... men hvorfor akkurat blått lys? Historielærerens vårtur, Del 5:

Vi spaserer på bymurene, på vei til et nytt museumsbesøk. Ved Skeldergate Bridge går vi ned på bakkeplan og går et lite stykke langs elven. Foran oss troner Clifford's Tower og, rett ved siden av, ligger York Castle Museum. 

Clifford's Tower - en gang "the keep" i Yorks festning. En "Norman keep", eller "kjernetårn" på norsk, er en slags "borgen inni borgen" i normannisk festningsarkitektur ("a fortified tower built within castles"). Hvis borgen ble stormet var kjernetårnet aller siste skanse for forsvarerne. En slik keep har Historielæreren besøkt og skrevet om tidligere!

 

En gang var dette altså midtpunktet i den normanniske festningen som Wilhelm Erobreren fikk anlagt her allerede i 1068, som et vern mot vikingene. Men vikingene ville ikke gi opp sitt Jordvik så lett - bare et år etter ble borgen ødelagt av en vikinghær. Så måtte den bygges opp på nytt - og enda sterkere! York Castle ble kongemaktens utpost mot nord.

På 1200-tallet fikk Henrik III borgen ytterligere forsterket. Nå var det skottene som var trusselen og York Castle ble en viktig base for kongen i The Scottish Wars.

Etter noen hundreår med forfall og synkende militær betydning, ble festningen igjen sentral under borgerkrigen midt på 1600-tallet. Royalistene holdt til i borgen da Cromwells styrker beleiret byen.

Med tiden ble York Castle et administrasjonssenter, med rettsbygninger, fengsel m.m. I dag holder York Castle Museum i deler av bygningsmassen. De øvrige huser rettsapparatet og her er faktisk fremdeles noen varetektsceller. Bygningen til venstre var tidligere kvinnefengsel. Bygningen til høyre var gjeldsfengsel. (Her satt forøvrig den berømte landeveisrøveren Dick Turpin  fengslet før henrettelsen i 1739.)

 

 Dette er imidlertid et av museets vareteksceller - ikke en av de som brukes i tilknytning til rettssalene i dag.

 

 

Vi går inn i museet - og ganske raskt befinner vi oss tilbake i victoriatidens York. Historielæreren imponeres over dimensjonene - her er hele bygater gjenskapt, med autentiske butikker, håndverkerlokaler, verksteder, skole osv. Dette er et museum etter Historielærerens smak. Her er (foreløpig) ikke spor etter WOKE, sensitivitetskuratorer eller andre destruktive krefter, slik vi dessverre har sett under våre besøk på andre museer! (Eller dette.) La oss håpe Vårherre holder en beskyttende hånd over museet i York Castle - og at ikke de samme politisk korrekte "guardian reading art students" slipper til med sine "tema-siloer" og alt det andre vis-vaset sitt her også.

 

 

 

 

 

Her finner vi til og med den gode gamle blå lampa, som gjennom så mange år alltid lyste utenfor politistasjoner i England!

Hvorfor ble det egentlig slik at blå lys og blå lamper ble symbolet på politi (og senere andre nødetater)? Jo - det er altså slik at Metropolitan Police, etablert i 1829 av innenriksminister, senere også statsminister, Robert Peel, fikk blå uniformer, fordi de skulle skille seg ut fra de militære i sine røde jakker ("Red Coats"). Peel regnes som "the father of modern policing", da han spilte en sentral rolle i opprettelsen av et organisert profesjonelt politikorps i Irland i 1814 (den gang underlagt England). Da han ble innenriksminister samlet han en del ulike og uoversiktlige ordensvern i London, bl.a. de såkalte Bow Street Runners, etablert allerede i 1749, og bygget opp et samlet politikorps i hovedstaden. Derav også kallenavnet "Bobbies" (Robert = Bobby). Med tiden spredte skikken med blå lamper og uniformer seg ut til store deler av imperiet.

(Sånne nymotens forklaringer som at blått lys har kortest bølgelengde mens rødt har lengst er helt uinteressante og totalt uten historisk relevans for Historielæreren. Vil ikke høre det! Denne bloggen heter "history matters" - ikke noe annet...)

“The blue lamp is an iconic piece of British policing history and symbolises not only law, order and justice, but safety and sanctuary."
 

I dag kommer den gamle blå lampa til heder og verdighet igjen. Avisen The Telegraph kunne i januar i år fortelle at slike lamper faktisk monteres utenfor politistasjoner i Leicestershire. Slikt liker en historieinteressert!

Charing Cross Police station i Covent Garden, London (fra Wikipedia).

 

 

 

Det var åpenbart et marked for makabre sensasjonsnyheter før også!

 

Vi får levende innblikk i boforholdene til de ulike samfunnslag.

Historielæreren føler seg hjemme i et victoriansk klasserom!

Så forlater vi victoriatiden og 1800-tallet. Det 20. århundre er verdenskrigenes århundre. Museet her i York har også en rik utstilling om "The Great War", altså første verdenskrig:

Denne verveplakaten fra 1915 ble laget av York-kunstneren Harry L. Oakley. Oakley deltok selv (som kaptein) i kampene, tilhørende York-regimentet Green Howards. Som kunstner er han spesielt kjent for sine siluettportretter, hvorav flere er i National Portrait Gallery. Sitatet henspiller selvsagt på det berømte flaggsignalet som admiral Nelson lot heise på HMS "Victory" før slaget ved Trafalgar: "England expects that everey man will do his duty". For å se flaggsignalet, se her.

 

En annen av Oakleys siluetter viser hvordan sårede soldater behandles, hele forløpet fra slagmarken til hjemme i "Blighty"

 

 

For det var mange som ble såret! Denne Vickers mitraljøsen hadde en skuddtakt på litt under 500 skudd i minuttet og fikk rykte på seg som svært effektivt og driftssikkert. (Dette våpenet som står her er det samme som figurerer i Wikipedias artikkel.)

 

Bildet viser et lag med en Vickers ved Ypres i Flandern, høsten 1917.
 

På museet er det gjenskapt en skyttergrav fra første verdenskrig. Her ser vi et "falskt hode" på en påle. Ved å løfte "hodet" over kanten på skyttergraven kunne man lokke frem snikskyttere fra andre siden.
 

 

 Historielæreren bærer ammo-kasser til soldatene ved fronten.

 

 

 

Store kriger medfører alltid store fremskritt på en del områder. Ikke minst innenfor kirurgien og proteseteknikken. Menn som Harold Gillies tok plastisk kirurgi til et helt annet nivå pga de mange hode- og ansiktsskadene skyttergravskrigen medførte. Kunstneren Anna Coleman Ladd er et eksempel på det samme.

 

York Castle Museum har også en museumshall som er viet etterkrigstiden, og da særlig 1960-tallet:

Den ikoniske Lambretta-scooteren. Det var to skoler på 50- og 60-tallet - enten var du Vespa, eller så var du Lambretta! Scooteren ble et sentralt element i den såkalte Mods-subkulturen. 

"For young mods, Italian scooters were the embodiment of continental style and a way to escape the working-class row houses of their upbringing".

 

Alle vi som vokste opp på 60-tellet hadde vel en slik "James Bond-bil"! Eller hva med Batmobilen?

 

 The man from U.N.C.L.E. (Forkortelse for: "United Network Command for Law and Enforcement") var en annen favoritt hos spesielt gutter. TV-serien gikk i USA mellom 1964 og 1968 og ingen ringere enn Ian Fleming var delaktig i manuset.

York Castle Museum er absolutt et museum som kan anbefales. Rett ved siden av ligger dessuten Clifford's Tower, så her er det mye fint på samme besøk. (Tårnet drives av English Heritage, så det er ikke på samme billett som museet.)

Historielærerens besøk i York nærmer seg slutten. Men - det er ennå litt tid igjen. Finner han noe mer å se på? Eller blir det mest shopping i siste episode?

Stay tuned!