Selve smørøyet i York sentrum er uten tvil The Shambles. Denne historiske gaten, tidligere kjent som The Great Flesh Shambles, er en av Europas best bevarte handlegater fra middelalderen. Her er bindingsverkshus fra 1300-tallet, mange med overheng over den allerede smale brosteinsbelagte gaten. Navnet stammer fra de gamle slakterbutikkenes utstillingshyller, i 1885 var det ikke mindre enn 31 slaktere som solgte sine varer i denne ene gaten! Gaten var ideell for denne virksomheten - de overhengende husene ga skygge over kjøttdiskene, og gaten heller svakt nedover, slik at blod og annet slakteavfall kunne slenges i rennesteinen og skylles vekk i neste regnvær.
"Slaktergaten" i gamle dager.
.jpg)
I dag er The Shambles en sjarmerende men trang handlegate, med et yrende folkeliv.
Mange av husene i dette området av York daterer seg tilbake helt til 13- og 14-hundretallet.
Og - som alltid i England - innimellom dukker de merkeligste historier opp. Som dette gamle huset her, for eksempel:
I dette huset bodde Margaret Clitherow.
Margaret Clitherow var gift med en - ja nettopp - slakter her i The Shambles. Hun konverterte til katolisismen i 1574. Det var kanskje ikke så lurt. Riktignok var dronning Elizabeth I mindre hardhendt enn sin far, Henrik VIII, i forfølgelsen av katolikker. Ett av hennes motto var "video et taceo" ("I see and keep silent"). Men, i 1570, ble dronningen erklært illegitim av paven! Dette betød at katolikker ikke var bundet av noen troskap til sin dronning, noe som åpnet for en rekke konspirasjoner og komplotter mot tronen. Da blir jo gjerne stemningen litt mer anspent. Fra Elizabeth sin side var det nå "gloves off"!
I 1586 ble Margaret arrestert og anklaget for å huse katolske prester - ingen ufarlig tiltale dengang. Hennes skjulested skal ha vært det viktigste for forfulgte prester i hele Nord-England. Hun hadde bygget et eget skjulested i huset sitt og, i tillegg, leide hun et annet lokale like ved, der prestene ble holdt i skjul. Som om ikke dette var nok, så hadde hun også ved flere anledninger stilt sitt hjem til disposisjon for avholdelse av katolske messer. Margaret gjorde det heller ikke lettere for seg selv, da hun nektet å ta stilling til tiltalen mot henne ("refused to plead", eller "forholdt seg taus"), fordi hun ikke anerkjente rettens autoritet. Hun ble dømt til døden.
(Her er også en juridisk teknikalitet inne i bildet; anklagede som "forholdt seg tause" unngikk beslagleggelse av eiendom - i motsetning til andre dødsdømte. Dermed sikret hun altså arven til sine barn.)
Dødsdommen skulle iverksettes ved "crushing" , en vanlig praksis overfor tiltalte som nektet å erkjenne seg skyldig eller ikke skyldig, gjennom å forholde seg tause overfor retten. (Tanken var vel at denne straffen skulle gi den domfeldte tid og mulighet til å kunne endre oppfatning og si noe mens "crushingen" pågikk - det kan jo være mer problematisk ved hengning eller halshugging.)
Den 25. mars 1586 ble den gravide Margaret lagt på et gulv med en trelem oppå seg. Så ble vekter, til slutt totalt hele 360 kg, lagt på henne. Hun døde i løpet av 15 minutter. Uten å si noe til retten.
Mange unge i dag vil kanskje heller velge dette pilegrimsmålet? Det hevdes at The Shambles var "modellen" for J. K. Rawlings gate i Harry Potter-universet. Selv benekter imidlertid forfatteren dette.
Ingen engelsk by med respekt for seg selv uten et marked!
En sommerdag i York innbyr til sosiale aktiviteter. Her er mengdevis av puber og restauranter. Og - som i Norge - når varmen kommer, trekker folk ut!
