En livshistorie, en opera, et ølmerke, et lands historie, et forretningsimperium, - en leseropplevelse!

Jeg fascineres av bøker som tar opp historiske emner og epoker. Som et eksempel har jeg, i et tidligere blogginnlegg, skrytt av Amitav Ghosh sin roman The Glass Palace, utgitt på norsk under tittelen Glasslottet.

Nå vil jeg gjerne gjøre leserne av denne bloggen oppmerksomme på en annen slik bok som gir en leseropplevelse av de sjeldne, nettopp fordi den maler ut et historisk epoke som bakteppe for handlingen. Romanen heter The Pure Land, den norske oversettelsen Det Rene Landet.

Skotten Alan Spence har latt seg inspirere av livshistorien til den skotske eventyreren og forretningsmannen Thomas Glover. Og hvilken livshistorie! Og hvilket historisk bakteppe!

Glover reiste fra hjemstedet i utkanten av Aberdeen i 1858, bare 19 år gammel. Den unge eventyreren hadde fått jobb i et av verdens mest kjente handelsselskap, Jardine & Matheson. I kjølvannet av svekkelsen av The East India Company, etter sepoyoppstanden i 1857, har Jardine Matheson blitt en maktfaktor i handelen med te, silke og, selvsagt, opium. (Det kan også nevnes at handelsselskapet var sterkt delaktig i å utløse de sakalte "opiumskrigene" med det kinesiske keiserdømmet!) Nå har de kastet sine øyne på Japan, "det lukkede land". Unge Glover får arbeid på det nyetablerte kontoret i Nagasaki, "kikkehullet mot vesten".

Vi følger den energiske og risikovillige skotten som etterhvert etablerer sin egen virksomhet og slår seg opp på dristige og fremtidsrettede investeringer, mange av dem nokså lysskye. Dramatikken oppstår når Glover involverer seg i de politiske intrigene i Japan under Shogunatets tid. Leseren drives inn i konfliktene mellom samuraiklanene i det føydale Japan, der Glover tar parti for de moderniseringsvillige klanene, de som etterhvert går seirende ut av kampen og står bak gjeninnsettelsen av keiseren, den s.k. Meiji Restoration i 1868. Japan åpnes for vestlig innflytelse og moderniseringen (og opprustningen) av det moderne Japan begynner. Militariseringen viser seg gjennom de to krigene mot Kina og Russland og kulminerer med nederlaget i andre verdenskrig.

Det som engasjerer leseren er måten Alan Spence har flettet storpolitikken, handelseventyret og privatlivet til mennesket Glover sammen. Hovedpersonen blir oppslukt av japansk kultur og levemåte. Han oppnår på dramatisk vis respekt og varme vennskap hos, i utgangspunktet hatefulle, samuraier. Men, leseren følger også den eventyrlystne unge mannen i romantiske og erotiske møter med geishaer og "gledeshus" og gjennom to ekteskap med japanske kvinner.

Faktisk er det privatlivet til Glover som har gjort ham mest kjent. Historien om den skotske forretningsmannens romantiske men tragiske eventyr inspirerte den franske forfatteren Louis Marie-Julien Viaud til, under pseudonymet Pierre Loti, å skrive romanen Madame Chrysanthème. Denne fortellingen skal igjen ha inspirert komponisten Giacomo Puccini til å skrive den verdensberømte operaen Madame Butterfly.

Thomas Glover med sin japanske hustru, barn og barnebarn. (Jeg vil anta, på bakgrunn av det jeg har lest, at den europeiske kvinnen på bildet er Glovers søster som, på sine eldre dager, også utvandret til Japan.)

Thomas Glover døde i Tokyo i 1911. På sine eldre dager hadde han vært med å grunnlegge et skipsverft i Nagasaki. Skipsverftet fikk navn etter klanssymbolet til en av medgrunnleggerne. Symbolet viser tre diamanter, på japansk: "mitsu-bishi". Makes you think, eh?

Bildet viser Thomas Glover sammen med Iwasaki Yanosuke, sønnen til medgrunnleggeren av Mitsubishi.

En skotte kan heller ikke klare seg lenge i utlandet uten øl. Glover etablerte derfor også et ølbryggeri. Det er i dag verdenskjent og Japans største bryggeri, Kirin. (Her har forøvrig nordmannen Johan Martinius Thoresen en finger med i spillet!). En "kirin" er et mytisk fabeldyr, men dette japanske ølets logo har en solid bart på sitt fabeldyr! Hvem sin bart? Jo, Thomas Glover, selvsagt.)

I dag kan reisende til Nagasaki fremdeles se huset til Thomas Glover. Det er bevart i det som kalles Glover Garden, et yndet utfluktssted, med nesten to millioner besøkende hvert år!

Ved ankomsten til Nagasaki i 1859 får den unge skotske eventyreren et råd av sin sjef fra Jardine & Matheson:

"Husk på tre ting, så kommer du til å greie deg bra:
1 Ikke irriter samuraiene
2 Hold deg unna politikk
3 Pass på hvor du dypper staken"

Ganske raskt har Glover gått på tvers av alle de gode rådene han fikk. Men, det hadde vel ikke blitt en så spennende bok om han hadde fulgt rådene? Og verdenshistorie skapes vel ofte av folk som ikke går på den samme brede veien som alle andre?

The Pure Land kan minne om et annet stort epos som også legger noe av handlingen sin til det lukkede land, James Clavells romaner Shogun, Tai-Pan, King Rat og Noble House, Clavells såkalte "Asian Saga". Det er ikke noe dårlig sammenligning!

Hva er vel mer passende enn å avslutte denne introduksjonen til fortellingen om Thomas Glover enn den nydelige arien fra nettopp Puccinis Madame Butterfly?

Vakkert .......