torsdag 19. oktober 2017

Historielærerens Norges-ferie - Del 2: Historielæreren drar på harry-tur!


Når Historielæreren legger ut på harry-tur til shoppingsenteret i Töcksfors, så ser han samtidig muligheten for en historisk avstikker.

Like før svenskegrensen passerer nemlig E18 Ørje. Her ligger både Ørje sluser og Haldenvassdragets kanalmuseum, bare noen få meter fra hovedveien til EUs yttergrense, med sin billige kyllingfilet, ribbe og godis i løs vekt.

Her er noen stemningsbilder fra slusene ved Ørje:

Vakre DS "Turisten" ligger og hviler seg ved kai i Ørje. 
Hun går i dag i sommertrafikk med turister på Haldenkanalen.


Her må Historielæreren (igjen) be om tid, og leserens overbærenhet, til en digresjon:

Som den erfarne leser av denne bloggen vil ha lagt merke til, så er Historielæreren noe over middels opptatt av historien bak gamle båter. Selve rosinen i pølsa må vel være den utrolige historien til denne udødelige damen i Bristol, men det er også nærliggende å peke på tilsvarende stevnemøter med flytende come backs i Portsmouth, London, Stockholm og, mot slutten av dette innlegget, Fredrikstad

Saken er altså den at DS "Turisten" er enda et eksempel på skip som gjenoppstår fra de døde - eller fra dypet, om du vil. Skuta lå nemlig 30 år på bunnen av Femsjøen i Østfold!

Hun ble bygget ved Nylands Mek i 1887 og trafikkerte Haldenkanalen helt frem til 1963. Fire år etter at hun ble tatt ut av trafikk, i 1967, ble hun senket i Femsjøen. Og der lå hun altså i nøyaktig 30 år, til hun ble hevet i 1997, og det møysommelige restaureringsarbeidet ble påbegynt.

DS «Turisten» i Haldenkanalen i 1925
Foto: Anders Beer Wilse


Etter åtte års restaureringsarbeid var hun igjen klar for å seile!
Foto fra Telemarksavisa, april 2009
Se også noen flotte bilder her

Her ligger også lille DS "Hans" . Også denne lille båten har sin historie: D/S "Hans" var opprinnelig en bensindrevet slepebåt, bygget i Umeå, sjøsatt i 1927, og gitt navnet ”Klaran”. Slepebåten holdt til i Karlstad og trakk tømmer på Klaraelven.
På begynnelsen av 2000-tallet, da det ikke lenger var tømmerfløting hos broderfolket heller, ble "Klaran" donert til norske båtentusiaster.
De restaurerte og bygget om båten til det de kalte "et luksuriøst lystfartøy som de store godseierne kunne ha brukt på 1920 tallet".
Dampmaskinen hentet de fra en tidligere isbryter som het "Vestervik" og sommeren 2007 ble båten sjøsatt og omdøpt til DS "Hans".

 


DS "Hans" sett aktenfra.
Mellom DS "Turisten" og DS "Hans" ligger DS "Engebret Soot", bygget i 1862 og en av verdens eldste propelldrevne dampskip som fremdeles seiler.

Denne kanalbåten gir Historielæreren assosiasjoner til de klassiske engelske Narrowboats, eller Canal boats.


Kanalmuseet på odden midt i bildet og Ørje sluser til venstre for odden. 
Museet holder til i det som tidligere var Ørje Brug, et tresliperi som var i drift fra 1883 til 1942.


Slusene i Ørje har 3 kamre og en total løftehøyde på 10 meter.
Kobberstikk fra 1885 (Wikipedia)
Ørje sluser sto ferdige i 1860. Til venstre for slusene ses slusemesterboligen.

1982 var siste året det ble fløtet tømmer i slusene i Ørje


Sett fra øverste sluseport. 

I forrige episode av Historielæreren sommertur besøkte vi Fetsund og Bingen lenser i Akershus. Og - vi skal se at det faktisk er en sammenheng mellom Vorma/Glomma-vassdraget og Haldenvassdraget. Den øverste kilden til Haldenvassdraget befinner seg faktisk i Nes i Akershus. Da er vi jo bare noen lange tømmerstokker fra Glomma! (Zoom inn på kartet under.)

