Vi starter med litt drama!
Fredag 8. mai 1885 hoppet en 22 år gammel ung dame i fortvilet kjærlighetssorg fra en ca 80 meter høy bro i Bristol. Hennes kjæreste, som jobbet i Great Western Railway, hadde gjort det slutt og hevet forlovelsen. Jenta var knust og ville gjøre slutt på livet på en 100% sikker måte.
Datidens klesmote tilsa imidlertid store, og mange, skjørt og underskjørt i stivt materiale (krinoliner). Disse skal, i følge øyenvitner, ha virket som "fallskjermer" der den unge damen stupte mot døden. Ikke bare bremset skjørtene fallet, de drev henne skrått i luften, slik at hun landet i mudderet på elvebredden. Der ble hun reddet av øyenvitner som fikk henne til sykehus i Bristol.
Den forsmådde og ulykkelige jenta overlevde og levde til hun ble 85 år!
Once in Victoria's golden age
When crinolines were all the rage
A dame in fashionable attire
Would change her life for one up higher
So up to Clifton Bridge she went
And made a parachute descent
But though, 'twas not the lady's wish
A boatman hooked her like a fish
And thus a slave to fashion's laws
Was snatched from out of Death's hungry jaws
This story's true I'd have you know
And thus it only goes to show
Bildet er tatt fra ca midt på broen. Som vi ser - det er tross alt nesten 80 meter ned til elven Avon. Det victorianske underskjørtet må ha vært effektivt!
Men - hva med broen?
We'll cross that bridge when we get there, som de sier på de kanter. Alt til sin tid.
Kan Historielæreren skrive en episode uten å nevne Brunel?
Svaret er nok som regel nei.
I denne episoden skal Historielæreren imidlertid besøke et byggverk som skaperen selv, altså Brunel, aldri fikk oppleve i fullført stand!
Allerede midt på 1700-tallet oppsto ideen om å bygge en bro over den mektige kløften der, den i tidligere episoder omtalte elven, Avon skiller bydelen Clifton i Bristol fra Leigh Woods i Somerset. (Tillat at Historielæreren her iler til med å nevne suksessforfatteren Jeffrey Archers lesverdige bokserie fra nettopp Clifton og Bristol: The Clifton Chronicles! Lett, men spennede lesning.)
Brobyggingsprosjektet ble av forskjellige grunner avbrutt og trakk i langdrag. Ett av avbruddene skyltes de heftige Bristol Riots i 1831. Brunel selv ble hanket inn som en slags reservepoliti under opptøyene. Først i 1864, fem år etter Isambard Kingdom Brunels død, sto den ikoniske praktkonstruksjonen ferdig: The Clifton Suspension Bridge.
Den store utfordringen for alle broforslagene hadde vært høyden. Admiralitetet satte som standardkrav at alle broer måtte gi en fri seilingshøyde på minst 30m, av hensyn til de høymastede krigsskipene. Dette kravet førte til at interessen vendte seg mot den allerede naturlig dype kløften mellom Clifton og Leigh Woods. Men - denne dybden ga også ingeniørmessige og økonomiske utfordringer.
Broingeniøren William Bridges (sic!) forslag fra 1793: Fabrikker og lagerbygninger skulle utgjøre en del av broen og således bidra til finansieringen av det omfattende prosjektet. Bridges var vel også inspirert av den gamle tradisjonen med å ha bebyggelse på broene.
Brunels broforslag vant en utlyst konkurranse i 1831. Brunel ville bruke jern, mens de fleste av de tidligere utkastene hadde vært steinkonstruksjoner. Selveste far sjøl, Marc Isambard Brunel skal ha vært skeptisk og tvilte på sønnens lange brospenn! Brunel ignorerte farens innsigelser og ga broen et spenn på hele 215 meter (broens totale lengde er 412 meter).
Få byggverk har en slik symboleffekt som denne broen har for Bristol. Derfor går den igjen i utallige sammenhenger. Dristige jagerflypiloter har trosset trusler om krasse forføyninger og flydd under brospennet (også med fatale konsekvenser). Den majestetiske Concorden fløy lavt over broen på sin avskjedstur i 2003. I 1979 fant det første strikkhoppet i moderne tid sted her fra broen. Og - i 2012 ble broen brukt som vekslingsområde for stafetten for å bringe den olympiske ild til London.
