På begynnelsn av 1880-tallet fikk Berentsen oppført en staselig ville på Eiganes, rett vis a vis porten til Kielland-familiens Ledaal.

Aner vi mer show off blant Stavangers finanselite her?

Hvorom allting er - det praktfulle tømmerhuset i sveitserstil fikk navnet Breidablikk. Også det er i dag ivaretatt av MUST. På hjemmesidene deres står:

"Interiøret er et av våre rikeste og best bevarte eksempler på historismens stiltrekk, med møblement i nygotikk, nyrokokko, nybarokk og tidens andre nystiler."

I parken rundt huset, som er holdt i engelsk stil, Berentsen var jo britisk konsul, finner vi nydelige buete grusganger og eksotiske trær. Historielæreren fikk til og med øye på den morsomme treet "Apeskrekk"!

Stiger vi inn i Breidablikk er det som å stige inn i victoriatiden! Ta en tur inn i et slikt rom selv, da vel!

Hvor mye er det egentlig plass til i en stue?

En villaeiers skrekk i dag, om vi tenker på husmaling og vedlikehold!

Fra hagen.

Noen bilder på veggen?

En kan si mye om victoriatiden, men minimalister var de ikke.

For en praktfull ovn!

Små nisjer og alkover var nok ganske populært på slutten av 1800-tallet.

 

Spisestuen står dekket og klar til middag.

Heisann - her var visst enda en stue.

Og Christian Michelsen skuer ned på oss fra toppen av bokhyllen.

De grundige og vakre håndtverksarbeidet kommer kanskje aller tydeligst til uttrykk i den praktfulle trappeoppgangen mellom første og andre etasje. Den er en estetisk nytelse!

Teak til vinduene og mahogny til dørene på Breidablikk ble fraktet med E. Berentsens egne skip fra det som dengang ble omtalt som Siam. Alle vindusruter var i tykt, slepet speilglass

Master bedroom.

Villaen har selvsagt gjennomgått noen forandringer, siden den ble bygget tidlig på 1880-tallet. Bad og WC ble installert allerede før århundreskiftet.

Er man ute etter tidsbilder er det alltid interessant å gå litt "bak kullissene" - gå til de rommene der tjenestefolket hadde sitt arbeid. "Upstairs - downstairs" altså. Her: anretningen.

For: skulle husets herre ha tak i noen av tjenestefolket, så var det jo bare å ringe på dem! Varslingstavlen henger på kjøkkenet.

Regner man kjelleren med er villaen Breidablikk faktisk større både i kubikk og flate enn Ledaal! Så vant han i hvertfall "min er større enn din-konkurransen".

Kjeller med bryggerhus, kullkjeller og -

vinkjeller, selvsagt!

Hva mer vil Historielæreren finne i Stavanger i sjette og siste del av Historielærerens sommerekskursjon 2012?

Følg med - History matters!