På sine mange ekskursjoner med elever til England ble Historielæreren ofte spurt om hva dette "Free House" betyr? En pub som har et skilt med "Free House" er en pub som ikke er kontraktsfestet av et bestemt bryggeri, til kun å føre deres produkter. Denne puben står altså fritt til å servere et utvalg av ølsorter etter eget ønske. (Det motsatte kalles et "Tied House", men det brukes ikke i reklamen - da brukes heller bryggeriets logo, eller ølets navn.)
Historielærerens interesse for pub-crawling er imidlertid nokså begrenset.
Da frister det heller med noen sakrale ruiner:
St Mary's Abbey var et benedictinerkloster, grunnlagt i 1055 og tilegnet vår egen St Olaf (Olav). De eksisterende ruinene er imidlertid fra slutten av 1200-tallet. Klosterruinene ligger rett ved siden av Yorkshire Museum, bare en kort botsgang fra mektige York Minster.
Inngangen til Yorkshire Museum bak søylene til høyre. Museet fikk grunnen fra det tidligere klosteret i 1830.
Dette var det største og rikeste benedictinerklosteret i hele Nord-England. Wikipedias artikkel anslår den årlige inntekten fra de store jordeiendommene til å tilsvare over 2 milliarder kroner i dagens pengeverdi. Men - så kom Henrik VIII. I november 1539 var det slutt. Kongen oppløste kirkens gods og beslagla verdiene.
Bak klosterruinene ligger en gammel gravlund. Mystisk, skyggefull og overgrodd, slik mange gamle kirkegårder i England er.
Å være turist i York betyr ikke at man behøver å gå sulten til sengs. Restauranttilbudet er variert og fristende:
Vi måtte selvsagt innom en "Chippy" og kjøpe med oss en ekte Fish & Chips. (Nå kommer den riktignok i isoporboks - det er visst ikke lov med avispapir lenger...)
I England spises det ca 170 000 000 måltider med Fish & Chips årlig! Etthundredeogsyttimillioner!
Så sentral er denne godsaken hos britene at den var en av svært få som ikke ble rasjonert under de to verdenskrigene! Myndighetene skal etter sigende har forstått betydningen av å holde arbeiderklassens mot oppe ved å sørge for at de fikk sine måltider av denne retten, tradisjonelt pakket inn i avispapir.
"The cabinet knew it was vital to keep families on the home front in good heart, unlike the German regime that failed to keep its people well fed"
(Professor John Walton, author of Fish and Chips and the British Working Class)
De første Fish & Chips-utsalgene, "Chippies", dukket opp i London på 1860-tallet. Den første registrerte omtalen av "Chips" skal visstnok være i Charles Dickens roman A Tale of Two Cities, fra 1859; "husky chips of potato, fried with some reluctant drops of oil".
I denne retten skal det brukes enten torsk (cod) eller hyse (haddock). Kjennerne sverger til hyse og godtar til nøds torsk. Men de ser med stor skepsis på alle andre (og billigere) typer hvit fisk. De sverger også til smult, fremfor de ulike oljene som også er i bruk i dag. (Bruken av olje tiltar pga kundenes motvilje mot svinefett, det være seg av religiøse eller kostholdsmessige grunner.)
"Understanding what people want is essential. We have a team on the ground whose job it is to keep tabs on what's good, whether it's a tapas bar in Barcelona, or an amazing fish and chip shop in Yorkshire."
(Gordon Ramsey)
Historielærerens favoritt på reiser er imidlertid alltid den lokale Chinatown. God mat til en relativt rimelig pris. I York er det ikke et eget avgrenset Chinatown-område - restaurantene ligger mer spredt. Men gode var de!
Før vi forlater York må vi avlegge en liten visitt og gjøre ære på en mann vi har møtt før. Langs elven Ouse finner vi nemlig dette underlige minnesmerket:
En vannpumpe, men pumpehåndtaket er demontert og boltet fast til bakken! De vil visst ikke at noen skal hente vann fra denne pumpen?
"On proceeding to the spot, I found that nearly all the deaths had taken place within a short distance of the [Broad Street] pump. There were only ten deaths in houses situated decidedly nearer to another street-pump. In five of these cases the families of the deceased persons informed me that they always went to the pump in Broad Street, as they preferred the water to that of the pumps which were nearer. In three other cases, the deceased were children who went to school near the pump in Broad Street... "
