Om plyndring og anstendighet

Bildet er hentet fra en praktfull bildeserie på Mail Online.
(Egne mobilbilder holder dessverre ikke samme kvalitet.)

Et fenomen som alltid ryster oss når vi ser reportasjer fra katastrofer eller ulykker i andre land er rapporter om plyndring.

Nå har katastrofen rammet vårt land. Dessverre er vi vitne til plyndring her også.

Ikke plyndring av butikker og ulykkelige ofres eiendeler - heldigvis virker det som om vi ble skånet for slike ynkelige handlinger etter eksplosjonen i Oslo. Jeg tenker derimot på hva jeg vil kalle ideologisk plyndring.

Jeg tror ikke det er ett eneste menneske i Norge som ikke har latt seg imponere av hva vi har sett av vår statsminister i disse skjebnetunge dagene. "Det er i motvind de store fuglene letter", skal Jo Benkow en gang ha sagt. Både statsministeren, kongen, ordføreren og flere andre personer har i sannhet stått frem som statsmenn for sin nasjon, sin by og sitt folk i disse dagene. Retorikken, holdningen, budskapet, verdigheten har lagt føringer for oss alle.

Dette er lederskap.

Da er det desto tristere med de som ikke forstår at alt har sin tid, som det står i 3. kap. av Predikerens Bok.

Jeg vil tro (og håpe) at mye som skrives og sies i den kollektive emosjonelle malstrømmen vi befinner oss i for øyeblikket må tilskrives øyeblikkets følelser. Kjønnsforsker Jørgen Lorentzens replikk i Aftenposten mandag 22. ("Hva gikk så galt?") velger jeg å betrakte som et eksempel på nettopp dette. Hans spørsmål: "Hvor ble det av fallskjermtropper og helikoptre?" kan bare forstås i lys av frustrasjon og fortvilelse over å være berørt av tragedien på Utøya. Ingen kan klandre ham for det.

Verre var det å lytte til professor Per Fugelli på NRK Radio i formiddag. Sammen med Petter Nomes artikkel "Til dere som fostret drapsmannen" .

Er dette tidspunktet for å rette pekefingeren mot et politisk parti og en navngitt politisk partileder i Norge, for å ha "fostret drapsmannen"?

Ser ikke disse to hvilket hav det er mellom retorikken til våre ledere og dette de selv presterer?
Har ikke Fuggelli og Nome hørt ett eneste ord av hva våre politiske ledere så klokt har sagt til oss de siste dagene?

Hvem blir den neste som skal pekes ut som ansvarlig? Skal vi like godt ta med kirken, frimurerne og Oslo Handelsgym (den forhatte "blårussen") i samme svingslaget?

Dette er ideologisk plyndring i et katastrofeområde. Skal vi synke dit?

Vi kjenner alle anekdoten om telegramutvekslingen mellom den pompøse Bjørnson og den fattede statsmannen Michelsen i 1905, da landet sto på randen av krig.

Jeg velger imidlertid heller å sitere den britiske Labour-statsministeren Clement Attlee og håper noen og enhver merker seg hans ord i disse dagene vi står midt oppe i:

"A period of silence on your part would be most welcome."

Denne bloggeren hadde aldri trodd han noen gang skulle komme i en situasjon der han kom til å sitere Siv Jensen på sin blogg. Men - jeg må bare si meg enig med henne, slik hun uttalte seg, da hun ble konfrontert med Fuggeli og Nomes valg av tidspunkt og ord:

"Dette er bare trist"