26. november 2003: den siste Concorde som var i luften fløy en "æresrunde" over broen, før den landet for siste gang på Filton Airfield i Bristol. (Se majesteten lande for aller siste gang her.)
Broen sett fra veien langs elven i bunnen av kløften.
... og sett fra høyden ved Clifton Observatory.
Her er broen sett fra andre siden og vi ser observatoriet på høyden til venstre.
Broen er ordinær trafikkåre for biler, men med bompenger.
Mellom 1974 og 1993 hoppet 127 mennesker i døden fra broen. Etter at det ble montert sikkerhetsgjerder på broen er selvmordstallet halvert, til ca 4 pr år. Disse skiltene henger på begge sider av broen.
På Bristol-siden av Avon ser vi bydelene Clifton og Hotwells, med bykjernen i bakgrunnen. Legg spesielt merke til de store røde teglbygningene øverst til høyre. Det er de gamle tobakkslagrene fra den tiden Bristol blomstret og tjente formuer på de tre store syndene: Slaver, Tobakk og Sherry! "Einkvar har sitt å verte namngjeten av...", sa Gunnar frå Lidarende.
Stemningsbilde fra bydelen Clifton: slik skal en hekk klippes!
Litt nord for den berømte Clifton-broen ligger et fascinerende område: The Downs. Her krysset den romerske veien fra Bath til Sea Mills. I Bristols storhetstid som sjøfartsby ble det fasjonabelt for skipsrederne å bygge hus her oppe, siden de derfra kunne se når båtene deres kom seilende opp Avon, på vei til Bristol harbour. I dag er dette et svært og åpent rekreasjonsområde for Bristols befolkning. Her ligger også verdens 5. eldste dyrehage, Bristol Zoo Gardens, åpnet i 1836.
En tur over The Downs gir Historielæreren assosiasjoner til Ekebergsletta i Oslo, bare i mye større målestokk. For - utrolig nok - The Downs har sin egen fotball-liga, helt uavhengig av det britiske seriesystemet! Denne ligaen har fire divisjoner og skiller seg altså ut fra tradisjonelle fotballserier ved at alle kampene går på samme sted, slettene på høyden nord for Bristol!
På The Downs er det lite duer å se. Dette skyldes at det her har blitt drevet med trening av vandrefalker i uminnelige tider. Vi snakker om verdens raskeste rovfugl - de kan komme opp i godt over 200 km/t. I 1990 ble et eget verneprogram satt i gang, og i dag kan entusiastiske ornitologer nyte synet av disse fuglene i flukt.
En av de flotte gamle rederhusene på The Downs. (Er det en vandrefalk Historielæreren uforvarende har fått med på bildet?)
For å komme fra hovedveien som går langs elven i bunnen av kløften og opp til The Downs på høyden over, må vi kjøre opp Bridge Valley Road.
DET, kjære leser, er en vei med en plass i verdenshistorien!
DET, kjære leser, er en vei med en plass i verdenshistorien!
I 1802 flyttet en 46 år gammel skotsk veiingeniør til Bristol. Der skrev han en to avhandlinger som ble lagt frem for parlamentet i London: "Remarks on the Present System of Road-Making and Practical Essay on the Scientific Repair and Preservation of Roads". Mannen het John Loudon McAdam. Gjennom sin stilling som General Surveyor of Bristol Roads skulle McAdam få en plass i verdenshistorien.
Veiingeniørens hovedtese var: veier må heves opp fra landskapet omkring og de må funderes av flere systematisk lagte lag av stein og grus. Veibanen måtte også bues og doseres for å sikre avrenning av nedbør. Gjennomføringen av McAdams ideer regnes som det største fremskrittet i veikonstruksjon siden romertidens veinett ble anlagt. (Om bredden på en romersk vei - se forøvrig her!)
Maleri av Carl Rakeman: "Construction of a Macadam Road, Boonsbrough Turnpike Road, between Hagerstown and Boonsboro, Maryland" (1823)
På engelsk brukes begrepet macadamisation, etter John McAdam (på norsk: makadamisering). Ordet tarmac er også en avledning av hans navn: "tar-penetration macadam".
Bridge Valley Road i Bristol er den første offentlige veien i historien som ble anlagt etter McAdams prisipper, altså makadamisert!
Denne episoden avsluttes med noen stemningsbilder fra Bristol:
Historielæreren falt for denne gamle bussen! I dag i tjeneste som "Wedding Bus"
Er det mer å se i Bristol?
Svar: JA!
Stay tuned!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar