Har man en noe over middels sterk interesse for historie, så er det ikke til å unngå at man tenker på hvor fascinerende det hadde vært å fått lov til å møte enkeltpersoner fra historien. Historielæreren har ofte drømt om slike "møter". Tenk hva de kunne fortalt om!
Våren 2011 lykke det således f. eks., omsider, å få et kort stevnemøte med selveste Lin Tse-Hzu. Den kloke og skriveføre kineseren døde riktignok i 1850, men dette var hva Historielæreren allikevel vil karakterisere som "et godt møte".
I år er det 20 år siden Yang Kyoungjong døde i Illinois, USA, 72 år gammel.
Yang var født i Korea i 1920. Som 18-åring ble den unge koreaneren tvangsutskrevet av japanerne i den store Kwantung-hæren.
Etableringen av den etterhvert nesten 1,5 millioner mann store Kwantung-hæren var en konsekvens av japanernes seier over Tsar-Russland i den russisk-japanske krig i 1905 (som også ga Japan kontrollen over Korea). Denne armégruppen innenfor den keiserlige japanske hæren hadde den militære kontrollen over det japanskkontrollerte Mandsjuria, eller Mandsjukuo som japanerne døpte sin nye marionettestat.
Kwantung-hæren var en sterk pådriver for en mer aggressiv ekspansjonistisk politikk og en vesentlig politisk faktor i Japan før og under andre verdenskrig. General, sjef for den keiserlige generalstaben og stats- og utenriksminister Hideki Tojo er bare en av flere sentrale skikkelser i den japanske ledelsen under andre verdenskrig med bakgrunn fra Kwantung-hæren i Mandsjuria.
Det var to rivaliserende hovedfraksjoner innenfor det japanske militærapparatet - de som ville ekspandere over land, med tyngdepunkt i hæren, og de som ville ekspandere oversjøisk og i Stillehavsregionen, med tyngdepunkt i marinen.
En medvirkende årsak til at sistnevnte gikk av med seieren var førstnevntes knusende nederlag mot sovjetiske og mongolske styrker i slaget ved Khalkhin Gol i 1939.
I dette slaget ble Yang Kyoungjong tatt til fange av russerne.
Bildet viser japanske krigsfanger etter slaget ved Khalkhin Gol. Blant disse fangene havnet altså den 19 år gamle koreaneren Yang Kyoungjong.
Å være krigsfange i Stalins Sovjetunionen var ingen dans på roser. Den koreanske tenåringen havnet i en av sovjetstatens mange arbeidsleirer, eller Gulager.
Oversiktskart som viser Stalins Gulager (arbeidsleirer) i perioden 1923 til 1961. I en av disse havnet altså den koreanske krigsfangen Yang.
Etter Operasjon Barbarossa, Hitlers massive angrep på Sovjetunionen i juni 1941, ble det en kritisk mangel på soldater i Stalins røde hær. På det meste mistet russerne så mange som 44 000 mann pr dag! Stalin hadde i utgangspunktet ca 5 millioner mann under våpen. Etter tyskernes seierrike fremmarsj var tallet redusert til 2,3 millioner. For hver tyske soldat som falt i kamp på østfronten var det tyve russiske falne i denne fasen av krigen.
Løsningen ble å hente vår koreanske venn ut av arbeidsleiren og innrullere ham i Den Røde Hær! Året er nå 1942 og Yang Kyoungjong er nå blitt en av Stalins soldater i kamp med Wehrmacht på Østfronten.
Allerede året etter, i 1943, blir Yang krigsfange for andre gang. Denne gang er det tyskerne som tar ham til fange i kampene ved Kharkov i Ukraina.
Lykken snur for Hitlers Tyskland og i 1944 er det Wehrmacht som sliter med mannskapsmangel. Løsningen blir å opprette avdelinger med soldater fra andre land, deriblant såkalte Ostbataillone. En av disse nesten en halv million soldatene som nå er utstyrt med tyske uniformer og våpen er koreaneren Yang Kyoungjong. Hans avdeling sendes til Normandie for å styrke Hitlers "Atlanterhavsmur". Like ved der hans avdeling går i stilling ligger en strand som skal få navnet Utah Beach.
Her i Normandie, sommeren 1944, blir den da 24 år gamle koreaneren tatt til fange av amerikanske fallskjermsoldater (som, ikke unaturlig antar at han må være en japaner i tysk uniform). Neste stopp krigsfangeleir i Storbritannia! For tredje gang er en tvangsutskrevet gutt fra Korea tatt som krigsfange.
Her ser vi ham!
Yang Kyoungjong, iført tysk uniform, avhøres av en amerikansk soldat, før han atter en gang settes i en krigsfangeleir.
Mannens historie er portrettert i den koreanske filmen My Way fra 2011. Han omtales i innledningen til Antony Beevors siste bok: The Second World War. Se også hva Antony Beevor skriver her.
Mellom 60 og 70 millioner mistet livet i løpet av den perioden Yang var (ufrivillig) soldat i japansk, russisk og tysk uniform. Men - han overlevde. Og slo seg ned i Illinois.
Tenk hva han kunne fortalt!
History matters!
