Lokaltoget mellom Bristol i England og Cardiff i Wales tar mellom 40 minutter og 1 time. I luftlinje er det ikke snakk om så store avstanden, men utløpet av Englands lengste elv, Severn, i Bristol Channel tvinger jernbanen til å ta en bue innover i landet.
Allerede i 1886 var Twnnel Hafren ferdigbygget, eller Severn Tunnel, om vi skal holde oss til forståelig engelsk. Det var selvsagt våre gamle venner i Great Western Railway som sto for denne bragden også. Dette er langt fra den eneste måten man kan krysse Severn, men med sine litt over 7 km var denne tunnelen i over 100 år den lengste jernbanetunnelen i kongeriket. Dermed slapp man en fergetur, eller den lange omveien om Gloucester. På vei ut mot Cardiff passerer toget gjennom Newport, kjent fra nyhetsbildet på grunn av det nylig avholdte NATO-toppmøtet. Men Newport er faktisk identisk med romernes festningsby Isca Silurum.
Vel fremme på Cardiff Central jernbanestasjon. Det blir fort tydelig at vi er kommet til et annet land.
Cardiff fikk bystatus sent som i 1905 og ble formelt hovedstad i Wales i 1955. I dag har byen en befolkning på i underkant av 350 000, men tiltrakk seg mer enn 18 millioner besøkende i 2010 (Wikipedia). Det som en gang var en ganske røff og dyster havneby (etter at kull- og stålindustrien falt sammen på 1980-tallet) har, gjennom enorme investeringer i særlig havneområdene, blitt til et av Storbritannias topp fem reisemål. Med sine tre universiteter er Cardiff også et betydelig senter for utdanning og blant byene med flest studenter i Europa. Her er nesten 80 000 studenter, hvorav ca 6 000 utenlandske fra over 100 land. Utdanningssektoren i byen har over 9 000 ansatte.
Walisisk, eller Cymraeg, er et keltisk språk, i gruppen sammen med bl.a. bretonsk. Irsk gælisk og skotsk gælisk er i den samme språkfamilien, men regnes i en annen undergruppe, de goideliske språkene.
Første post på programmet i hovedstaden er Cardiff Castle, midt i sentrum av byen. Dette er en av de mest besøkte turistattraksjonene i Wales. Borgen har en lang og konfliktfylt historie pga sin beliggenhet mellom England og Wales. Den opprinnelige borgen var det romerne som anla (hørt den før?) i år 55 e.Kr. Før romerne ankom i år 48 e.Kr. var det en keltisk stamme ved navn Silurene som regjerte her. De ble beseiret i år 78. Siden har både vikingene og normannerne satt sitt preg på festningsanlegget. Byen er omtalt i skriftlige kilder for første gang i Annales Cambriae i år 445. Vikingene kom til byen midt på 800-tallet.
Men - i nesten 900 år var den romerske arven glemt og usynlig. Først i 1888, under byggingen av et nytt borgtårn, oppdaget murerne restene av det romerske fortet.
Inngangspartiet til Cardiff Castle, rett inn fra en travel sentrumsgate. Legg merke til det som ser ut som en rød strek på borgmuren.
"Skillet" mellom den opprinnelige eldste romerske muren og senere påbygget mur er effektfullt markert med en rødere teglstein. Dette er, ifølge en lokal guide, den lengste bevarte sammenhengende romerske bygningskontruksjon på de britiske øyer. (Historielæreren har prøvd å finne belegg for denne påstanden - og leter ennå. Da må vel i så fall Hadrians mur defineres som noe annet?)
Historielæreren poserer andektig foran en del av den 1 700 år gamle romerske muren.
Cardiff Castle har gjennomgått en rekke stilforandringer gjennom stadige moderniseringer og påbygginger. Dette klokketårnet er fra annen halvdel av 1800-tallet, i den da populære nygotiske stilen.
Vi er kommet på innsiden av borgen.
