I vår raste debatten omkring reservasjonsretten for leger. Avisspaltene flommet over av de underligste resonnementer. Enda verre var det, ikke overraskende, i sosiale medier. I en periode var de daglige Facebook-besøkene en sann lidelse å lese. Det var fullstendig "gloves off" hva saklighet angikk og "open season" på et mikroskopisk antall forskremte fastleger (som strengt tatt egentlig bare fortsatte en praksis de hadde holdt seg til i en årrekke - med Stoltenberg-regjeringens velsignelse). Det kollektive hysteriet kulminerte med 8.-marstog til forsvar for fri abort i Norge. 2014 ble altså året da Jens Stoltenberg gikk i 8.-marstog og Jonas Gahr Støre heiste flagget på 1. mai. Vi får kalle dette dokumentert endringskompetanse.
Det måtte en skarpsynt kronikk av ingen ringere enn Gerd Liv Valla til for å sette tingene tilbake i et noenlunde edruelig perspektiv. En kan mene hva en vil om de gamle KULerne, men politisk analyse har de solide tradisjoner for. "Et uærlig spill" kaller Valla det hele i sin kronikk - og høster ros for sin analyse.
I sosiale medier var, som nevnt, stormen mer enn frisk. Et raskt sveip tilbake på Timelinen rekapitulerer litt av retorikken:
Denne reservasjonsretten for fastleger som skal gi enkelte kristenfundamentalistiske leger reservasjonsrett mot norsk lov, (....)
Da synes jeg han skal slutte. Tilsynsmyndighetene bør straks gripe inn for å få mannen fjernet som lege (....)
Dette kan sammenlignes med Tallibans (sic!) herjinger i Afganistan (sic!) og Pakistan. Religion har ført til så mye lidelse verden over opp igjennom historien at det burde forbys.Min favoritt er nok denne:
Vi trenger ikke stadige kannonader fra folk som leser en en eldgammel bok bokstavelig. Vi har også lest bøker. Idem står detat kvinner vil ha sitt underliv fritt for innsyn fra mørkemenn. En såkalt kristen etikk utvirker at kvinners underliv forblir i offentlig fokus. Kvinner har en anelse av at de liggeri en gynecologstol med sprikende ben mens mørkemennene går i gåsegang foran skrittet og roper fy. (....)So much for liberal toleranse.
"Mørkemenn" var forøvrig en svært populær gjenganger. Det var en merkbart tydelig kobling mellom en mer eller mindre velartikulert religionsskepsis og motstand mot reservasjonsretten. Forresten: her må det presiseres at denne religionsskepsisen var rettet mot kristne, ikke mot f.eks. muslimske leger. Det ville jo være politisk helt ukorrekt.
I det moderne og sekulære Norge er vi som kjent i mot religion, men for tibetanske munker og reinkarnasjon. Kristendommen kan dessuten med fordel, dog bare unntaksvis, hentes frem og dyrkes i seremonielle former ved større katastrofer og sosiale traumer.
Da debatten pågikk ble spørsmålet naturlig nok også flere ganger diskusjonstema rundt middagsbordet hjemme hos denne bloggeren. Historielæreren prøvde, slik han har for vane å gjøre, å se saken i et litt lengre tidsperspektiv i disse meningsutvekslingene med sine to voksne barn. Derfor uttrykte han en viss skuffet undring over venstresidens bombastiske fordømmelse av fastlegene som reserverer seg av samvittighetsgrunner. Var det ikke nettopp venstresiden som modig har holdt fanen høyt i mange slike samvittighetskonflikter? Tenk på arbeiderbevegelsens paroler mot militærvesenet i norsk mellomkrigshistorie. Fengsling og sultestreik vakte stor sympati - dette var jo et spørsmål om samvittighet og etikk! Tenk på venstresidens heroiske motstand mot norsk NATO-medlemskap, med dertil hørende kamp for militærnekternes sak. Historielæreren hadde selv hatt gleden av å studere en periode sammen med Narve Trædal, et navn som, for store deler av venstresiden, var et symbol på handling utfra samvittighet. Burde ikke både venstresiden og liberale i et moderne Norge støtte en gruppe mennesker som ikke ville gå på akkord med sin samvittighet?
