Historielærerens sommerekskursjon- Del 7: Historielæreren blir festivalgjenger!

I et gammelt havneskur på havna i Bristol ligger museet M Shed, eller "Skur M" om du vil. Her kan besøkende få et innblikk i Bristols historie, med spesiell vekt på byens rolle i slavehandelen. Museet er en del av et svært så levende havneområde. Her er kraner, tog og veteranbåter. Og det er i bruk!

En tur langs havnen med et vaskekte damptog hører med.

Bristol Harbour Railway er Storbritannias eneste gjenlevende dampdrevne havnejernbane.

Lokomotivet er selvsagt bygget i Bristol, bygget av Peckett and Sons i 1937.

Inne i M Shed finner Historielæreren en annen doning som er bygget i Bristol: en "Bristol Lodekka". Denne double decker-bussen ble produsert av Bristol Commercial Vehicles i  over 5.200 eksemplarer mellom 1949 og 1968.

 En Lodekka i sine glansdager.

Nok om museer!

Historielæreren har jo lovet sine lesere noe annet i denne siste episoden fra Bristol. Har han ikke lovet festivaldeltakelse? Skal han ikke demonstrere moderniseringsvillighet, endringskompetanse og kulturelt mangfold? 

Hver sommer, i slutten av juli, arrangeres Bristol Harbour Festival. Dette er som å slå sammen Lillehammer-OL med 17. mai på Karl Johan og deretter sette det på speed! Historielæreren har aldri opplevd maken til folkefest. 

Et sted mellom 200 000 og 300 000 mennesker som vrimler rundt i sentrum og havneområdet hele helgen. Alle parkene og plassene omgjort til konsertarenaer. 

Og: mat og drikke. 

Masse mat og enda mer drikke!

Politiet i Bristol hadde tydeligvis god trening: de holdt menneskemengden i konstant bevegelse! En jevn strøm som flyter rundt hele tiden. De ville ikke ha noen propper som kunne forårsake panikksituasjoner.

Den berømte gangbrua i indre havn ble "enveisgått".

BBC er selvsagt til stede med fyldig dekning!

4 halvlitere for 50,- kroner! Det skulle bli noe sånt som 25 kroner literen. Under Tall Ships Race i Bergen i sommer tok de kr 272,- pr liter for ølet!

Queen Square: Her var det "voksen-musikk" fra scenen. Og rundt hele parken var det mat og drikke.

Øl-teltet.

Et solid politioppbud sørget for å luke ut ubehageligheter.

"Prima vare - Sekunda ikke!" het det i gamle dager. Det må vel være noe slikt de prøver å kommunisere her også?

I College Green-parken var det mer familie-show og underholdning for barna. City Hall i bakgrunnen.

... og nede på havnen gikk festen(e) sin gang, der også.

OBS: lav bro! Ligg lavt!

Dette har de gjort før!

Kvelden avsluttes med et hei dundrende fyrverkeri.

Historielæreren anbefaler et besøk i Bristol under Harbour Festival! Det er noe man ikke glemmer så lett.

Bristol er litt av en kulturby, i mange betydninger av ordet. Her er det gamle og anerkjente teateret Old Vic, med en teaterutdanning som har en lang liste av kjente skuespillere på samvittigheten, f.eks. oscarvinnerne Daniel Day-Lewis og Jeremy Irons og kjente film- og TV-skuespillere som Gene Wilder, Miranda Richardson , Pete Postlethwaite og Tom Pigott-Smith. 

Mye større enn Old Vic er Bristol Hippodrome, åpnet i 1912 og fremdeles et av landets største teatre, med nesten 2 000 sitteplasser. Her kommer de store oppsetningene fra West End på turne. I Bristol liker de imidlertid aller best å snakke om en 14 år gammel "local lad" som startet sin karriere her i 1918. Han het Archibald "Archie" Leach, men alle med litt filmhistorisk interesse kjenner ham under et helt annet navn!

Byen har imidlertid også fått et rykte som litt av en kult-by hva andre kunstformer angår. I forrige episode dukket navnet Robin Gunningham opp. Det hevdes at dette er den myteomspundne kunstneren som er verdenskjent under pseudonymet Banksy. En tur oppover hovedgaten Park Street i Bristol bringer oss til et av hans kjente verk:

Dessverre er verket utsatt for hærverk. Originalen, uten blåmalingen kan ses her.

 Tvers over gaten for denne veggen har huseieren tydeligvis sett seg lei på all oppmerksomheten som er blitt naboen til del:

  Det ser ut til at også andre kunstnere er blitt inspirert?

Med dette kunstneriske innslaget forbereder Historielæreren seg på å forlate Bristol og begi seg av gårde til nye oppdagelser i nabolandet Wales. Det er selvsagt mye mer som burde vært utforsket her. Særlig skulle Historielæreren fordypet seg mer i "de tre syndene" som har gjort Bristols historie så rik og betydningsfull: slaveriet, tobakken og sherryen.

I dag går debatten omkring historien. Kjente kunstnere har nektet å opptre i byens storstue, Colston Hall, oppkalt etter byens store sønn og velgjører, Edward Colston. Mesteparten av den store formuen kom fra slavehandel og slavetransport.

Problemstillingen er interessant. Hadde ikke Thomas Jefferson slaver? Hva med entrepenørselskapene som tjente gode penger på byggeoppdrag for tyskerne i Norge under okkupasjonen? Skulle vi avstå fra å bruke i dag veier og anlegg som vi vet ble bygget av krigsfanger her i landet under krigen?

History matters!