Historielæreren anbefaler en rundtur i det praktfulle slottets indre. Her er bankettsaler og praktfulle utsmykninger, som f.eks. "Det arabiske rom", med sin fantastiske takkonstruksjon i maurisk stil.
Boksamlingene i biblioteket imponerer også.
Fra festningsmurene får besøkende et flott utsyn, både over parken utenfor
... og borgområdet innenfor. Men - før vi stiger ned og spaserer rundt på bakkenivå må vi utforske selve borgmuren vi går på! Den har nemlig et spennende indre, med en dramatisk historie, den også!
Borgmurene inneholder lange korridorer.
Under andre verdenskrig fungerte disse korridorene som tilfluktsrom for byens befolkning.
Tilfluktsrommene i Cardiff Castle hadde plass til ca 1 800 mennesker og var beregnet på de som arbeidet og bodde i sentrum av byen. Spesielle ramper fra gaten ble anlagt, slik at folk skulle kunne komme raskt inn når flyalarmen gikk. Her var sovesaler med køyesenger, kantinekjøkkener, sanitæranlegg og førstehjelpsposter.
Cardiffs betydning som havneby førte også til at byen ble gjenstand for tysk bombing under krigen. Det første bombeangrepet kom 3 juli 1940. Mer enn 2 100 bomber traff byen frem til det siste flyangrepet i mars 1944. Natten til 2. januar 1941 var den verste, med mer enn 160 omkomne og rundt tre ganger så mange skadede. Ca 350 bolighus ble ødelagt denne natten og Llandaff Cathedral ble også truffet. Av alle de britiske katedralene var det bare katedralen i Coventry som ble mer ødelagt av bombing enn den anglikanske katedralen i Cardiff. (Cardiff har, i likhet med Liverpool, to katedraler, en anglikansk og en katolsk.)
Det indre festningsområdet brukes mye til konserter og større arrangementer. Når lokale storheter som Tom Jones holder konsert her så har de en tilskuerkapasitet på ca 10 000. Et fint kart over borgområdet finnes her.
Det sentrale blikkfanget er selvsagt den normanniske "borgen inni borgen". Dette er et klassisk Norman keep, eller "kjernetårn" på norsk ("a fortified tower built within castles"). Bygging av slike kjernetårn i stein var et uttrykk for rikdom hos borgherrene. De tidligere tømmerkonstruksjonene kunne bygges ved hjelp av slavearbeidskraft eller ens egne serfer, mens slike modere steinbygg krevde høyt kvalifiserte (og kostbare) steinhuggere.
Historielæreren må klatre de mange trinnene opp og nyte utsikten fra toppen.
Fra tårnet ser vi ned i "the keep" og vi får et godt inntrykk av dimensjonene. Her kunne en altså søke trygghet bak solide murer og vollgraven.
Utsikt fra toppen av borgtårnet, mot klokketårnet og Millennium Stadium utenfor murene. Bildet er litt av en tidsreise, med middelalderbygg nærmest, victoriansk nygotikk (klokketårnet) og den hypermoderne stadion i bakgrunnen.
Cardiff Castle var tidligere i privat eie. Men - i 1947 sjenket den 5. Markien av Bute festningen til byens befolkning (en "Marquess", på norsk: "marki", sorterer i det adelige hierarkiet over en greve og under en hertug). Han hadde samme året arvet adelstittelen etter sin far og sto overfor betydelige arveavgifter på de store eiendommene som utgjorde farsarven.
Fra ca 30 sekunder inn i denne filmavisen fra 1947 ser vi overleveringen av Cardiff Castle til byen:
Hvorfor ikke la waliseren Tom Jones avslutte dette besøket på Cardiff Castle med et glimt fra hans konsert i borggården?
Hva han synger?
Ikke spør så dumt! Kan det være annet enn "Delilah"?
I neste episode legger Historielæreren ut på vandring i Cardiff. Hva finner han der?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar