Verdirelativisme?

"Hold oss arabere og muslimer like ansvarlige som Israel for det som skjer i Midt-østen", skriver Sara Azmeh Rasmussen på debattsiden i VG onsdag denne uka ("Plass rundt bordet, takk! VG 16.5.07).

Er det ikke slik at vi "legger lista høyere" for Israel enn for f.eks. palestinerne? Utvilsomt. Israel er et demokrati, et land vi definerer som å tilhøre vår "vestlige sfære" hva angår f.eks. krav til overholdelse av folkeretten.

Sara Amzeh Rasmussen tar utgangspunkt i den israelske granskningskommisjonen etter krigen i Libanon i 2006, og dens knusende kritikk av statsminister Ehud Olmert. Så skulle man tro at en araber og muslim som syreren Amzeh Rasmussen ville kaste seg på hylekoret i kritikken av Israel?

Men, nei - hun skriver at hun, etter å ha lest granskningsrapporten, er "grønn av misunnelse på Israel"! Dette er selvsagt en spissformulering. Hun er like kritisk til den israelske maktbruken som store deler av verdensopinionen. Men, og dette er hennes hovedpoeng; vi kritiserer Israel fordi vi altså "legger lista høyere" for dem enn for deres motstandere. Dette er en form for verdirelativisme som i realiteten er diskriminerende, skriver hun.

Vi husker pressedekningen av krigen. De forferdelige lidelsene i Beirut, usminket formidlet i nyhetssendingene. Men husker vi provokasjonene fra Hizbollah? Hvor mange norske skoleelever har fått med seg at det ble skutt nærmere 4000 raketter inn i Israel?

Er det slik at vi anser diktatur og primitive middelalderske styresett som en "normal", og dermed også akseptabel, tilstand for noen nasjoner? Gjelder "when in Rome, do as the Romans" for araberne, men våre vestlige og høyere moralske standarder for israelerne? Ja, hevder Amzeh Rasmussen - og dette føler hun er nedverdigende. Ved at vi ensidig fordømmer Israel gir vi dem implisitt en høyere moralsk standard. Vi frarøver samtidig Israels motstandere moralsk verdighet, vi plasserer dem i "en lavere divisjon".

Hun avslutter med en bønn:
"Kast din vrede over oss arabere og muslimer som selv er best på å undertrykke våre egne. Hold oss like ansvarlige som Israel for ustabiliteten i Midt-østen og for at en fredelig løsning på Israel-Palestina-konflikten er blitt fjernere og fjernere."
...
"Ta oss inn i varmen! Gi oss en fullverdig plass rundt bordet!"

Makes you think, eh?

Alle kjenner vel salmen "Amazing Grace"?

Utvilsomt en av de mest kjente salmene, og en vi hører ofte. Uansett hvilket forhold vi har til salmer så tror jeg de fleste er enige om at denne er vakker.

Men, kjenner du historien bak "Amazing Grace"?

Nordmannen Stein Ringen, som er professor i sosiologi og sosialpolitikk ved selveste Oxford University, skrev en interessant artikkel i Aftenposten 2. mai. Britene markerer i år 200-årsjubileet for avskaffelsen av slaveriet. Denne markeringen har utløst en omfattende debatt omkring skyld og ansvar for historiens gang og fortidens (mis)gjerninger.

Her forteller Ringen om hvordan "Amazing Grace" ble til, om John Newton, en tidligere slaveskipper som sluttet i skam og ble hjelpeprest. Salmens sentrale strofe er jo"Før var jeg blind, men nå kan jeg se".

I anledning dette 200-årsjubileet kommer det også en storfilm med navnet "Amazing Grace".

Hva er det jeg pleier å si i timene? Jo: "ting henger sammen", ikke sant? Les Ringens artikkel! Mye historie på en gang......

Makes you think!