Øst i byen ligger Bristol Castle, i det som i dag heter Castle Park. Belliggenheten var strategisk gunstig, mellom elvene Avon og Frome. Dermed var det også lettere å lede elvevannet inn i vollgravene rundt borgen. Allerede under Wilhelm Erobreren ble det bygget et fort i Bristol. Borgen er omtalt første gang i 1088.
På slutten av 1200-tallet var festningen sentral i Edward Is erobring av Wales. Så kom mange år med forfall, før borgerkrigen brøt ut i 1642. Byen tok opprinnelig parlamentet og Cromwells parti mot royalistene og kong Charles I. I løpet av krigen skiftet herredømmet over borgen og Cromwell ga til slutt ordre om at Bristol Castle skulle ødelegges. Etter denne ødeleggelsen i 1656 var det lite igjen av den opprinnelige borgen.
I moderne tid ble området bygget ut og ble byens viktigste handelsområde. Så kom andre verdenskrig og den i tidligere episoder omtalte Bristol Blitz. Rundt 500 butikker og historiske bygninger ble de tyske bombenes rov. I dag er hele området et moderne shoppingkompleks som kan få et hvilket som helst kredittkort til å dirre av fryd.
Castle Park i dag.
Til venstre elven Avon. Til høyre i bildet gikk elven Frome, men den går under bakken i dag. Helt til høyre i bildet begynner det store shoppingområdet Broadmead, med gågater og store varehus.
... og sett fra elven Avon.
Det lille som står igjen i dag er ruinene av St Peter's Church, opprinnelig fra 1100-tallet.
St Peter's Church er antageligvis Bristols eldste kirke. Under blitzen i 1940 ble kirken helt utbombet ("gutted") og bare skallet sto igjen.
St Peter's Church etter bomberegnet.
Her følger tre bilder som viser området rundt Castle Park. Det er Bristol Bridge vi ser i forgrunnen.
Bristol Bridge, 1902.
Bristol Bridge ca 1930. St Peter's Church på høyden over elven til høyre i bildet. Legg merke til den tette bebyggelsen langs elven og rundt kirken.
Bilde fra 1946: hele det gamle tettbebygde området er jevnet med jorden. Bare skallet av kirken står igjen.
Bristol valgte å la kirkeruinene stå som de var og dermed gjøre kirken til et minnesmerke over Blitzen. Mellom 24. november 1940 og 11. april 1941 opplevde byen seks massive bombeangrep. Det siste bombetoktet over byen var 15. mai 1944. Nesten 1 300 mistet livet. Omtrent like mange ble alvorlig skadet. Ca 90 000 hus/bygninger ble ødelagt. (Om bakgrunnen for at Bristol ble så hardt angrepet, se her.)
Etter å ha besøkt ruinene av St Peter's Church og sett Castle Park forviller Historielæreren seg inn i det kolossale shoppingkomplekset Broadmead. Tanken var vel å supplere garderoben og samtidig fornye vandringsskoene.
Men - Plutselig snubler Historielæreren over noe helt annet!
For, hva finner han på husveggen midt i handlestrøket og gågaten? I sannhet et skifte fra børs til katedral!
Her bodde altså selveste John Wesley!
John Wesley regnes som grunnleggeren av trossamfunnet Metodistene. I dag regner en med at det er ca 80 millioner metodister i verden. Det er også en klar sammenheng mellom Wesley og den senere pinsebevegelsen. Selv om Wesley opprinnelig var ordinert prest i den anglikanske kirken, ble forholdet etterhvert anstrengt. Metodistene anklaget kirken for ikke å gjøre nok for de svake og utstøtte i samfunnet.
Her snublet altså Historielæreren over verdens eldste metodist-kapell, bygget i 1739! (Og han innrømmer at dette var helt tilfeldig - dette var ikke med i forhånds-researchen.)
Når så Historielæreren så ettertrykkelig har havnet i det sakrale hjørnet er det bare rett og rimelig at veien legges til Bristol Cathedral. Vandrer vi fra havneområdet og opp gjennom Cabbot, mot rådhuset og den flotte parken College Green, passerer vi denne fornemme bygningen. Dette er Bristol Cathedral Choir School, grunnlagt i 1140, som en del av Bristol Abbey.
Ryktene vil ha det til at den verdenskjente grafitti-kunstneren som er kjent under pseudonymet Banksy skal ha vært elev ved denne skolen (og at han heter Robin Gunningham). Historielæreren vil komme tilbake til Banksy senere.
Bristol Cathedral Choir School. Var det her Banksy gikk?
Passerer vi gjennom gamle St Augustine's Abbey...
... kommer vi ut på College Green, en slags "Rådhusparken". Dette var opprinnelig gravlund for munkene i St Augistine's. Kirken ble anglikansk katedral i 1542, to år etter at klosteret hadde blitt tvunget til å underkaste seg Henrik VIII. Teltet til høyre er et ledd i de omfattende graduation ceremonies som universitetene avholder i juli hvert år. I England er det vanlig å bruke slike monumentalbygg til høytidelige seremonier for å markere uteksaminering ev årets kull. Historielæreren opplevde det samme i Liverpool Cathedral i fjor sommer. Det er mulig humanetikerne er litt mindre på hugget (og har mer respekt for tradisjon og kultur) på øyriket enn her hjemme?
Bristol Cathedral har en byggehistorikk som strekker seg over 700 år. De eldste delene er i romansk (i England ofte kalt normannisk) stil. I høymiddelalderen kom gotiske innslag og på 1800-tallet tilføres nygotikken.
Se hva vi finner på veggen inne o katedralen! Et stykke kirkehistorie: "In this cathedral on 12 March 1994 Barry Rogerson Bishop of Bristol ordained the first women as priests in the Church of England".
Leseren vil kanskje tenke at dette var vel sent, sammenlignet med f.eks. Norge. Ingrid Bjerkås ble jo ordinert i 1961. Mer oppsiktsvekkende er det da kanskje at det i Bristol denne dagen dreide seg om hele 32 stykker på en gang! Siden ordinasjonen skjedde alfabetisk så regnes Angela Berners-Wilson som den første ordinerte kvinnelige presten i C of E. (Tenk: hvis hun hadde droppet bindestreken, så ville nok Wilson aldri fått den samme plassen i historiebøkene!)
Leseren vil kanskje tenke at dette var vel sent, sammenlignet med f.eks. Norge. Ingrid Bjerkås ble jo ordinert i 1961. Mer oppsiktsvekkende er det da kanskje at det i Bristol denne dagen dreide seg om hele 32 stykker på en gang! Siden ordinasjonen skjedde alfabetisk så regnes Angela Berners-Wilson som den første ordinerte kvinnelige presten i C of E. (Tenk: hvis hun hadde droppet bindestreken, så ville nok Wilson aldri fått den samme plassen i historiebøkene!)
Glassmaleriene reflekterer storheter i britisk sjøfartshistorie: Drake og Nelson.
Men så hopper vi i tid: Air Wardens fra andre verdenskrig (over) og St John Ambulance Service (under)
Historielærerens Bristol-besøk nærmer seg slutten. I neste og siste episode vil Historielæreren prøve seg som festivaldeltaker!
Stay tuned!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar