Hjemmesommerlig utflukt - som vanlig med plenty digresjoner:
Vi er midt i august og sommervarmen holder sitt solide grep om Østlandet. En perfekt dag for en historisk utflukt, tenker den pensjonerte historielæreren.
Vel vitende om at den pågående pandemien legger visse begrensninger på tilgang til mange museale severdigheter, åpningstider osv, peker Oscarsborg festning seg ut som et utmerket mål for dagens friluftsekskursjon.
Skolehverdagen har begynt igjen etter ferien, så det er liten trengsel på fergeleiet Sundbrygga i Drøbak. Etter bare noen minutter går vi i land på den berømte festningsøya, på det som egentlig jo er to øyer, Søndre og Nordre Kaholmen. Alle omvisninger med guide er dessverre avlyst pga smittefaren, så her må man klare seg på egen hånd. Dette betyr i praksis at publikum nå ikke har adgang til de "lukkede" severdighetene, de som vanligvis kan sees med guide.
Vi går i land på Søndre Kaholmen. Den buede steinbygningen er det gamle havnefortet fra 1850-tallet.
Den flotte Skolebygningen, oppført som kaserne i 1893. (Her sett fra uterestauranten i marinaen. Et rekesmørbrød på bryggekanten en solfylt sommerdag er pensjonistens privilegium.)
Rett over broen fra fergeleiet, altså på Nordre Kaholmen, ligger den staslige kommandantboligen fra midt på 1800-tallet. Den er nå museum og møtelokaler for Forsvaret.
Her befant altså den legendariske oberst Birger Eriksen seg om kvelden den 8. april 1940.
Historielæreren er imidlertid mindre imponert over synet av flaggstangen ved kommandantboligen. Oscarsborg er et av Norges mest symboltunge historiske steder. En slik flaggstang har Historielæreren aldri sett på noen av sine mange historiske ekskursjoner i utlandet og fristes derfor til å mumle litt om norsk slendrian.
Update: Etter at jeg postet dette bildet på Facebook-siden til Norsk Krigshistorisk Forening ble ny stander anskaffet og heist over kommandantboligen i løpet av bare noen dager. Bra!
Oscarsborg på slutten av 1800-tallet, fotografert fra Småskjær, rett sør for Kaholmene. Håøya til venstre.
Staselige kaserner og kommandantboliger er vel og bra.
Men - ethvert besøk på Oscarsborg vil imidlertid, når alt kommer til alt, selvsagt dreie seg om tre sentrale skikkelser fra Det Gamle Testamentet. Vi må opp til festningsplassen og ut til hovedbatteriet!
Og her står de altså - "Moses", "Aron" og "Josva".
Tre svære, 90 tonn tunge 28 centimeters bakladerkanoner, operative fra 1893. Bakgrunnen for navnene vil være kjent for de fleste: under omlasting til lekter på Akers Mekaniske Verksted inne i Oslo falt ett av kanonløpene i sjøen. Moses ble som kjent også berget opp av vannet. I gamle dager fikk man ikke fritak fra timene i bibelhistorie på skolen. (Dessuten lot man seg ikke krenke av litt humor....)
"Visst Fanden skal der skytes med skarpt!"(Kommanderende på Oscarsborg festning, Oberst Birger Eriksen)
En skjebnens ironi: Den tyske krigsmarinens nyeste stolthet, krysseren "Blücher", skulle bli skutt i brann i Drøbaksundet av 50 år gamle tyske kanoner, levert av Friedrich Krupp.
"Ingen miner var lagt ut ved Oscarsborg festning. Instruksen fra 8. april var at minene skulle legges ut etter nærmere ordre. Festningen var ikke mobilisert, Håøyas batterier var ikke besatt og hovedbatteriet hadde ikke full betjening. Kommandanten hadde ingen nestkommanderende og ingen adjutant. Beskyttelsen mot luftangrep var minimale. Lite hadde blitt gjort med festningen de siste 50 årene. Den minnet nærmest om et museum"
(fra Aage G. Sivertsen: 9. april 1940 - Et historisk bedrag)
Historielæreren foran en av de tre 28 cm kanonene. Det riflede kanonløpet veier godt over 40 tonn!
(Lengst vest i hovedbatteriet står en fjerde rugg av en kanon: "Metusalem" fra 1870-tallet, en 30,5 cm. Også denne er en Krupp-kanon.)
Det kan være fristende å spøke om "eldgamle kanoner", men vi skal huske på at disse kanonene rent teknisk langt i fra var gått ut på dato. Det avgjørende var nok heller at det hadde skjedd store nyvinninger på ammunisjonsfronten. De 255 kilo tunge TNT-fylte brisantgranatene som ble avfyrt i 1940 var altså ikke så "gammeldagse" som kanonene.
