Så er vi der igjen.
Det er vår - og våren er eksamenstid.
Alle har vi vel av og til vurdert å skifte beite. Nå tror jeg jeg har funnet en lukurativ nisje. Dette kan bli et kjærkomment lite tilskudd til feriekassen.
Jeg vil starte opp en virksomhet som skal hete "Eksamensassistenten". Forretningsideen er følgende:
- Tusenvis av elever skal i løpet av juni opp til muntlige eksamen (alle Vg3-elever må som kjent opp til en muntlig eksamen - bare dét er jo et helt årskull!).
- Mange av disse elevene er dårlig forberedt og har svake kunnskaper i faget (ikke minst fordi de jo ikke behøver å være til stede i undervisningen på skolen lenger!).
- Etter at de nå i tillegg, gjennom en måneds intens russefeiring, har kjørt immunforsvaret ned på maksimalt streptokokknivå og dessuten mistet mesteparten av eksamensrepetisjonen, må vi anta at motivasjonen er stor for å kjøpe min nye tjeneste.
For å forstå mitt geniale konsept kreves det imidlertid litt innsikt i skolespørsmål. Vi tar det kjapt:
- Elever til muntlig eksamen har 48 timer til å forberede seg i faget de har blitt trukket ut i. (En skole som legger eksamen til en mandag eller tirsdag gir elevene 48 timer ekstra, siden helgen selvsagt ikke skal telle med.) Til denne forberedelsestiden får eleven bare oppgitt et tema.
- Eleven skal i løpet av denne tiden selv formulere sin oppgave / problemstilling, med utgangspunkt i det oppgitte tema.
- Videre skal eleven forberede en presentasjon over sin selvvalgte oppgave / problemstilling. Denne presentasjonen skal holdes for eksaminator og sensor på eksamensdagen.
Jeg har tidligere skildret dette merkverdige systemet i mitt litterære drama: "To kandidater - et drama fra virkeligheten" . Det er erfaringene fra dette dramaet jeg nå vil sette i system gjennom å tilby elever min nye tjeneste.
Med et kvart århundres erfaring fra både elev- og privatisteksamen garanterer jeg at jeg kan formulere gode problemstillinger og utarbeide PowerPoint eksamenspresentasjoner som gir elevene, eh - jeg mener kundene, mulighet for 6-ere til eksamen.
Viktigst er imidlertid at jeg, med ovennevnte erfaring, kan drille eleven også i selve eksaminasjonen som kommer etter presentasjonen. Utfra den problemstillingen jeg selv har formulert for min kunde vil jeg kunne legge opp taktikken for eksamen. Jeg vil forklare kunden hva jeg har "holdt igjen" da jeg laget presentasjonen, slik at kunden kan ha noen kort i ermet som kan spilles ut i selve eksaminasjonssituasjonen. Dermed underbygger kunden inntrykket av faglig soliditet og innsikt som er skapt i løpet av den ypperlige presentasjonen!
Dette er vanntett!
På sikt ser jeg også store muligheter for vekst her. Selv kan jeg jo bare dekke noen få fag. Men, jeg har mange fremragende kolleger innenfor en rekke fagfelt som jeg kan hyre inn og dermed utvide tilbudet til mange flere elever som har blitt trukket ut til eksamen! Rundt omkring i landet sitter det dessuten mange pensjonerte professorer og andre eksperter på de fleste skolefag. Jeg kan bygge opp en solid stall av fagfolk - jeg kan bli en slags manager!
Jeg har også tenkt på et salgsslagord, et slogan, som det heter så fint. Inspirert av den kjente avlatshandleren Johann Tetzels markedsføring har jeg bare endret ubetydelig på ordlyden:
"Når pengene i kisten klinger
- elevene fornøyde ut av av eksamenslokalet springer!"
Det interessante ved dette konseptet er begrunnelsen for at det er slik. En skulle kanskje tro at de eksamensansvarlige i kongeriket var interessert i at deres eksamen skulle prøve elevenes kunnskaper og ferdigheter, ikke min eller andre fagfolks?
Neida, dette er en eksamensform som pedokratene har kommet til er mye mer rettferdig for elevene. Med rettferdig menes selvsagt sosialt utjevnende.
Den gamle eksamensordningen overlot eleven til seg selv og var således en prøve på hva eleven selv kunne. Det var, som vi alle skjønner, dypt urettferdig og sosialt stigmatiserende. Eleven kunne dessuten, i verste fall, komme fra et ressurssterkt hjem. Det er som vi vet ikke bra. Det er selvsagt derfor denne ordningen praktiseres fremdeles for de tusenvis av privatister som går opp til eksamen. Konsekvens er som kjent ikke pedokratenes sterke side.
Den eksamensordningen som nå altså praktiseres gir alle elever den samme muligheten til å overlate til ekspertisen å produsere deres eksamenspresentasjon. Dermed eliminerer man sosiale variasjoner i eksamenskullene!
Nå kan det kanskje innvendes at også her vil elever fra ressurssterke hjem komme bedre ut av det, gjennom at de får langt mer kvalifisert hjelp? Eller de har råd til å kjøpe assistanse fra f.eks. mitt firma "Eksamensassistenten"?
Hmmm - den var litt vrien, ja.
Løsningen må bli å rettighetsfeste at alle må ha rett til denne assistansen! En slags skoleverdens svar på bostøtte?
OK for meg - samme for meg hvem som betaler, bare jeg får kunder nok!
Let the games begin!