Stikkordet her er Engebret Soot.

Midt på 1820-tallet fikk den unge husmannsgutten og autodidakten Engebret Soot i oppdrag å konstruere løsninger som gjode det enklere å frakte tømmer fra vassdrag på svensk side av grensen over i det norske Haldenvassdraget, eller Fredrikshaldsvassdraget, som det jo het dengang.  Resultatet ble Otteidkanalen i Aremark. Dette er Norges første kanal.

Så skulle den samme Soot får æren av også å bygge Norges første sluseanlegg; Sootkanalen. Denne ble åpnet i 1849 og hadde 15 sluser. Ved bruk av sluser, tømmerrenner og en hestedrevet jernbane (Grasmobanen i Aurskog-Høland), kunne tømmert nå transporteres motstrøms fra et vassdrag som renner ut på svensk side av grensen til det "norske" Haldenvassdraget.

Vi er nå midt på 1800-tallet og prisene på tømmer stiger. Dette er "plankebaronenes" tid. Trelast- og treforedlingsindustrien i Halden og langs Haldenvassdraget investerer i kanalutbygging som kan øke fløtningsvolumet. Slik ble sluseanleggene ved Brekke (Skandinavias høyeste sluseanlegg!) og Krappeto bygget. Og, i 1860, året etter at Soot døde, sto altså Ørje sluser ferdige.

I Wikipedias artikkel om Engebret Soot er gjengitt en strofe av dikterhøvdingen Aasmund Olavsson Vinjes dikt "Ingebret Soot":
Det er’kje utav silkelut
den mann må vere gjort
som skal i Noreg verta gut
og verka noko stort.
Han mest i kulden som en stein
må svetta skal eg tru.
Han vera må netopp ein
sovoren mann som du.
... og på gravstenen til Soot, mere Aasmund Olavsson Vinje:

Kvil etter lange Verkedag,
du gode gamle Soot
Du var ein mann av rette slag,
just av den gamle Rot.
Du vel saa mykjit rakk som ti
paa Baat og Stoggu golv
paa Veg og op i Furulid







Slusevokterboligen og minnestøtten for Engebret Soot i forgrunnen. (Bilde fra Wikipedia.)


I det tilliggende Kanalmuseet er det mange interessante tablåer og gjenstander. Historielæreren vil imidlertid først og fremst anbefale å se den filmen som kjøres kontinuerlig og som gir et godt innblikk i både fløtingen og kanalbyggingen.




søndag 8. oktober 2017

Historielærerens Norges-ferie - Del 1: Tømmersopper, flåteganger og selveste Storofsen!



Bare en snau 30-minutters kjøretur fra Oslo sentrum ligger en norgeshistorisk godbit. Historielæreren setter seg bak rattet og begir seg nesten strakt østover, til det gamle fergestedet i nordenden av Øyern.

I over 100 år, fra 1861 til 1985, var Fetsund lenser et sentralt tømmersorteringsanlegg, ideelt beliggende nedenfor der hvor elvene Vorma og Glomma forenes ved Vormsund. I følge norske Wikipedia skal Fetsund lenser være det eneste bevarte tømmerfløtningsanlegg i sin størrelsesorden i verden.

Glommas totale nedslagsfelt utgjør ca 1/8 del av Norges totale landareal. 
(Kartet er hentet fra https://mia.no/fetsundlenser/glomma )

 
(Mer om Bingen lenser til slutt i dette innlegget.)

En sommerlig vandring i dette store anlegget gir den historieinteresserte faglige assosiasjoner i hopetall, fra oppgangssagenes gjennombrudd på 1500-tallet til opphevelsen av de merkantilistiske "Navigation Acts" midt på 1800-tallet og norsk industrihistorie langs Glomma-vassdraget. I tillegg får en besøkende også et godt innblikk i et stykke fascinerende kulturhistorie: tømmerfløtingens tid.