"Da skuddet ble løsnet, slo en rødglødende intens flamme på 20 meter i diameter ut av kanonmunningen. Det var som et hav av ild åpnet seg foran oss. Vi som var i batteriet ble fullstendig blendet. Vi så absolutt ingenting, men hørte desto mer. Skrik og jammer slo i mot oss, og i batteriet var det noe som lignet panikk."
(Sersjant Rækken forteller, gjengitt i Alf R. Jacobsen: Krysseren Blücher (2010)
"Enten blir jeg stilt for krigsrett, eller så blir jeg krigshelt. Fyr!"
(Oberst Birger Eriksen, kl 04.21, 9.april 1940)
"Blücher er innsatsklar, men kun for enkle oppgaver. Det tunge artilleriet er ikke prøveskutt, klarskipsøvelser er ikke gjennomført. Maskineriet er ikke testet under kampforhold; havariøvelser har ikke funnet sted."
(Sitat: Admiral Raeder, gjengitt i Sivertsen: 9. april 1940)
Inne på museet finner vi denne flotte modellen av "Blücher".
Her går også en kontinuerlig film med en god visualisering av hendelsesforløpet i Drøbaksundet om morgenen den 9. april 1940.
Etter "Blücher" oppover Oslofjorden fulgte den tunge krysseren (lommeslagskipet) "Lützow". Skipet hadde sin jomfrutur våren 1933, under sitt opprinnelige døpenavn; "Deutschland".
Den oppmerksomme leser vil dra kjensel på navnet. Ja - det var ombord på dette skipet, mens det fremdeles het "Deutschland", at Adolf Hitler besøkte Norge (vestlandsfjordene) våren 1934.
Hitler i norske fjorder, ombord i "Lützow", mens hun fremdeles het "Deutschland".
(Hitlers motiv for navneendringen skal visstnok ha vært at han fryktet den psykologiske effekten av en evt senkning av skipet, hvis det bar nasjonens navn. Vel så avgjørende kan det nok ha vært at admiral Raeder, med et navneskifte, ville kaste blår i øynene på omverden omkring det samtidige salget av den helt nybygde krysseren "Lützow" til Sovjetunionen i 1939.)
Fortellingen om de to norske losene og deres møter med Hitler finner du her.
Nåvel - det ble kanskje noen digresjoner...
Tilbake til Oscarsborg.
Historieinteresserte vil jo være fullstendig klar over at det nok ikke var kanonene "Moses" og "Aron", eller de noe mindre kanonene på Kopås-batteriet, for den saks skyld, som senket "Blücher".
Da "Blücher" hadde passert hovedbatteriet, og var kommet så langt nord at Kopås-batteriets 15 cm kanoner måtte flytte ildgivingen mot "Lützow" fordi "Blücher" var i en posisjon som brakte Oscarsborg inn i kanonenes skuddfelt, var skipsføreren, kommandør Heinrich Woldag, trygg på at skipet var sjødyktig nok til å kunne seile til Oslo. Fartøyet var stygt herjet med av den intense beskytningen. Det brant om bord og styremekanismene var delvis slått ut. Men "Blücher" fløt og hadde styrefart. Skipet kunne føres til Oslo og berges.
Det kan synes underlig, men alt tyder på at hverken tysk etterretning eller offiserene på "Blücher" kjente til at Oscarsborg også var oppsatt med et hemmelig torpedobatteri. Fra sin utskytingsplass sprengt inn i fjellet på Nordre Kaholmen fyrte kommandørkaptein Andreas Anderssen av 2 torpedoer, som begge traff "Blücher" under vannlinjen. Det var spesielt den andre torpedoen som beseglet skipets skjebne.
Totalt hadde "Blücher" vært i kamp i mellom 7 og 8 minutter. Skipet slapp anker, dreide 180 grader rundt, og gikk deretter ned, litt under 2 km nord for Oscarsborg.
Slik ser "Blücher" ut i dag:
https://www.youtube.com/watch?v=3YmohwkJhRE
Torpedobatteriets utskytningsrør befinner seg under vannlinjen i fjellrabben midt i bildet.
I dag er Oscarsborg ikke lenger et operativt militært festningsanlegg. Den eneste "kommandoen" som er operativ i dag er geitene som holder vegetasjonen i sjakk.
