Det konstante direktorale kaos

De fleste vil ha registrert en viss oppgitthet i skolekretser, omkring Utdanningsdirektoratets til tider absurde logikk hva angår eksamensordninger i Kongeriket. Se for eksempel her og her. 

Historielæreren har tidligere vært inne på dette temaet i forbindelse med den mildt sagt underlige praksisen omkring muntlig eksamen.

I disse dager er det imidlertid den sentralgitte skriftlige eksamen som er i medienes fokus. Problemet er spørsmålet om tilgang på hjelpemidler på eksamen.

I dag er det altså slik at fylker og skoler lokalt gjør stort sett som de selv vil under eksamensavviklingen. Kortreist eksamen, altså.

Sensuren derimot er sentral, og går gjerne på tvers av fylkesgrensene. Og - sensorene får ikke vite om de besvarelsene han/hun retter er fra elever som har sittet på internett, eller om det er elever som har blitt nektet dette under sin eksamen.

Etterpå konkurrerer de samme elevene om studier gjennom Samordna Opptak. I god norsk egalitær tradisjon er dette opptaket (i stor grad) basert på hva de ovennevnte sensorene satte som karakter på eksamensbesvarelsene. Da må jo nødvendigvis denne ulike eksamenspraksisen bli problematisk.

Når Utdanningsdirektoratet konfronteres med skolenes, elevenes og sensorenes frustrasjon, hvirvles det opp et tett skydekke av tåkesvar, av typen: «Elevene må få en eksamenssituasjon som er mest mulig lik den de er vant med fra undervisningen….». Kua er som kjent brunere på ryggen enn om sommeren.

Forleden dag var det avgangseksamen i norsk hovedmål (dvs samtlige avgangselever i hele Norge). Der fikk kandidatene følgende hjelp og råd med på veien i det trykte og sentralgitte eksamenssettet:

 

Eksamensinformasjon til eleven.

Dette er jo klart som blekk: Internett er ikke tillatt, 

men hvis du bruker internett, må du ikke kommunisere med andre!

 

På avgangseksamen i trekkfaget norsk sidemål (som altså ikke lenger er obligatorisk) presterte de en ny blemme. For å fremstå som progressive og elevvennlige, er hver oppgave supplert med noen hjelpende «kommentarer» (for at elevene skal skjønne hva de skal svare?). Da ble det raskt oppdaget at «kommentarene» til én og samme oppgave var ulike på henholdsvis nynorsk og bokmålssettet!

Erre så nøye ‘a?

Årets høydepunkt er nok imidlertid dagens eksamensoppgave i faget samfunnsøkonomi2, dvs på Vg3, det høyeste nivået i dette faget på videregående skole i Norge.

Hold dere fast, dette er en godbit!

Vi sakser fra oppgavesettets to deler, nynorsk og bokmål:

Enhver elev, lærer, eksamensvakt og sensor må jo lure litt på hva som skjer her. Hva er lov og hva er ikke lov? Er det slik at internett ikke er tillatt, men eleven kan bruke nettbaserte hjelpemidler? 

Og - for å gjøre forvirringen total - så oppfordres faktisk eleven til å konsultere Utdanningsdirektoratets egne nettsider! Er ikke de på det mye omtalte internettet?

(Digresjon: Alle som er fortrolige med det såkalte «Oxford-kommaet» vil forøvrig nyte en godt skjult filologisk godbit her - en godbit som faktisk kan avgjøre om det er lov å bruke internett eller ikke?)

 

Nesten verre enn ovennevnte uklare klargjøring er det at det her også forekommer enda en forvirrende faktor:

Den skarpe observatør vil raskt legge merke til at man her altså har valgt å gi nynorskelevene en annen eksamensveiledning enn bokmålselevene! Og det er faktisk ikke uvesentlig hvilken målform man leser.

En har lært seg å ikke bli overrasket over fantasifulle utslag av særnorsk distrikspolitikk, men er dette tilsiktet?

Og slik går nu dag’an.

I verdens beste skole!