Bare en snau 45 minutters kjøretur fra Oslo, i Eidsberg kommune, ligger Høytorp fort. Avkjøringen er godt skiltet fra motorveien (E18) mot Ørje (samme avkjøring som til Mysen). En søndagstur til fortet, med innlagt omvisning kl 14.00 på søndager, kan trygt anbefales. Har man i tillegg et avslappet forhold til bilturer, EU og handelslekkasjer, er det bare rundt 20 minutters kjøring videre, så kan man kaste seg ut i hemningsløs harry-handling på Tøcksfors, etter den historiske utflukten.
Historielæreren har tidligere omtalt dette fortet, i forbindelse med sin ekskursjon til Schneider Canet-kanonen på Fredriksten festning ved Halden. En av mange varme søndager denne sommeren var det tid for et besøk på Høytorp.
For; hvor mange vet at dette, med sine drøyt 400 mål (og 41 bygninger), faktisk er Norges største landbefestningsanlegg?
Fortets historie er interessant. Vi tar opp igjen tråden fra besøket i Halden, men fokuserer denne gangen på årene rett etter unionsoppløsningen og de dramatiske krigsforberedelsene i 1905. Som alle historieinteresserte vil huske, så var spørsmålet om grensefestninger det store stridstemaet i de såkalte Karlstadforhandlingene høsten 1905. Svenskene stilte krav om nedleggelser, eller demolering, av norske festninger. Begge land mobiliserte til krig.
Resultatet ble lykkeligvis som kjent et kompromiss. Norge fikk beholde noen av festningsanleggene, riktignok mot at en del av de moderne installasjonene ble demontert. Andre måtte rives. I tillegg ble det fastsatt en nøytral sone på begge sider av grensen. Denne nøytrale og demilitariserte sonen skulle være minst 15 km og strakk seg på begge sider av grensen, fra Hvaler til den 61. breddegrad, dvs til Finnskogen, omtrent på høyde med Elverum. Sonen fulgte imidlertid ikke grensen helt systematisk og symmetrisk - den ble tegnet opp mye utfra de norske festningenes plassering. Ved Kongsvinger var således sonen 4 mil bred og gikk vesentlig dypere inn på norsk side. (Sonen besto faktisk helt frem til 1993.)
Den nøytrale, eller demilitariserte sonen fra 1905 til 1993.
Kartet under er zoomet inn på "Glomma-linjen", mellom hovedstaden Kristiania og Ørje.
(Kilde) Klikk på bildene for forstørrelser.
Med den demilitariserte sonen langs grensen forsvant imidlertid ikke frykten for Sverige! I årene etter unionsoppløsningen var det fremdeles forholdet til naboen i øst som la premissene for de vedtatte forsvarspolitiske bevilgninger og strategiske disposisjoner. Fokus på østlandet ble nå satt på de elementene i den såkalte "Glomma-linjen" som allerede lå, og som nå ble anlagt, øst for sonen. Her skulle Høytorp fort bli viktig. Fortet ble påbegynt i 1912 og var fullt operativt fra 1918. (Også i Trøndelag ble befestninger bygget ut for å forsvare landet mot svensk aggresjon, f.eks Hegra festning i Stjørdal. Helt opp til Ofoten forelå det tilsvarende planer om befestninger.)
Et fellestrekk ved disse festningsanleggene var at de var vesentlig større enn tidligere og eksisterende forsvarsverk. Kunnskap om moderne krigføring ble vektlagt, ikke minst erfaringene fra den russisk-japanske krig i 1904-05. Utviklingen av moderne artilleri nødvendiggjorde at store deler av festningsanleggene ble sprengt ut i fjell og forsterket med betydelige betongkonstruksjoner.
I 1888 ble Christiania Cement Aktiebolag grunnlagt og åpnet landets første sementfabrikk på Slemmestad. Betong ble nå hyppig brukt i utbyggingen av militærarsenaler og festningsanlegg. Da Høytorp fort sto ferdig i 1915, var reduiten i hjertet av fortet landets største betongbygning. (En "rekord" som først ble overtatt av Oslo Havnelager på slutten av 1920-tallet!)
Vi kommer tilbake til reduiten senere. La oss først vandre inn i leiren!
Noen stemningsbilder fra den pent vedlikeholdte leiren.
Leirområdet sett fra veien opp mot reduiten.
Flyfoto lånt fra "Opplevelsessenteret Høytorp" (2016).
Vi får et godt inntrykk av størrelsen på det indre leirområdet og reduiten oppe til venstre i bildet.
Før omvisningen begynner kan det være lurt å ta seg en tur opp på og rundt reduiten og i de omkringliggende nærforsvarsstillingene.
Høyeste punkt er ved den store Schneider Canet-kanonen til venstre på bildet over (227 m.o.h.)
I fjellet under her er det altså sprengt ut og støpt 1100 meter med ganger og trapper.
Reduiten er avstengt for adkomst utenom den organiserte omvisningen.
Historielæreren poserer her utenfor piggtrådsperringen, med to av kanonene i bakgrunnen. Kanonen til høyre og øverst er den karakteristiske og tidligere omtalte 12 cm Schneider Canet, mens vi til venstre, med løpet plongert, ser en av de to 7,5 cm belgiskproduserte Cockerill-kanonene på Høytorp.
Den massive reduiten sett fra rett utenfor sperringen. Denne består altså av en kombinasjon av støpt betong og utgravinger i fjellet.