Ja - men fastlegene er jo ansatt av / lønnet av staten, innvendes det. (Noe de selvsagt ikke er, men det lar vi ligge.) Da kan man ikke nekte å utføre jobben sin! Da må man jo skaffe seg en annen jobb! Ens egen samvittighet kan ikke stå i veien for lovlig pålagt arbeid! Og - kronargumentet - Tenk om alle skulle gjøre sånn, hvordan skal det gå da?
Historielæreren prøver seg med et annet tankeeksperiment: Vi liker dårlig her i Norge å bli påminnet om norske politifolks pliktoppfyllende og lojale innsats under arrestasjonene av jøder høsten 1942. Hvordan ville historiebøkene i dag fremstilt eventuelle norske politimenn som, av samvittighetsgrunner, motsatte seg denne ordren (slik det faktisk skjedde i stor stil i det danske politiet)? Ville ikke dette blitt trukket frem i dag som et ubestridelig edelt standpunkt og eksempel til etterfølgelse på at man nettopp skal lytte til sin samvittighet? Uansett hvem som er ens arbeidsgiver. Uansett hvem som betaler lønnen. Uansett om jobbinstruksen er aldri så klar.
Innsigelsene kommer raskt: Dette er en dårlig sammenligning! Disse to sakene kan ikke sammenlignes!
Nei - selvsagt ikke. Det er jo hele poenget. Vi har å gjøre med etikk. Etikk er sjelden entydig og sammenlignbart. Etikk er og blir en individuell og personlig sak. Noen lenker seg fast foran gravemaskiner, det være seg ved Mardøla eller Alta. Andre setter seg på kaffebarer de ikke har lov til. Eller løper Holmenkollstafetten ulovlig! Det eneste fellestrekket er vel at disse brøt lover og regler.
Da var det far i huset prøve seg på en sammenligning til, et tankeeksperiment:
Hva om vi en dag får servert i nyhetene en representant for ordensmakten som motsetter å delta i iverksettelsen av en omdiskutert utkastelse! Hvordan vil da media, og særlig sosiale medier, reagere på denne formen for reservasjon?
For det måtte jo skje før eller senere.
Det ble vel mer før enn senere:
For hva opplever vi? En politimann som tydeligvis har store problemer med å kunne forsvare en iverksettelse av en pålagt arbeidsoppgave. En politimann som åpenbart var svært nær å reservere seg?
Og - reaksjonen på dette?
Massiv støtte, naturlig nok. Nå sitter honnørordene løst. Tidligere justisminister Anne Holt twitrer henrykt om en "tøff" politimann med "integritet". (Noen uker tidligere var tonen en annen, da hun syntes det var "både vondt og morsomt" å høre statsministeren redegjøre for reservasjonsretten i Stortinget.)
Tøff politimann i utkastelsessak på . "In my opinion, it's a shame". Med kameraet gående. 34 RETWEETS 41 FAVORITES
Og slik fortsatte det å strømme inn fra alle hold på Twitter:
Personlig finner jeg det betryggende at vi har personer, også innenfor politiet, som lytter til sin samvittighet. Andre menneskers etiske overbevisning bør respekteres og ikke omtales som "dette prinsippløse tullet", som Karin Andersen uttalte fra Stortingets talerstol i spørretimen 29. januar.
Enkeltmenneskers etiske dilemma er ikke sjelden viktige korrektiv til flertallets allmenne oppfatninger. At noe er vedtatt av et flertall er nødvendigvis ingen garanti for at det er noe mer etisk riktig. En skal ikke bla mye i historiebøkene for å finne eksempler på det.
Etikk er ikke gjenstand for flertallsvedtak. Den som tror det kan umulig ha lest hverken Ibsen, Øverland eller Bjørneboe.
Hvem vil rope høyt at denne politimannen må "skaffe seg en annen jobb"?
Ikke jeg.