Men Oscarsborg festningskompleks besto av mer enn bare kanonene og torpedobatteriet på de to Kaholmene. Som oversiktskartene under viser - dette var et omfattende og, over mange år, utbygd befestningskompleks.
Mye var gammelt. En del var tatt ut av tjeneste allerede før andre verdenskrig.
Hva gjelder 9. april 1940 snakker vi om i alt 4 artilleribatterier, 1 luftvernbatteri, og det hemmelige torpedobatteriet. På Drøbak-siden, tvers over fjorden for Søndre Kaholmen, lå Kopåsbatteriet, med 3 stk 15 cm hurtigskytende Armstrong-kanoner. Nedenfor Kopås, ved sjøkanten, lå Husvikbatteriet, med 2 stk 57 mm kanoner og 2 stk 40 mm Bofors luftvernkanoner (forøvrig en gammel kjenning av Historielæreren). På andre siden av fjorden, altså på Hurum-siden, lå Nessetbatteriet med sine 3 stk 57 mm kanoner. Batteriet på Nesset deltok ikke i kamphamdlingene den 9. april.
Kopås fikk inn 3 fulltreffere på "Lützow" med sine 15 cm kanoner, noe som medførte 19 omkomne ombord. I alt avfyrte Kopåsbatteriet litt over 20 salver mot først "Blücher" og deretter "Lützow".
Kanonene som står her i dag er ikke de samme som i 1940. Dagens gjenstående 10,5 cm kanoner er tyskbygde og ble montert i 1952.
Siktelinjen fra øverst på Kopåsbatteriet, sett sørover i fjorden. Herfra fyrte batteriet løs mot både "Blücher" og "Lützow".
Det hører med til historien at Kopåsbatteriet også kunne ha fortsatt ildgivningen mot fartøyene som vendte om og seilte sørover, etter at "Blücher" var tapt. Skipene var nærmest "sitting ducks" der de stoppet opp i det trange sundet, og godt innenfor kystartilleriets ødeleggende rekkevidde ennå. Det var oberst Birger Eriksen som ga ordre om ildopphør. Dermed kunne "Lützow", "Emden", "Møwe" og de mindre fartøyene slippe unna - og ilandsette invasjonsstyrken lenger sør i fjorden.
Men - vi kan klatre enda høyere!
Er en først på en slik ekskursjon til Kopås, er det heller ikke langt opp til Veisvingbatteriet på Seiersten.
Dette anlegget ble bygget midt på 1890-tallet og vender også utover fjorden. Det er imidlertid ikke så lett å skjønne i dag pga vegetasjonen, som gir nærmest inntrykk av at kanonene vender rett mot skogen.
Et besøk hit anbefales - det gir en flott utsikt over Oscarsborg og hele det området som var skueplass for dramaet 9. april.
I dag stirrer den inn i tett løvskog - ikke utover fjorden, slik den opprinnelig gjorde, for å beskytte hovedstaden. Mellom 1867 og 1887 sto denne kanonen på Vippetangen i Oslo og gikk på folkemunne under navnet "Styggebeistet".
Å avslutte en dag på Oscarsborg med et besøk på Veisvingbatteriet kan anbefales, ikke minst pga utsikten og det strategiske overblikket denne gir.
"In one of the more peculiar battles of the war, a hundred year old fortification, manned by raw recruits and pensioners and armed with 40- to 50-year-old weaponry of German and Austro-Hungarian manufacture, had destroyed a ship so new, its crew was still finishing training. Oscarsborg had fulfilled its mission and denied an invader access to the capital. Even though it and the country were ultimately captured and occupied, the effects of delaying the German advance were immediate and considerable."
Lese mer?
Ole Kr. Grimnes: "Oscarsborg festning 9. april 1940" (udatert hefte) Forsvarets krigshistoriske avdeling
Tamelander og Zetterling: Niende april. Oslo, 2001
Alf R. Jacobsen: Krysseren Blücher. Oslo 2010
Aage G. Sivertsen: 9. april 1940 - Et historisk bedrag. Oslo, 2014
https://www.forsvarsbygg.no/no/festningene/finn-din-festning/oscarsborg-festning/
http://forsvaretsmuseer.no/Oscarsborg
https://www.aftenposten.no/kultur/i/XwkLE/her-er-mannen-som-reddet-kongen-fra-nazistene
https://www.aftenposten.no/norge/i/M8MJ/saa-kanonen-bli-roedgloedende
http://www.seilskuteklubben.no/index.php?option=com_content&view=article&id=572:kanonene-pa-oscarsborg-festningens-historie-og-begivenhetene-9-april-1940&catid=82&Itemid=213
https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Dr%C3%B8bak_Sound