Klokken 14 på søndager starter omvisningen. Den tar ca 90 minutter og gir en grundig innføring i fortets historie, konstruksjon, bestykning og, ikke minst, arbeidet med vedlikehold og restaurering.
For å komme opp på toppen av reduiten, må man krysse den vollgravlingnende utsprengte kulverten rundt selve hjertet i fortet: kanonstillingene.
Denne brua er egentlig to broer. Underst skimter vi restene av en tysk bro fra krigens dager, men oppå er det lagt en klassisk krigshistorisk godbit - en vaskeekte Bailey Bridge, anlagt av Forsvaret etter krigen.
Ordet reduit betegner en borgs, eller befestnings, innerste "siste skanse", altså den delen som forutsettes å holde ut lengst ved en beleiring, eller om fienden skulle ha trengt inn i de ytre forsvarsverkene. I gamle borger brukes gjerne begrepet citadell, eller i engelske borger, the keep. Vi kan altså snakke om en slags "borgen inni borgen", slik Historielæreren tidligere har beskrevet "The Norman Keep" inne i Cardiff Castle.
Schneider Canet-kanonen, 227 m.o.h.
Når en står her skjønner en hvorfor Høytorp ble valgt. Vinden rusker godt i håret, selv på en av denne sommerens mange brennhete og skyfrie dager.
Og utsikten (skuddsektoren) er upåklagelig, spesielt i retning Sverige!
De tre store kanonene på Høytorp fort i dag, en fransk Schneider Canet og to belgiske Cockerill. Egentlig skal det være to av de førstnevnte, og det arbeides for å få tilbakeført og montert også den siste kanonen, slik at fortet har sin originale bestykning.
I tillegg til de fire tårnkanonene var fortet utstyrt med feltkanoner, haubitsere og mitraljøser. Totalt var det 17 kanoner.
Her var også 12 kraftige lyskastere og et omfattende kabeltrukket sambandsnett, bl. a. helt til Trøgstad fort.
Den tyske okkupasjonsmakten demonterte og flyttet de fire hovedkanonene på Høytorp i 1943. Hitler var mindre bekymret for svenskene og desto mer oppsatt på å bygge ut "Festung Norwegen" (se kartet over kystartilleri!) som en del av "Atlanterhavsvollen". De to 7,5 cm Cockeril-kanonene ble satt opp på Storøy fort utenfor Haugesund og de to 12 cm Schneider Canet-kanonene på Eigerøy fort utenfor Egersund.
Inngangen til reduiten - det aller helligste!
Omvisningen gir et innblikk i de 1100 metrene med korridorer og oppholdsrom for kanonmannskapene. (Det kan være lurt å ta med seg en lun jakke, da det er betydelig kjøligere inne i fjellet enn på en varm sommerdag utenfor!)
Lange korridorer forbinder oppholdsrom, ammunisjonslagere o.l. med trapper opp til de fire kanontårnene.
Ut til mitraljøse- og geværstillinger er det sprengt ut litt mer primitive tunneler som forbinder de støpte skyteskårene med fortet.
Fra fortets kjøkken serveres det nystekte sveler!
Her er også bakerovnen (i bakgrunnen) restaurert og satt i "stridsdyktig" stand.
Apropos kjøkken: Historielæreren snublet også over en genuin "gulasj-kanon"!
Med den tyske invasjonen i april 1940 ble Høytorp kastet ut i kamp. Dessverre var beredskapssituasjonen heller ikke her optimal, da det gjaldt som mest. 1930-tallets mangel på bevilgninger til forsvaret hadde tæret på både utrustning, trening og vedlikehold. Det var ikke mannskaper med den nødvendige opplæringen i bruk av kanonene og fortet var nediset. Det manglet ammunisjon og noe av ammunisjonen skal etter sigende ha vært feil kaliber.
Dessuten var hovedtanken bak fortet at det skulle forsvare mot angrep østfra - mot hovedstaden. Når fienden nå kom vestfra, fra hovedstaden, avskar de fortets forsyningslinjer, ikke minst m.h.t. ammunisjon.
Bare to av Høytorps fire store kanoner ble avfyrt mot den tyske angrepsstyrken og etter ca 24 timer overga fortet seg til tyskerne den 14. april.
Etter krigen ble Høytorp brukt som opplæringssted for Tysklandsbrigaden, før fortet ble hovedsete for Transportregimentet. I 1994 avviklet Forsvaret sin virksomhet på Høytorp.
Denne meget solide døren, inne i festningens "borggård" er et vitnesbyrd om at ikke bare Forsvaret har vært interessert i Høytorp solide forsvarsinstallasjoner! Bak denne døren hadde Norges Bank et beredskapslager for oppbevaring i krisesituasjoner.
I dag er Norges Banks gamle lager ominnredet til fortets eget lille museum.
På Høytorps område befinner det seg også et lite artillerimuseum. Her utstilles hovedsakelig norsk skyts fra hundreårsperioden mellom 1870 og 1970. Det er i hovedsak landskyts, men her er også f.eks. en 20 mm Oerlikon, slik mange norske krigsseilere stiftet bekjenstskap med på norske handelsskip under andre verdenskrig. Vi skimter også tårnet på en NM116 "Chaffee"-stridsvogn.
Historielæreren anbefaler varmt et besøk til Høytorp fort!
Les mer på:
Opplevelsesenteret Høytorp
Wikipedia
Forsvarsbygg
Festningsverk
Visit Østfold
Sluttrapport om retaureringsprosjektet
Kulturminne
Høytorp fort på Facebook
Stor bildesamling, men fra 1914. (Og her.)