I dag er det MiA (Museene i Akershus) som har ansvaret for det fredete anlegget, med over 25 bygninger. Lensemuseet har fine hjemmesider.

Nyt noen stemningsbilder fra et sted der også historielærere kan gå på vannet:









I elvevassdragene ble tømmeret fløtet "løst" og helst i vårflommen, da også sideelvene hadde god vannføring. Men - der hvor elvene randt ut i innsjøer, måtte tømmeret samles sammen og sorteres i store bunter eller "sopper". Disse ble så trukket i lange slep over innsjøene og deretter sluppet nedover neste vassdrag. Til disse slepene trengtes slepebåter.

På et 2,5 kilometer langt nettverk av "flåteganger" kan besøkende bevege seg som fløtere på vannet.

På det meste jobbet det over 800 mann i tilknytning til tømmerfløting og -sortering i dette området rundt Øyern. Omlag 300 hadde sitt arbeid på selve lenseanlegget her i Fetsund. Fløterne hadde anstrengende dager og flytende "anleggsbrakker" ga en kjærkommen hvilemulighet.

Historielærern forestiller seg hvordan sorteringsarbeidet foregikk.

 
Slik så det ut i 1967, i en Dagblad-reportasje fra Fetsund.

 
Fløtningsanlegget fotografert i 1985.

Her er også interessante utstillinger, med verksteder, smie, maskiner, båter og om tømmerfløtingens historie.





En vaskeekte sag hører selvsagt med. 
Her kunne sagtømmeret trekkes rett opp fra vannet.


Flomstøtten viser med uhyggelig klarhet hvor utsatt dette området er for naturens krefter. Historielæreren så med egne øyne flommen i 1995, men står man her og ser seg omkring, er det nesten ubegripelig å forestille seg årene 1789 og 1860.




Etter en velfortjent lunch i museets kafé foreslår Historielæreren for sin bedre halvdel og reisefølge å gjøre en tematisk avstikker til et mindre besøkt (og mindre kjent?) men nokså beslektet anlegg litt lenger opp i Glomma.

Ikke lange kjøreturen nordover på østsiden av elven kommer vi til Sørumsand. Her krysser vi igjen over til vestsiden og, etter en litt kronglete, men godt skiltet gårdsvei, kommer vi til Bingen lenser.

Dette anlegget av massive lensekar, tømmerkasser fylt opp med stein, er et imponerende syn! Her ble fløtningstømmeret "holdt igjen" og sluppet igjennom i passende "porsjoner" nedover til sorteringen på Fetsund.


 De kolossale bunnfaste steinkarene ved Bingen skulle klare å "holde igjen" store krefter, når mengdene med tømmer kom sigende ned Glomma!
(Bildet er hentet fra: https://mia.no/fetsundlenser/glomma )


Billedtekst: "Opphopning av tømmer ved Bingen lenser. Bildet er tatt litt nedenfor det gamle fergeleiet fra Elvestad til Kuskerud. Vi ser over mot Kuskerud, Rebakken og Vestby-Toppen på Sørumsand." (Kilde: http://www.opplevsorum.no/documents/nyheter.php?entry_id=1426682964 )

Et av Anders Wilses postkort: "Sørum, 1930"


Steinkarene sett fra luften. Det er kanskje ikke så rart dette på folkemunne ble kalt "den spanske armada"?


Her ved Sørumsand knyttes fløtningshistorien og Glomma sammen med en annen side ved norsk industrihistorie - jernbaneutbyggingen og sluseprosjektene.

Den nesten 6 mil lange såkalte Urskog - Hølandsbanen, i dag kjent som "Tertitten", ble bygget for å kunne frakte tømmer mellom Glomma-vassdraget og Halden-vassdraget.

De to viktige vassdragene med sine nedslagsfelt. 
Urskog - Hølandsbanen og, ikke minst, ingeniørbragden Sootkanalen, bygget mellom 1847 og 1849, muliggjorde en utstrakt transport av tømmer i en tid lenge før de store tømmerbilene overtok denne jobben.


... men dette kommer Historielæreren tilbake til i en senere episode...